PDA

Se full versjon : En bratt morgen som skiftet ham



Filipine
12 May 2010, 12:11
Jeg har ligget hele natten og lyttet til pusten deres. Ligget litt på ank over hosten deres, som jeg håper ikke blir noe verre. Snudd meg tusen ganger for å finne en god stilling, men blitt overmannet av alle tankene mine. Inne i hodet mitt forsøker jeg å skrive liste etter liste, i forsøk på å rydde i tankekaoset. En gang ut på morgenkvisten finner jeg endelig roen, og sovner like etter at jeg så på klokken som har passert fire.

Dermed er jeg knust av søvnmangel når den automatiske vekkerklokken slår seg på rundt 0545, personifisert i en utrolig selskapssyk femåring.

Jeg forsøker alle triks for at han skal være stille litt til; en ting er at jeg er trett, men jeg vet at det vil den andre femåringen også være, om hun blir bråvekket nå. Jeg begynner med lirking og luring, og tror jeg kan lure ham til å sovne under dynen min. Når det ikke nytter er jeg raskt over på hvesende trusler. Det blir fort ugreit, og snart hikster han mot meg at jeg er verdens dummeste mamma, og vips, så er søsteren våken også.

Jeg slår motvillig dynen til side og trår ut på det kalde gulvet. Helt klart med feil ben. Dagen blir ikke bedre av at det er sne på takene igjen. Mai, altså....

På badet hører jeg allerede opptakten til søskenkrangel og jeg kjenner kjevene stramme seg. Jeg er ikke i humør til å være langhalset. Så jeg bestemmer meg for å bare la dem holde på. Se hvor langt de trekker det.

Selvfølgelig ender det i katastrofe. De kommer dundrende ut døren på samme tid; oppløst i tårer og med håret rett til værs. Han med noen lyse hårtuster i håden. Jeg vet utmerket godt hvor de kommer fra; hårlengden passer mistenkelig godt til søsterens.

Jeg brøler. Om det er slik de vil ha det; greit for meg.

- Jeg vil ikke forholde meg til folk som ikke kan snakke på en skikkelig måte, formelig skriker jeg. Og hører selv hvor lite troverdig det er.

Det ender i et inferno av tårer og dører som slamres. Alle føler seg like urettferdig behandlet, og alle har rett. Her gikk vi i samme fellen hele bunten.

Men jeg er den voksne. Så jeg trekker pusten. Mobiliserer alt jeg har av ansvarsfølelse og går inn i stuen. Vet hva jeg må gjøre; dette er råd selv Jonas Gahr Støhre ville ha betalt dyrt for i sine fredsforhandlingsforsøk.

Først av alt vet jeg at begge må kjølne litt. Så i full fart finner jeg piknik-teppet, en kurv med bringebær fra kjøleskapet, en halv pakke med bokstavkjeks, og kjører tre krus med melk i mikroen. Hurtigkakao er ikke min favoritt, men duger for de to i verdenskrigmodus.

Den ene har gjemt seg under lakenet i foreldresengen. I ren strutsestil føler hun seg usynlig, men den store klumpen på lakenet er vanskelig å overse. I alle fall når en hører de ynkelige hulkene i tillegg. Den andre ligger på badegulvet, og kjefter for seg selv. Jeg hører ham godt. Jeg tar en under hver arm og bærer dem inn. De blir helt, helt stille. Og selv om de fremdeles nekter å snakke, så nikker de når jeg spør om det er noen som vil være med på en onsdagspiknik.

Først bare nipper vi litt til bærene. Det tar ikke lang tid før stemningen snur, og snart kappes de om å fortelle varianter av tomat- og ketchupvitser. Først når tårene har størknet på kinnene deres forsøker jeg å snakke om hvor vanskelig jeg synes det er å være mamma til begge to når de krangler seg i mellom .

De ser på meg, alvorlige nå. Og så klynger de seg til meg fra hver sin side, og overøser meg med kyss og klemmer og vakre ord.

- Husk, mamma: Han er den eneste broren jeg har. Jeg trenger ham, men jeg HAR lov å være sint også, sier Glede.

Når vi endelig kommer oss ut av huset er vi fnisete og glade og verdens beste venner. Det har noe for seg å stå opp tidlig.

siemens
12 May 2010, 12:16
Du skriver så tårene triller, det er som å være flue på veggen.

Om Støhre trenger en rådgiver vet jeg hvem han skal ringe.

Lenore
12 May 2010, 12:17
:gliser2:For en søt historie

Madison
12 May 2010, 12:21
Du skriver så tårene triller, det er som å være flue på veggen.

Om Støhre trenger en rådgiver vet jeg hvem han skal ringe.

Signerer. Fine dere.

Ningamor
12 May 2010, 12:25
Du skriver så tårene triller, det er som å være flue på veggen.

Om Støhre trenger en rådgiver vet jeg hvem han skal ringe.

Fantastisk og inspirerende! :supermod:

ohelene
12 May 2010, 12:32
Eg har lyst til å vere barn i heimen din Filipine! Og eg kjøper boka når du gir ut tekstane dine!!

Du overgår forresten Juul for min del ;)

Purra
12 May 2010, 14:36
Du skriver så tårene triller, det er som å være flue på veggen.

Om Støhre trenger en rådgiver vet jeg hvem han skal ringe.

Signerer!
Og piknik en onsdagmorgen i stuen må da være toppen av lykke

Akershus36
12 May 2010, 15:16
Tusen takk for at du delte!
Tårene trillar her hjå meg fordi det er godt å lesa at det går an å vera so irrasjonell mamma samstundes som du heilt tydeleg ser dei og løyser krig på so fint vis!

At det går an å snu dagane på det viset er fantastisk!

Serendipity
12 May 2010, 17:09
Tusen takk for at du delte!
Tårene trillar her hjå meg fordi det er godt å lesa at det går an å vera so irrasjonell mamma samstundes som du heilt tydeleg ser dei og løyser krig på so fint vis!

At det går an å snu dagane på det viset er fantastisk!
:nikker:

:hjertebank:

meloni
12 May 2010, 17:54
Du inspirerer, Filipine, som vanlig :blome:

creemy
12 May 2010, 18:11
:hjertebank:

Stratos
12 May 2010, 18:56
Som å være flue på veggen, ja. Utrolig inspirerende og vakkert fortalt :firehjerter:

Heliose
12 May 2010, 19:59
Enig med alle de foregående innleggene. Skal prøve å huske på denne historien neste gang alt låser seg.

Cleopatra
12 May 2010, 20:05
:bankehjerte:

Lubelillen
12 May 2010, 20:09
Ååå. Så godt gjort! :firehjerter:

Pelly
12 May 2010, 21:08
Eg har lyst til å vere barn i heimen din Filipine! Og eg kjøper boka når du gir ut tekstane dine!!

Du overgår forresten Juul for min del ;)
Signerer! :hjerteballong:

Augusta
12 May 2010, 21:15
Tusen takk for at du delte!
Tårene trillar her hjå meg fordi det er godt å lesa at det går an å vera so irrasjonell mamma samstundes som du heilt tydeleg ser dei og løyser krig på so fint vis!

At det går an å snu dagane på det viset er fantastisk!

Helt enig i dette!

Kjempebra skrevet :)

Marit
12 May 2010, 21:15
En flott liten historie. Jeg har så absolutt noe å lære av deg!

kjersti
12 May 2010, 21:39
Takk for fin historie! Jeg skal huske piknikkurven en gang når vi står og brøler til hverandre her i heimen.

Spirello
12 May 2010, 23:04
Herlig historie, og så utrolig godt du skriver! Takk for at du deler!

Moder'n
19 May 2010, 14:20
Dytter på denne, jeg. Syns flere kan lese dette. :)

Nydelig skrevet og en inspirerende historie, Filipine. Jeg kjenner meg så godt igjen. Noen ganger må man bare innse hvem det er som kan endre en vanskelig og dårlig situasjon. :firehjerter: Hos oss har det å bestille takeaway - gjerne med dessert ;) - en tilsvarende virkning.

Kickie
24 Aug 2010, 11:20
Tusen takk for at du delte!
Tårene trillar her hjå meg fordi det er godt å lesa at det går an å vera so irrasjonell mamma samstundes som du heilt tydeleg ser dei og løyser krig på so fint vis!

At det går an å snu dagane på det viset er fantastisk!

Så fantastisk skrevet.
Dette skal jeg ta med meg videre til lille R blir stor :)

selvstendig
24 Aug 2010, 15:16
Dytter på denne, jeg. Syns flere kan lese dette. :)
...


Takk for at du gjorde akkurat det, Moder'n! :)

Da jeg leste HI tenke jeg umiddelbart på et et ord fra Salomos Ordspråk i Bibelen: "Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide. " Og vrede avler vrede, mildhet og kjærlighet avler mildhet og kjærlighet.. Barn har kortest vei mellom ... :stryke: