PDA

Se full versjon : En milepæl i Snuppas søvnhistorie *oppdatert i post 15



Saphy
05 Oct 2010, 11:04
I natt, tre og-et-halvt år gammel, så sov Snupp hele natten i egen seng på eget rom for første gang. Og jeg er så stolt av henne! I mange miljøer utenfor ringblomst ville vel denne nyheten bli møtt med "det var på tide!", men her vet jeg at det er mange andre som også samsover lenge med barna sine, og kanskje tar en mer "kronglete" vei mot et trygt barn nattestid, såvel som dagtid.

Så fra å ha en baby som aldri sov mer enn 45 minutter i strekk, og alltid måtte ammes i søvn, via å ha en vi måtte ligge sammen med til hun sovnet, og så samsove med store deler av natten, så har vi gradvis fått en stor og trygg jente som nå legger seg alene i ny seng, sovner i løpet av fem minutter og nå sover hele natten gjennom. Vi har en stor 240cm seng på soverommet, så hun er alltid velkommen dit dersom hun våkner igjen, men hun var SÅ stolt når hun våknet i dag morges (dog litt tidligere enn vanlig) i egen seng, og forklarte meg at hun var skrubbsulten etter en lang natt alene, og ville ha egg til frokost klokka halv sju :fnis:


Det jeg har lært disse årene med Snupp er at tålmodighet og mild veiledning har gitt oss et trygt og fint barn, nå også på nattestid. Hun har aldri måtte føle seg utrygg på natt, og jeg føler at vi har gjort ting på riktig måte for oss.

Jeg håper selvsagt at lillesøster vil sove litt bedre enn Snupp gjorde da hun var baby, men nå vet jeg at alt er midlertidig. Og jeg er så glad for at jeg ikke tok imot velmenende (men ikke særlig smarte) råd om hvordan jeg kunne få henne til å sove bedre -ved å overkjøre henne, og bruke alt annet enn mild veiledning.

Liz
05 Oct 2010, 11:26
Så fint å lese :klemse:

Rivella
05 Oct 2010, 11:37
:heia: Hipp hurra!

Purra
05 Oct 2010, 11:51
Hurra!

isleofview
05 Oct 2010, 13:50
Tusen takk for denne tråden! :firehjerter:
Nutte fylte nettop 3 år og når familien kom på besøk fra fjern og nær for å feire bursdagen hennes var det ikke måte på kommentarer om hvorfor i all verden den store jenta ikke sov på eget rom? Særlig når vi HAR rom til henne, osv.osv.
Kan du fortelle litt mer om hvordan dere har greid å veilede henne og få dette til å være noe positivt? Nutte ytrer nemlig frykt til det andre soverommet (som jo ligger "langt" vekk for henne) Det er plassert i andre enden av leiligheten fra der vi sover, men en lang entrè imellom.
Hun er ofte redd for å leke der også, helt alene og er veldig lett skremt av lyder fra nabo-leilighetene.
Vi har snakket om å kjøpe en fin seng og noen søte lamper og gardiner osv. og gjøre det til et koselig, innbydende rom. (Nå står det bare en gjeste-sove-sofa der) og lekene hennes i en krok...
Det høres SÅÅÅ koselig ut at Snuppa di våknet opp I GLEDE, og var stolt av seg selv! Gratulerer med vellykket overgang! :konge:

Sofia
05 Oct 2010, 17:51
Å, god historie! Og akk så enig - veien til saligheten ligger i andre retninger enn selvstendighet for spedbarn. Vi har en snart fire-åring som har sovet alene to netter i sitt liv. Begge gangene har jeg våknet med dødsangst. Jeg håper og tror det går rette veien nå, men som du sier, det er så lite stress! Gratulerer med en milepæl.

mirimor
05 Oct 2010, 17:56
Gutta våre sover også bare unntaksvis gjennom natta i sengene sine. Nå sover de i en annen etasje enn oss, og jeg blir litt stressa hvis jeg våkner og vi bare er tre i vår etasje - det skjedde en gang forrige uke. De siste tre nettene har vi vært fem i etasjen vår fra klokka 02... hehe.

Men jeg er egentlig overraska over hvor "vanlig" det er at store barn kommer inn til foreldrene på natta. Jeg tror ikke de ferberkurene har evigvarende virkning altså.

Sofia
05 Oct 2010, 18:05
Godt poeng, mirimor - det er mye grining for særdeles kortvarig effekt. Og likevel sier de at det "virker". Hmmmm.

meloni
05 Oct 2010, 19:33
Så fint å høre søvnhistorien deres, Saphy!

kaje
05 Oct 2010, 20:06
Å for en fin historie, Saphy :firehjerter:

Luan
05 Oct 2010, 20:21
Så flott å høre! Og gøy at hun er så stolt!

Saphy
06 Oct 2010, 10:01
I natt sov hun inne hos seg selv fram til klokka fire, og så kom hun og la seg hos oss :firehjerter: Jeg hadde egentlig ikke ventet at hun nå skulle sove hele natten for seg selv hver natt, så det er egentlig helt ok (eller koselig, rettere sagt). Det jeg er mest fornøyd med er at hun er så trygg på rommet sitt og at hun så lett finner roen når hun skal sove der. Leggeseansen har blitt betraktelig kortet ned etter at hun fikk ny seng og vi ikke lenger ligger der sammen med henne når hun skal sove.


Kan du fortelle litt mer om hvordan dere har greid å veilede henne og få dette til å være noe positivt?

Jeg tror kanskje at en av grunnene til at dette har vært en lett overgang (har tatt tre uker ca), er at hun var vant til å sove på rommet sitt fra før. Vi hadde en 120cm bred seng der, som vi lå sammen med henne i når hun skulle sovne, og som en av oss samsov med henne i når hun våknet utpå natten. Vi har hatt denne ordningen i lang tid (fra hun var ett år ca), så rommet var nok allerede et trygt sted for henne. Det var vel egentlig to grunner til at vi ønsket en endring nå - leggeseansen begynte å dra ut; hun ville fjase og tulle og dra ut innsovningen så mye som mulig når en av oss lå ved siden av henne, så det var tydelig at vi var mer et uromoment enn beroligende for henne i overgangen mellom våken og sovende. I tillegg (full av hormoner og manglende tålmodighet) gorde det meg sprø at denne formen for legging ikke fungerte lenger, så jeg trengte en endring for meg selv også, for å skjerme henne og meg selv for negative følelser og ytringer. For det andre så får vi jo snart en baby til, og jeg så ikke for meg at denne laaaange leggeprossessen ville fungere med en annen liten en som trenger omsorg (og uforutsigbart når, i begynnelsen.) Så vi bestemte oss i sommer når vi drev her og pusset opp masse likevel at vi skulle gjøre rommet hennes enda mer innbydende, og hun har fått være med i prossessen. Vi har gjort det til et morsomt prosjekt å lage et "storesøster-rom". Og avsluttet prosjektet med å kjøpe en juniorseng (75*170cm) der det ikke er plass til å ligge sammen med henne. Den første gangen hun skulle legge seg der, så lå jeg faktisk oppi senga med henne, men avtalte at kvelden etter så skulle jeg sitte ved siden av senga. Og det gjorde jeg et par uker, kanskje, mens jeg holdt henne i hånden. Deretter lå jeg på gulvet uten noen fysisk kontakt noen kvelder, og de siste kveldene nå, har jeg vært rett utenfor døra med døra åpen. Og hun sovner nå i løpet av 5-10 minutter etter at vi slokker lyset og sier natta. Ingen fjasing eller tull; hun bare finner roen av seg selv i senga. Det er herlig!

Filipine
06 Oct 2010, 11:16
Fin historie! Og forøvrig signerer jeg mirimor og Sofia.

Saphy
06 Oct 2010, 11:41
Ja, de mirakuløse "kurene" tror jeg også at har kortvarig effekt. Jeg vet om større barn (under skolealder) som sover godt alene hele natten på eget rom, uten at de har vært gjennom noen form for "kurer", men jeg vet om flere som våkner en gang i løpet av natta :barn:

Saphy
24 Oct 2010, 08:07
Tenkte jeg skulle oppdatere denne tråden litt. Her går det strålende med sovingen. I natt sov hun alene i senga si fram til klokka sju, og da jeg kom inn til henne spurte jeg om hun hadde lyst til å være med inn til oss og kose litt før vi sto opp. Det ville hun ikke for hun "hadde jo sovet hele natten alene", hun ville kose seg litt alene, sa hun. Så da la jeg meg igjen i min egen seng et kvarter ca, og så kom hun og var klar for å stå opp. Mange netter kommer hun inn til oss sånn i tre-fire tida, men hun sover inne hos seg selv hele natta ganske ofte også. Men fortsatt blir jeg litt engstelig når jeg våkner og skjønner at det er morgen og hun ikke har vekket meg i løpet av natten; det er rart når man er vant til å sove nær dem...

siemens
24 Oct 2010, 14:54
Fin tråd som viser at det er mange veier til rom!

Liz
24 Oct 2010, 21:08
Fin tråd :nikker: