PDA

Se full versjon : ...men hun har jo så lite melk...



Baldrine
11 Feb 2007, 21:51
Får spørre her om dere har noen gode forslag til en litt kjedelig situasjon på jobb. Jeg jobber som barnepleier ved nyfødtintensiven, og er midt oppi ulike typer ammeproblematikk hver dag. Det jeg ser er en svært vanlig tenkemåte er at barnet må få MME av ulike slag, og begrunnelsen er at mor har så lite melk.

Et prematurt barn er, logisk nok, ikke utrustet for å vente på at mor skal få i gang melkeproduksjonen, og mor er gjerne i en slik situasjon at hun ikke får produsert noe særlig med melk. Da mener jeg at det er godt nok indisert å gi tillegg. Og det er mange situasjoner der tillegg er den eneste løsningen, så misforstå meg rett...

Det jeg like ofte opplever, er at mange mødre er kjempemotiverte for å amme, men at personalet "pusher" tillegget på dem, og så sier de at tillegget er nødvendig fordi mor har så lite melk, og det kommer helt sikkert ikke til å bli noe av ammingen. Jeg stiller spørsmål ved en slik begrunnelse, og syns ikke den er god nok. Hvorfor har mor lite melk? Kan en del av årsaken være at barnet blir mett på tillegg? Og hadde det ikke da vært en ide å kutte tillegget/trappe ned og slik legge til rette for å amme?

Jeg er helt ny på avdelingen, og har ikke lyst til å gjøre meg ut med noen der enda, men syns absolutt at dette er en problemstilling som burde vært drøftet der. Spørsmålet mitt er hvordan det er lurest å gå frem for at problemstillingen blir oppfattet som et forsøk på å kvalitetssikre rutinene og ikke som kritikk. Og i tillegg har jeg ikke lyst til å stikke meg ut som ei kjeftesmelle, og novisen som kan alt, om dere skjønner... Har dere noen forslag?

Christine76
11 Feb 2007, 22:00
Har ingen gode råd til deg. Vil bare si at jeg synes det er godt at vi får inn mennesker som deg på sykehusene. Husker da jeg lå på barsel, hvordan de prøvde å presse meg til å gi tillegg som løsning på alle problemer. De lyktes to ganger. Syntes det var så utrivelig der at vi dro hjem etter litt over et døgn. Og det skal liksom være et mor-barn-vennlig sykehus.

JifraNord
11 Feb 2007, 22:00
Nordjenta fikk MME på sykehuset etter 3-4 dager tror jeg.. da hadde jeg en MM produksjon på mellom 5 og 10 ml tilsammen på begge brystene. det fant vi ut både vet at jeg håndmelket å at de veide Nordjenta før og etter hun fikk mat.. jeg var veeldig motivert anng amming.. men fikk aldri mere melk.. hvor lenge skal man da liksom sulte babyene før de skal få noe? (tenker liksom på eventuelt neste gang jeg får en baby om jeg vil sulte babyen min, hvis jeg likevel aldri får melk)
kansje en avsporing.. men kom på det når jeg leste innlegget ditt..

Noor
11 Feb 2007, 22:03
Jeg tror det er ganske vanlig å gi mer tillegg enn nødvendig, gamle dårlige vaner som spiller inn. Jeg tror det som skal til for å snu trenden er kunnskap og atter kunnskap om amming - og om konsekvenser ved bruk av unødvendig tillegg på barsel. Det er jo en stund til, men på ammehjelpen sitt fagseminar til høsten kommer en av foreleserene til å komme inn på nettopp konsekvenser ved bruk av tillegg på barsel. Kjempespennende tema!

gjest
11 Feb 2007, 22:04
Kan jeg få lov til å dele mine erfaringer?
Jeg hadde for lite melk. På sykehuset, når jeg hadde ammet og tulla fremdeles var like sulten, ja da fikk jeg mme på flaske til den lille nyfødte. Jeg synest det fungerte utmerket at jeg kunne be om mme til mitt barn når jeg så at barnet mitt hadde behov for mer melk enn det jeg kunne gi.

Hvordan fungerer dette hos dere? Eller har jeg helt misforstått problemstillingen? Er det en løsning at mødrene selv kan be om tillegg dersom de føler at barna har behov for mat? Som ett tilbud dersom barnet fremdeles er sulten etter amming? Er litt usikkker på hvordan dette vil fungere på nyfødtintensiv da...

Perle
11 Feb 2007, 22:39
Jeg syns det er litt vanskelig å si så mye om dette, da det er snakk om barn som ligger på nyfødteintensiven, de er altså syke og svake. De medisinske grunnene til å gi mme tør jeg ikke bedømme. Men ut over det er jeg enig med deg i at det nok dessverre er altfor vanlig at helsepersonellet på barsel (og kanskje på nyfødteintensiven) er altfor raske frampå med mme.

Jeg vet ikke hvordan du bør angripe dette. Jeg tror du skal trå forsiktig. Jeg tror ikke at det vil bli satt spesielt stor pris på at du som helt fersk sier så mye om dette.

For å synse litt. Holdingene i samfunnet nå er at det ikke er politisk korrekt å "pushe" amming, ergo er kanskje mange av de ansatte redde for å utøve ammepress, og dermed slår det ut motsatt vei. Det kan nok et dilemma for mange som jobber med amming, dette her. En del av kvinnene sliter nok med å få i gang melkeproduksjonen pga stresset med å ha et barn på nyfødteintensiven, sorgen over at alt ikke ble som det ble, osv. Som JifraNord sier, hun greide aldri å pumpe ut mye, og barnet fikk heller aldri mye da hun spiste og ble veid før og etter. Begge disse måtene å vurdere om kvinnen har mye melk på er helt håpløse. Begge situasjonene kan påføre mor mye stress som gjør at utdrivningen aldri kommer i gang. Og så er løpet kjørt.

Min eldste datter lå noen døgn på nyfødteintensiven der du jobber. Jeg hadde null kontroll med hva de foret henne med. Jeg ammet, og de ga bankmelk fordi de hadde en god del av den akkurat da. (Jenta mi var ikke veldig syk og svak, så hun var ikke prioritert på bankmelk.) Jeg aner ikke om hun fikk mme. Jeg følte aldri noe press på mme, jeg følte all fokus var på amming og morsmelk da vi var der, men det var for 6,5 år siden. Kansje har ting forandret seg, eller så var jeg heldig. Kanskje jeg var det, med en sugevillig unge, og at melka kom greit. Men jeg måtte pumpe mye i starten, ammet lite. Jeg følte på et vis at jeg ikke "eide" datteren min mens hun lå på intensiven. Jeg var jo helt fersk som mor, visste lite, bare at morsmelk var best. Vi var så overgitt til de som jobbet der. Jeg bodde på barsel den gang, og da var det stor avstand mellom barsel og intensiven, og jeg fikk ikke være der hele tiden, kanskje derfor følte jeg at hun var litt til "låns"? Det var i alle fall et veldig fokus på mating av henne. Heldigvis er jeg typen som tar ting med ro, så jeg lot meg ikke stresse. Det var veiing før og etter amming. Hun skulle ha så og så mye. En gang trodde legen hun hadde fått for mye, de godtok visst ikke at hun var en glupsk unge. Da sugde de opp igjen mageinnholdet, hun nærmest uttørket og tisset ikke på aldri så lenge. Hun hadde forresten kraftig gulsott.

Jeg tror det er viktig at mødrene for være med og bestemme når det gjelder matingen, innen medisinske forsvarlige grenser. Dette må antakelig personalet jobbe bevisst med. I en hektisk hverdag er det antakelig enklere for dem å "pushe" mme enn å hjelpe en mor som strever med ammingen. I tillegg er det enklere for dem å vurdere om barnet får nok mat, siden mme kan måles.

Dette er bare et forslag: Hva om du observerer praksisen deres en stund, eller det har du vel antakelig gjort. Stiller dem en del spørsmål for å "lære", (les: for å finne ut hva de tenker og hvorfor de gjør som de gjør). Men det har du kanskje også allerede gjort. Og så henvender du deg til NKA og forteller det du har observert, spør om det er riktig det de gjør, eller om de overdriver bruken av mme, om det er vanlig praksis på sykehusene rundt om, osv. Si at du også er ammehjelper, og at du føler at fokuset til dem som jobber der ikke er riktig. Skal noe endres, tror jeg det må komme derfra. Eller så må du antakelig forbli på nyfødteintensiven, jobbe deg oppover, påvirke og endre holdningene gradvis. Eller noe slikt.

Serendipity
11 Feb 2007, 23:33
Jeg kjente meg ikke igjen i situasjonen da gutten min var innlagt på Nyfødt Intensiv. Der jeg var, var de veldig flinke til å backe opp for å få til en god pumpesituasjon og deretter å opprettholde en god melkeproduksjon. Og inntil mor hadde nok melkeproduksjon (skal gjerne ikke så mye til siden de små trenger mindre) fikk de bankmelk. For premature er det vel så vidt jeg har forstått viktig å få morsmelk pga fare for infeksjoner, men korriger meg im jeg tar helt feil her :) På "min" avdeling hørte jeg i alle fall aldri noe om MME og jeg tror de barna som hadde en mor som ikke produserte nok MM, fikk bankmelk.

Det sagt, så hadde jeg så god produksjon at Tipp ikke trengte alt. Så banken fikk alt overskuddet og jeg fortsatte å pumpe til banken i 2 månedere etter utskrivelsen. Og siden jeg ikke hadde problemer, så kan det være jeg ikke la merke til hvordan de gjorde det med de som ikke fikk nok MM. Men mener du egentlig større barn? Altså de som ikke er premature men syke nyfødte? Kanskje det stiller seg annerledes der?

Baldrine
12 Feb 2007, 08:33
Jifrajord og knytingen:
Jeg formulerte meg ikke helt bra. Tillegg er en flott oppfinnelse, og det har nok reddet mange på mer enn en måte. Det er ikke tillegget jeg vil til livs, men forestillingen om at tillegg ordner alt, om det var klarere.

Hos oss har vi syke barn som trenger ekstra energi, og det er ikke alltid at mor klarer å imøtekomme energibehovet, og da må vi inn og forsterke. Det er ikke de tilfellene jeg snakker om. Det er de gangene der mor har melk, melkeproduksjonen er på vei opp, men at det ikke går så fort... Da tenker jeg at man kan begrense/kutte tillegget noe? Eller?

catami
20 Feb 2007, 10:46
Hei Baldrine!
Jeg skjønner frustrasjonen din og det at du føler at du er for ny for å komme med innspill om forandringer. Jeg har jo jobbet på avd noen år og har aldri fått det inntrykket av at vi har "gitt opp" mødrenes amming, eller bare begynt å gi tillegg selv om mødrene har vært kjempemotivert for å få opp melkeproduksjonen. Hvis du skjønner hva jeg mener. Nå har jeg jo vært borte ca 1,5 år pga fødsel og det kan jo hende at det har endret seg litt. Men jeg har ikke inntrykket av det egentlig. Nå er det jo slik på avd at alle sykepleierne har ikke lenger oversikt over alle pasientene (i motsetning til da avd var på den gamle barneklinikken), vi jober på en annen måte nå og får ikke den samme oversikten. Derfor vet jeg ikke hvilke tilfeller det er du snakker om. Og det er jo sikkert flere ganger du har opplevd slik praksis siden du reagerer på det.
Avdelingen jobber for å fremme amming, og det er bare i sjeldne tilfeller det startes opp med MME. Da er det med mors samtykke. Da har mor gjort det hun kunne for å øke melkeproduksjonen og skjønner at MME må til.
I allefall er det slik det bør være.
Om du føler at det i noen tilfeller ikke blir gjort nok for å bevare ammingen, og hvis du synes det startes opp med MME for tidlig synes jeg du skal ta det opp med den ene undervisningsspl på avdelingen, kan sende deg navnet på pm. Hun er grei å prate med og så kan hun evt undersøke det aktuelle tilfellet, så slipper du å ta det opp med kontaktsykepleieren til pasienten eller andre som har barnet hvis du føler det er ekkelt. Vi er mottakelige for forslag til forbedringer :blomsterfjes:
Når det er sagt så er vi jo fryktelig mange som jobber i pleien. Selv om avdelingen har sin policy, så har alle pleierne sine forskjellige holdninger. Vi jobber mot samme mål. Men jeg har av og til observert at enkelte pleiere kan ved rapportsituasjon uttale seg på en uheldig måte. Det kan f.eks bli sagt at "hun har jo så lite melk at det er ikke vits i å fortsette med pumpingen, derfor får barnet MME." Det kan bli sagt i en litt negativ tone av noen. Jeg synes det er uhørt og uprofesjonelt. Men i allefall, det skal være mange runder før avgjørelsen om MME har blitt tatt. Du kan kanskje lese i tidligere rapporter for å finne ut hva som evt er gjort. Kanskje står det noe i legejournalen? Så står du litt sterkere når du evt stiller spørsmål om det kunne ha vært gjort noe mer for å få til ammingen eller få opp melkeproduksjonen. Jeg synes det er flott at du som er ny kommer og stiller oss litt til veggs! Det er gjerne når en kommer utenifra at en ser hvordan ting virkelig er.
Jeg reagerte på veldig mange ting når jeg kom til avdelingen. Etterhvert forsto jeg mer hvorfor ting var som de var, hvorfor det var nødt til å være slik. Men noen ting reagerer jeg enda på. Slik vil det alltid være uansett hvilken avdeling en jobber på. Jeg forsøker så godt jeg kan å endre på holdninger og andre forhold jeg mener ikke er heldige. Vi får gjøre det vi kan og sakte men sikkert endres det ettehvert, om så med små skritt.
Lykke til med jobbingen :)

:blomsterfjes: :blomsterfjes: :blomsterfjes:

suprAnirac
22 Feb 2007, 12:17
kan du ikke drøfte det på ett avd. møte?
Skjønner at det kan være tøft for deg som ny-ansatt å ta opp en slik ting i plenium. Hva med å si... "Jeg føler***, kan hende jeg har missforstått***,"
Evt. spørr den pleieren som sier det neste gang, "Hvorfor mener/sier du det?"
Kanskje kan hun begrunne det veldig fornuftig, eller at hun har ikke har tenkt gjennom det godt nok, kanskje sier hun det mest for sin/peierne sin del?

Min 3 åring var prematur og dysmatur, hun var på Neo i 8 uker.
I starten før jeg fikk opp melkepoduksjonen, så fikk hun "bank-melk" morsmelk fra givere. Aldri ble det gitt henne mme.
Heldigvis kom jeg raskt i gang, og fikk overproduksjon pga av pumping.
Fikk masse støtte ang. amming på Neo.

Baldrine
22 Feb 2007, 16:20
Hei hei

Jeg har lest litt på egen hånd, snakket med folk på avdelingen, og diskutert med andre folk som kan en del om temaet, og blitt en del klokere... Jeg reagerte på ett spesifikt tilfelle, og der hadde man gitt opp litt. Det mente de jeg snakket med på avdelingen også. Så der lærte vi alle noe.

Men jeg har også lest en del om amming og barn med spesielle behov for føler jeg forstår mer. Benyttet anledningen til å spørre og grave litt blant dem som kan mer om dette enn meg... Det gikk riktig så bra :-)