PDA

Se full versjon : Amming ved leggetid



Blanche
20 May 2010, 22:44
Godjenta mi (2 år og 2 mnd) sovner ved puppen hver kveld, og på dagtid i helgene. Og på natta når hun våkner. Hun sovner ikke på annen måte hjemme, men i barnehagen sovner hun i vogna.

Jeg ønsker veldig sterkt å få til en annen måte å sovne på. Kveldstid er det viktigste og natt. Dagsovingen blir sikkert ferdig etter sommeren en gang.

Jeg har lest no-cry-sleep solution. Og har gjort noen små forsøk. Men det som skjer er at hun bare overtrøtt og gråter og gråter da. Jeg klarer ikke å høre på det, så da ammer jeg heller helt til hun sovner.

Ja innerst inne ønsker jeg å avslutte ammingen også, og ser for meg at det blir lettere når hun sovner uten pupp.

Hvordan klarte dere å hjelpe barnet ditt fra å sovne ved puppen til og sove på annen måte? Hvordan reagerte barnet?

hurramegrundt
20 May 2010, 22:53
Her var det mannen som overtok leggingen... Og da begynte vi å legge gutta sammen. Tok et par timer første kvelden, men overraskende lite gråting. Da var Knert 15 måneder og hadde blitt ammet i søvn/halvsøvne hver kveld med en håndfull unntak. Glad for at mannen tok det, jeg så ingen vei ut.

Blanche
21 May 2010, 11:45
Her var det mannen som overtok leggingen... Og da begynte vi å legge gutta sammen. Tok et par timer første kvelden, men overraskende lite gråting. Da var Knert 15 måneder og hadde blitt ammet i søvn/halvsøvne hver kveld med en håndfull unntak. Glad for at mannen tok det, jeg så ingen vei ut.
Det høres ut som det gikk veldig fint for dere. Problemet her er at det er mer enn bare litt gråt. Jeg tenker at det er kanskje på grunn av vanen hun gråter. Men det kan jo være at hun har behov for det også? VAnskelig å vite. Og vanskelig å høre på. Vi har prøvd både jeg og pappaen.

Jeg har veldig veldig lyst å slutte med dette nå, og har vært det en stund.

hurramegrundt
21 May 2010, 12:28
Det høres ut som det gikk veldig fint for dere. Problemet her er at det er mer enn bare litt gråt. Jeg tenker at det er kanskje på grunn av vanen hun gråter. Men det kan jo være at hun har behov for det også? VAnskelig å vite. Og vanskelig å høre på. Vi har prøvd både jeg og pappaen.

Jeg har veldig veldig lyst å slutte med dette nå, og har vært det en stund.

Hos oss hadde pappaen allerede vært og roet ham minst en gang i løpet av natten i mange måneder, så han hadde jo noen triks inne.

Klassisk råd: kan du gå ut når pappaen legger? Forklare at sånn er det nå, og det er ingen andre muligheter? Knert er jo like stor nå, og når vi må gjøre upopulære endringer så er det viktig for oss at vi har en plan og gjennomfører den uansett, Knert tar jo ikke skade av å protestere på ting han ikke liker så lenge en av oss jo faktisk er der sammen med ham. Men da må vi voksne tro på det selv. Og så går det seg jo nesten alltid til veldig fort og greit, og gjør det ikke det, må man tenke på å endre kursen enda litt.

Vi har sittet inne hos dem til de sovna til nå, men Knert er seig (han sover muligens litt mye på dagen), så særlig pappaen har hatt stort behov for å komme seg ut av rommet. Så nå har vi begynt å sitte utenfor døra etter en viss tid, og det synes IKKE Knert var greit. For et par netter med hver av oss. Men vi satt jo der, halvannen meter unna der vi har sittet de siste månedene, og snakket med ham, og lot ham få protestere. Og lot ham få kos når han ville ha det. Nå går det som en drøm, i går kunne jeg tilogmed bevege meg litt rundt utenfor rommet før han sovnet. Sikkert ikke den beste sammenlikningen, men poenget er at endringer lar seg gjøre, og barna har det ikke dårlig fordi om de ikke alltid er enige i endringene. De må jo få si i fra, men vi voksne er ansvarlige for å styre utviklingen til noe alle kan leve godt med. Om du synes endringer er tunge fordi du ikke klarer å høre på gråtingen når du jo faktisk har puppen der (og det skjønner jeg, altså!), så lar du pappaen ta den runden. Men da må kanskje du ut og la de få finne ut av det demimellom. Jeg satt og sippet, jeg, første gangen pappaen tok det, selv om det var lite gråt fra Knert. Det var absolutt ikke noe moro. Men det ble bra.

Blanche
22 May 2010, 14:46
Hos oss hadde pappaen allerede vært og roet ham minst en gang i løpet av natten i mange måneder, så han hadde jo noen triks inne.

Klassisk råd: kan du gå ut når pappaen legger? Forklare at sånn er det nå, og det er ingen andre muligheter? Knert er jo like stor nå, og når vi må gjøre upopulære endringer så er det viktig for oss at vi har en plan og gjennomfører den uansett, Knert tar jo ikke skade av å protestere på ting han ikke liker så lenge en av oss jo faktisk er der sammen med ham. Men da må vi voksne tro på det selv. Og så går det seg jo nesten alltid til veldig fort og greit, og gjør det ikke det, må man tenke på å endre kursen enda litt.

Vi har sittet inne hos dem til de sovna til nå, men Knert er seig (han sover muligens litt mye på dagen), så særlig pappaen har hatt stort behov for å komme seg ut av rommet. Så nå har vi begynt å sitte utenfor døra etter en viss tid, og det synes IKKE Knert var greit. For et par netter med hver av oss. Men vi satt jo der, halvannen meter unna der vi har sittet de siste månedene, og snakket med ham, og lot ham få protestere. Og lot ham få kos når han ville ha det. Nå går det som en drøm, i går kunne jeg tilogmed bevege meg litt rundt utenfor rommet før han sovnet. Sikkert ikke den beste sammenlikningen, men poenget er at endringer lar seg gjøre, og barna har det ikke dårlig fordi om de ikke alltid er enige i endringene. De må jo få si i fra, men vi voksne er ansvarlige for å styre utviklingen til noe alle kan leve godt med. Om du synes endringer er tunge fordi du ikke klarer å høre på gråtingen når du jo faktisk har puppen der (og det skjønner jeg, altså!), så lar du pappaen ta den runden. Men da må kanskje du ut og la de få finne ut av det demimellom. Jeg satt og sippet, jeg, første gangen pappaen tok det, selv om det var lite gråt fra Knert. Det var absolutt ikke noe moro. Men det ble bra.
Jeg er så enig med det du sier om at vi voskne har ansvaret med å styre ting slik at alle har det bra. Men jeg syns det er vanskelig.

Angående det å gå ut, så har vi prøvd det. Men det ble ganske traumatisk for alle parter. Godjenta gråt og gråt og gråt. Pappaen ringte til meg og jeg kom hjem til en veldig trist jente. Det føltes veldig ekkelt altså.

Det er riktignok lenge siden vi prøvde nå, men det satt en sånn støkk i oss. På kvelden og når hun er trett så er det bare jeg som duger. Jeg føler ikke at hun har endret seg sånn på det. Pappaen var hjemme med henne i 3 mnd, og det var ikke enkelt å få henne til å sovne på dagtid. :(

Jeg syns det høres ut på andre som at det blir litt gråt, og det tenker jeg at jeg kan takle. Hos oss blir det mye. Men nå har vi ikke akkurat kvantifisert hva litt og mye er, så kanskje det ikke er så ulikt?

Balansegangen er kjempevanskelig . Jeg blir snart sur og kanskje bitter av å aldri kunne gå ut på kveldstid (for hun våkner gjerne mange ganger hver kveld og det er fortsatt bare jeg som duger), men samtigidg ønsker jeg ikke en traumatisk overgang fra å sovne ved puppen. Det er sikkert tydelig at jeg er førstegangsmamma, når en har flere barn så har en kanskje litt mer roen og erfaring på dette?

Helst ønsker jeg at noen fornuftige mennesker skal bestemme for meg, for jeg vingler sånn selv. Noen som føler seg kallet :fnis: , hurramegrundt?

Stratos
22 May 2010, 15:35
Jeg skjønner deg så godt :klemse: Jeg ammet Lillestratos i søvn lenge. Vi forsøkte noen at jeg gikk ut om kvelden, slik at faren kunne legge, men han gråt så voldsomt at han ble helt krakilsk. Da han var like gammel som jenta di er nå, reiste jeg på kurs i to netter, og på forhånd forklarte vi om og om igjen hva som skulle skje. Jeg lagde en tegneserie der jeg tok buss, han var i barnehagen, faren hentet, faren og Lillestratos spiste, var på badet, og til slutt i senga. Dette tror jeg virket fint, for da kunne sambo og Lillestratos lese i den når jeg var borte også, og snakke om at jeg kom hjem etter det og det (hadde tegnet at jeg kom hjem på slutten). Han gråt en del første kvelden, men andre kvelden allerede gikk det veldig fint :nikker:

Jeg ammer Stratosjenta i søvn nå, og hun er 9 måneder. Tenker mange ganger at vi sikkert burde gjort en større innsats nå for at faren også kan legge, men vi er litt late :sparke:

Snuppegulle
22 May 2010, 15:55
Vi har samme greia her, men med synging.. jeg synger og synger og synger om kvelden, og går jeg blir hun rabiat. Men jeg har begynt å forberede veldig. Når mamma sånn og sånn så skal mamma gå og du skal sove. Jeg forbereder til det uendelige. Og det virker. Men tror nok ammingen er verre å gi slipp på.

Blanche
23 May 2010, 15:24
Jeg skjønner deg så godt :klemse: Jeg ammet Lillestratos i søvn lenge. Vi forsøkte noen at jeg gikk ut om kvelden, slik at faren kunne legge, men han gråt så voldsomt at han ble helt krakilsk. Da han var like gammel som jenta di er nå, reiste jeg på kurs i to netter, og på forhånd forklarte vi om og om igjen hva som skulle skje. Jeg lagde en tegneserie der jeg tok buss, han var i barnehagen, faren hentet, faren og Lillestratos spiste, var på badet, og til slutt i senga. Dette tror jeg virket fint, for da kunne sambo og Lillestratos lese i den når jeg var borte også, og snakke om at jeg kom hjem etter det og det (hadde tegnet at jeg kom hjem på slutten). Han gråt en del første kvelden, men andre kvelden allerede gikk det veldig fint :nikker:

Jeg ammer Stratosjenta i søvn nå, og hun er 9 måneder. Tenker mange ganger at vi sikkert burde gjort en større innsats nå for at faren også kan legge, men vi er litt late :sparke:
God idé med tegneserie, det skal vi prøve når vi våger oss på noe sånt igjen. Du vet jo hva det går i siden det er barn nr2, og har kanskje mer roen på dette nå? Så lenge dere er fornøyde nå er det jo bra.


Vi har samme greia her, men med synging.. jeg synger og synger og synger om kvelden, og går jeg blir hun rabiat. Men jeg har begynt å forberede veldig. Når mamma sånn og sånn så skal mamma gå og du skal sove. Jeg forbereder til det uendelige. Og det virker. Men tror nok ammingen er verre å gi slipp på.
Så bra at det virker med forberedelsene. Ja, jeg tror det er vanskelig å få slutt på den kveldsammingen. Når hun blir trett så føler jeg at forberedelsene er glemt.

minamor
23 May 2010, 19:15
Har ingen gode råd, annet enn tålmodighet.
Jeg amme-legger hver kveld og gutten er snart tre..
Håper jo på at han skal bli ferdig en dag :)
(for de blir vel det? før eller siden..?)

hurramegrundt
24 May 2010, 16:54
Jeg er så enig med det du sier om at vi voskne har ansvaret med å styre ting slik at alle har det bra. Men jeg syns det er vanskelig.

Angående det å gå ut, så har vi prøvd det. Men det ble ganske traumatisk for alle parter. Godjenta gråt og gråt og gråt. Pappaen ringte til meg og jeg kom hjem til en veldig trist jente. Det føltes veldig ekkelt altså.

Det er riktignok lenge siden vi prøvde nå, men det satt en sånn støkk i oss. På kvelden og når hun er trett så er det bare jeg som duger. Jeg føler ikke at hun har endret seg sånn på det. Pappaen var hjemme med henne i 3 mnd, og det var ikke enkelt å få henne til å sovne på dagtid. :(

Jeg syns det høres ut på andre som at det blir litt gråt, og det tenker jeg at jeg kan takle. Hos oss blir det mye. Men nå har vi ikke akkurat kvantifisert hva litt og mye er, så kanskje det ikke er så ulikt?

Balansegangen er kjempevanskelig . Jeg blir snart sur og kanskje bitter av å aldri kunne gå ut på kveldstid (for hun våkner gjerne mange ganger hver kveld og det er fortsatt bare jeg som duger), men samtigidg ønsker jeg ikke en traumatisk overgang fra å sovne ved puppen. Det er sikkert tydelig at jeg er førstegangsmamma, når en har flere barn så har en kanskje litt mer roen og erfaring på dette?

Helst ønsker jeg at noen fornuftige mennesker skal bestemme for meg, for jeg vingler sånn selv. Noen som føler seg kallet :fnis: , hurramegrundt?

Du skal gå ut og ikke ta med deg telefonen. Minst tre timer skal du bli borte. Det bestemmer jeg. :egypt:

Neida. Jeg tror at dette må dere finne ut av selv. Og at den dagen dere har bestemt dere, så takler dere det. Forberedelse ala stratos høres veldig fint ut, det kan minimere hennes opplevelse av krise. Og dere må være trygge nok i deres valg til at hun ikke oppfatter at det er en krise for dere. For det vil gjøre henne utrygg og gjøre det verre for henne, tenker jeg. Hun kommer til å ha sin krise, og skal få uttrykke den uten at dere lar dere vippe av pinnen, og uten at hun opplever at dere også synes det er krise.

Kvantifiseringen av mye/lite gråt er helt klart subjektivt og veldig påvirket av om man snakker om fortid eller nåtid, og også hvorvidt hensikten ble oppnådd, selvsagt. Man tåler noen møkkakvelder om resultatet blir helt strålende, selv om man har gruet seg lang tid i forveien. Jeg hadde forberedt meg på at Knert kom til å gråte mer enn han gjorde, men det er klart at uten min mentale forberedelse kan det godt hende at jeg hadde avbrutt tidligere fordi han gråt for mye. Vi hadde mye trening, da, Knert var våken mange ganger om natta, og pappaen hadde roet ham tidvis lenge, og da var det bare ikke snakk om at jeg skulle inn og overta, han hadde gjerne fått pupp en halvtime i forveien, så det var virkelig ikke noe mer jeg kunne gjøre. De måtte finne ut av det. Trening på slike ting har vi sånn sett fått mer av med Knert enn vi hadde med Knott, så førstegangs/flergangs spiller mindre inn enn hva slags situasjoner man har hatt med det enkelte barn. Dere har vært heldige som har hatt så god harmoni med godjenta såpass lenge, men nå er det kanskje på tide å ta en litt mer humpete sving. Det får dere til det også. :jupp:

Ønsker du å fortsette til du er mer klar, så gjør du det. Kan du sette en dato i fremtiden? Vi gjorde det i forbindelse med ferie, faktisk, helt ny leggesituasjon uansett, det kan godt hende at vanlig legging med meg ikke hadde gått så mye enklere. Det ladet vi opp til lenge.

Blanche
24 May 2010, 19:36
Har ingen gode råd, annet enn tålmodighet.
Jeg amme-legger hver kveld og gutten er snart tre..
Håper jo på at han skal bli ferdig en dag :)
(for de blir vel det? før eller siden..?)
Hihi, jeg håper det, før eller siden.

Blanche
24 May 2010, 19:41
Takk for nytt svar hurramegrundt.

Da stikker jeg og borte 3 timer :fnis:. Jeg kan ikke nås på telefon.

Du sier mye fornuftig og ga meg litt tenke på i forhold dette. Blant annet dette at vi ikke må være utrygge i en sånn situasjon, for da blir det verre for henne.

Skal diskutere litt med mer med mannen. Nå er jo ferien snart her, og det tror jeg kan være en fin anledning som du sier. Dagene skiller seg jo veldig fra hverdagene da.

Blanche
23 Jul 2010, 21:22
Nå er jeg også ferdig med å amme, og dermed også amming ved leggetid. Det har gått veldig fint, ingen grining over at jeg ikke ammet men ble littegran grinete de første kveldene fordi det ble sent før hun sovnet, men heldigvis ikke mye. Vi snakket mye om det på forhånd, la det til ferien, etter tips fra hurramegrundt. Kjørte litt bil de første kveldene for hun fant ikke ro i seng eller gyngestol, men sovner nå i sengen. Jeg er glad for å være ferdig, og glad for at jeg ammet så lenge som jeg gjorde.

Grunnen til at det gikk så fint som det gjorde, var nok at jeg kjente sånn på kroppen at nå var det nok. Jeg var helt sikker.

meloni
23 Jul 2010, 22:33
Vel overstått amming og avvenning, Engasjert! Fint å høre at det gikk bra:)

Snuppegulle
23 Jul 2010, 23:42
Så flott å høre at det har gått så smertefritt. Godt når man er sikker og føler seg klar.