PDA

Se full versjon : Er jeg en bølle?



Garfield
07 Feb 2007, 18:37
Jeg kan ingenting om Gentle Disiplin utover det jeg har lest her. Leste NettNett sitt tråd om storesøster som sitter på lillesøster, tør jo ikke svare på det siden jeg ikke vet om det jeg gjør er under kategorien GD eller om jeg er helt på trynet ;)

Storebror ville sitte en del på lillesøster også. Masse snakk, forklaringer osv osv førte ikke frem. Jeg prøvde da å vise hvordan lillesøster har det ved å sitte på ham. Ikke det at jeg heiv meg over ham da, men på en måte der han var delaktig i "eksperimentet", og jeg gradvis hadde mer og mer vekt helt til han ikke ville mer. Tror kansje jeg kan kalle det en form for rollespill der han er lillesøster og jeg er ham? Uansett tror jeg han forsto hvordan lillesøster følte det når han prøvde å sitte på/legge seg over henne, for nå er det veldig sjeldent han prøver på noe sånt. (dette kan kansje høres dramatisk ut i og med at jeg "sitter" på storebror, men det er ikke noe dramatikk, protester, grining eller lignende involvert)

I forhold til storebror er min erfaring at han forstår lettere hvorfor det er slik jeg sier når jeg bruker visuelle hjelpemidler, rollespill osv osv istedet for å kun bruke ord. Har lest den tråden om GD som ligger klistret, og jeg kan heller ikke se at min tilnærming er i strid med dette.

Hva sier dere - er dette greit eller er jeg en bølle?

Marigold
07 Feb 2007, 18:41
Noe ala å la barnet selv kjenne hvor kaldt det er ute. Hvis alt bare blir teori er det ikke alltid lett å forstå hverken for store eller små. :hjertebank:

Eple
07 Feb 2007, 18:47
I så fall er jeg ei guttemammabølle jeg også!:fnis:

Et eks- minsten vil bære kattene. Men tok ikke veiledning på hvordan. Dermed ble kattene plagd med å bli bært under magen og de var begynt å bli ganske fedup på ham... Da spurte jeg om han ville prøve noe. Han bøyde seg ned og jeg løftet ham under magen. Ikke veldig mye, men nok til at han kjente magen bli presset inn. Han var sjokka! Og sint... Jeg forklarte at akkurat slik hadde kattene det når han løftet dem under magen. DA tok han mot veiledning på hvordan løfte dem. For han forsto at det var vondt for dem. Før tok han det ikke på alvor.

Med StoreEple trengte jeg sjelden å gjøre slikt- han har lettere for å forstå andres situasjon og følelser.

Ja det kan virke litt dramatisk, men så lenge man kommuniserer og ikke krenker eller latterliggjør dem tror jeg at de kan lære litt av slike litt "rollespillaktige" opplevelser.

Det var hvertfall mine taker om saken:)

NettNett
07 Feb 2007, 18:48
Ikke lett dette her...:disse:

September
07 Feb 2007, 18:52
Dere er på ingen måte bøller.:klemse:

Men rent prinsipielt er jeg imot å gjøre noe mot noen som du selv mener er feil. Altså det er feil å gjøre noe man ønsker å lære barna at man ikke skal gjøre. Men dette er min PERSONLIGE mening, hvordan det står til GD vet jeg ikke...

Jeg er feks i mot dødsstraff. Ikke fordi noen ikke fortjener det, men fordi jeg er i mot å vise at det er feil å drepe ved å drepe. Et søkt eksempel i denne sammenheng, men tankegangen er den samme.

Understreker her at jeg forstår det må gjøres av og til, og jeg synes på ingen måte deres eksempler er ille altså!!! Det jeg sa over er rent prinsipielt:jupp: Håper ingen tar det personlig.. :bukett:

Garfield
07 Feb 2007, 18:53
Nei, det er jo slik som både Marigold og Eple sier - og langt ifra noe krenking og latterligjøring av storebror.

...og siden Eple attpå til er pedagog så slapper jeg ennå mer av ;) Godt å få luftet litt tanker. Det er så ofte jeg blir usikker på om det jeg gjør er rett, og jeg som alle andre vil jo gjøre mitt beste...

September
07 Feb 2007, 18:55
Nei, det er jo slik som både Marigold og Eple sier - og langt ifra noe krenking og latterligjøring av storebror.

...og siden Eple attpå til er pedagog så slapper jeg ennå mer av ;) Godt å få luftet litt tanker. Det er så ofte jeg blir usikker på om det jeg gjør er rett, og jeg som alle andre vil jo gjøre mitt beste...

Ja, det viktigste er jo at du føler deg vel med det selv. :klemse:

Garfield
07 Feb 2007, 18:56
Understreker her at jeg forstår det må gjøres av og til, og jeg synes på ingen måte deres eksempler er ille altså!!! Det jeg sa over er rent prinsipielt:jupp: Håper ingen tar det personlig.. :bukett:
Forstår veldig godt det prinsippet jeg...har igrunnen det samme prinsippet selv. Har igrunnen endret meg ganske mye etter jeg fikk barn bare på grunn av at jeg må begynne å gjøre slik som jeg preiker......pappa har sluttet å banne, noe som ikke er lett for en nordlending, jegg plukker opp søppel langs veien når jeg er ute på tur (det gjorde jeg aldri før) osv osv

September
07 Feb 2007, 19:00
pappa har sluttet å banne, noe som ikke er lett for en nordlending, jegg plukker opp søppel langs veien når jeg er ute på tur (det gjorde jeg aldri før) osv osv

:fnis: Å slutte å banne for en nordlenning er nok ikke lett.

Supert at du plukker opp søppel! Det burde alle gjøre! :bukett:

Eple
07 Feb 2007, 19:08
Nei, det er jo slik som både Marigold og Eple sier - og langt ifra noe krenking og latterligjøring av storebror.

...og siden Eple attpå til er pedagog så slapper jeg ennå mer av ;) Godt å få luftet litt tanker. Det er så ofte jeg blir usikker på om det jeg gjør er rett, og jeg som alle andre vil jo gjøre mitt beste...

Pedagog ja:fnis: Fikk plutselig et bilde av alle de talentløse pedagogiske utdanna mennesker jeg kjenner...

Ellers så kan jeg fortelle et annet eks (med et annet barn) som jeg husker for lenge siden. En gutt hadde låst en annen inne i et garderobeskap- han var blitt livredd, men det kunne ikke denne gutten forstå. Han hadde jo bare tullet! Etter mye prat der jeg prøvde å speile situasjonen og ikke nådde frem overhodet så foreslo jeg at vi alle tre skulle gå inn og se hvordan det så ut fra innsiden av det skapet. Og lukke døren. Jeg sa det ikke truende, men reaksjonen var stor kan du tro! For DA klarte gutten å sette seg inn i hvordan det ville være å være der inne... :redd: Vi gikk ikke inn i noe skap- det var ikke nødvendig. For budskapet nådde inn uten.:)

fru Potethode
07 Feb 2007, 21:53
Jeg er den største bølla! Det vedder jeg på!

Tolmodighet er min svakeste side, tror jeg, og jeg kjenner at jeg revner innvendig når jeg for tiende gang forklarer at x eller y får vondt når Knerten gjør slik eller sånn. Spesielt når fanteøynene lyser mot meg og du ser at ørene er som limt igjen. Da viser jeg han hvordan det føles...

Ikke som at jeg tar i like mye som han, men viser han hvor vondt det blir med bare litt. Sliter litt med en sak, da. Han har begynt å knipe meg i magen! Om det er for å poengtere løsskinnet, eller hva det nå er, aner jeg ikke, men det er skikkelig vondt. Og når jeg skal vise han det så kan jeg ikke akkurat ta i å knipe til han blir blå. Og så er han ustyrtelig kilen på magen... resultatet blir at han ler hysterisk og vil gjøre det igjen og igjen og igjen...

Bærbar
08 Feb 2007, 09:37
Jeg bruker ikke å vise hvor vondt noe er - mye fordi dagmammaen en gang spurte om hun kunne bite T tilbake når han bet sønnen hennes - det føltes så barbarisk når hun sa det at jeg visste jeg aldri kunne gjør det.

Det er en vanskelig situasjon og en vanskelig balansegang - mellom det å forklare og det å skremme. Jeg tenker jo ofte at barna har det vondt og prøver å kommunisere noe til meg når de oppfører seg slik de gjør - bla med å sette seg på småsøsken eller slår dem.

Hva ville dere gjort dersom barnet deres dyttet alle andre barn? Eller bet? Ville dere gjøre det tilbake? For det fungerte ikke på W at et annet barn dyttet ham - selv om jeg var sikker på at alt han behøvde var å "føle det på kroppen" - han dyttet like mye, om ikke mer. Han var rett og slett for liten for å forstår - det gikk over av seg selv etter en stund.

Lille Ts biting sluttet også av seg selv, uten at jeg bet tilbake.

Jeg vet faktisk ikke hva som fungerer eller ikke fungerer - men jeg bruker ikke slike metoder fordi jeg ikke tror de vil fungere slik man føler de vil - i alle fall ikke på små barn.

Eple
08 Feb 2007, 11:13
Jeg vet faktisk ikke hva som fungerer eller ikke fungerer - men jeg bruker ikke slike metoder fordi jeg ikke tror de vil fungere slik man føler de vil - i alle fall ikke på små barn.

Jeg har heller ikke tro på at det hjelper å vise hvor vondt noe er mot et lite barn, men å vise at det er vondt å bli bært under magen til en 5,5 åring med masse språk er noe annet.

Mener jeg da;)

Garfield
08 Feb 2007, 11:25
Jeg er enig i dette. Jeg ville aldri funnet på å bite gutten, eller rive ham i håret eller lignende bare forde han gjør dette (heldigvis har han ikke begynt med dette ennå). Storebror har et godt språk og god språkforståelse og dette er noe som gjøres i samspill med ham. Vanskelig å forklare dette. Med lillesøster - eller med storebror i litt yngre utgave ville jeg ikke gjort noe slik.

Når storebror sitter på lillesøster tror jeg ikke det forde han har det vondt og vil kommunisere, han sier selv at h an bare skal ri på henne - sikkert forde han rir på ryggen til meg og pappa, kjønner ikke hekt at lillesøster er forliten til å bli ridd på og herjet med slik som vi herjer med ham.

Oppdager jo nå mens at jeg skriver at dette er så vanskelig å kommunisere og diskutere via nett - alt er så nyanser IRL, og de nyansene er vanskelige å få frem. Det finnes mange ulige måter å sitte på lillesøster for eksempel - noe kan være herjing og lek, andre med grunn i sjalusi eller andre vonde følelser osv......nei nå begynner jeg å rote. Må heller jobbe litt jeg. Leser teori om organisasjonskultur, og det er jo myyyye enklere (hehe....ironisk da....det umulig å få grepet på)

Jeano
08 Feb 2007, 11:32
Dette må man se på med kjønn.
Jeg hadde alldrig klart å bite tilbake(selv om det ikke gjorde vondt) eller slått noen av ungene tilbake.
Det kommer under det samme begrepet som å klappse hånden til barnet, forde det ikke hører etter ol.
I mine øyne.


Men å vise et barn noe som de kan forklares i forkant blir noe helt annet, da har de et reelt valg

NettNett
08 Feb 2007, 12:05
Jeg bruker ikke å vise hvor vondt noe er - mye fordi dagmammaen en gang spurte om hun kunne bite T tilbake når han bet sønnen hennes - det føltes så barbarisk når hun sa det at jeg visste jeg aldri kunne gjør det.




:eek: