PDA

Se full versjon : Ang å kommunisere med barn med lite språk



Lille Gnu
10 Nov 2010, 22:25
Jeg snakker egentlig bare sånn det føles naturlig med sønnen min på snart 13 mnd. Han skravler og peker mye, og jeg prøver å svare ved å spørre om det er det og det han mener, eller å si "ja, der er det lys" f.eks når han peker mot en lampe og sier et ord som ligner på lys.

Jeg tror jeg egentlig bare gjentar det jeg tror han sier. Prøver liksom å være like entusiastisk som det han er når han oppdager ting og skal vise og fortelle meg. Jeg merker at dette er litt vanseklig å forklare, men mistenker at dere skjønner hva jeg mener:)

I et sånt mnd-brev fra barnehagen som alle på avdelinga får så sto det litt generelle tips om godt og naturlig samspill hentet fra martemeo-metodikken. Syns det er spennende at de har med sånn, selv om jeg ikke har peiling annet enn det jeg fant da jeg søkte om det her:)

Da ble jeg litt bevisst på at jeg kanskje bruker veldig mye spørsmålsform til sønnen min. F.eks "skal vi kle på deg?" i stedet for "nå skal vi kle på deg". Er det kanskje en uvane jeg har? Bør jeg prøve å ikke spørre så mye, men heller bare beskrive hva jeg gjør? Han har jo ikke noe valg som regel eller mulighet til å svare, så skjønner egentlig ikke hvorfor jeg spør. Hehe.

Eller henger jeg meg bare opp i bagateller nå? (Vil jo ikke gjøre noe feil)

http://img.tapatalk.com/51f4bee9-f552-c34d.jpg

:juletre:

Til sist i denne konkurransen skal dere reise hjem til Pepper en tur. 24/11 2009 fortalte hun om hvordan hun ble tatt på senga av eldste gutt. Han var mellom 5 og 6 år på den tiden ;)

:bil:

Jeano
10 Nov 2010, 22:35
Det er like greit å venne seg til å ikke spørre med en gang.
Snart forstår han at du spør og at han har ett valg. Velger han å ikke ta på sko når du har spurt så er det litt vanskelig å komme ut av den situasjonen.

En ting jeg ikke har vært flink til er å fortelle hva jeg gjør. "Nå tar vi på den røde sokken" Jeg sier heller kom så kler vi på oss, så sier jeg ikke mer.
Jeg vil ha den sier de, ja sier jeg. Istedenfor å si, er det leverposteien du vil ha?

Lille Gnu
10 Nov 2010, 22:42
Det er like greit å venne seg til å ikke spørre med en gang.

Ja, det er det jeg tenker mest på. Jeg tror ikke at det jeg evt sier feil nå har så enormt mye betydning nå, men jeg kan jo like gjerne øve meg, sånn at det blir enklere for meg framover. Det dukker sikkert opp nok situasjoner som jeg skal lære meg å takle uasnett, så da blir det kanskje en mindre ting å tenke på.

Tror jeg skal prøve å bli mer bevisst på dette.

kaje
10 Nov 2010, 22:49
Det er spennende spørsmål det her :nikker:
Jeg tenker at det er helt ok å spørre når man mener å spørre. Men så får man også tåle et nei hvis man har spurt. Dette gjelder jo mest eldre barn, men kanskje kan det være greit å bli bevisst det fra barna er små. For det er jo slik at dersom jeg spør deg om noe, så gir jeg deg ansvaret for situasjonen. Ofte kan det være vanskelig for barn når de ikke ønsker eller klarer det ansvaret. Eller hvis du egentlig ikke mener gi fra deg ansvaret.
Som hvis jeg henter i barnehagen og spør Lillebap om vi skal gå hjem. Hvis jeg har spurt så får jeg nå tålmodig vente hvis han avslår. Jeg ser foreldre som spør barna, for deretter å bli irriterte når barna tar imot ansvaret og sier nei til å gå hjem.

Men jeg husker den alderen til Lillebap, og jeg husker at ting som det å skifte bleie var viktig for han å få være med i avgjørelsen av. Da spurte jeg gjerne først om han var klar for å gå å skifte liksom. Og jeg mente å spørre - for jeg lurte på om han var klar. Jeg hadde igrunn tid nok. Oftest trengte han bare gjøre ferdig det han holdt på med, og så kunne vi gå. Iblant hadde vi ikke tid til å vente slik og da spurte jeg ikke. Da sa jeg heller at "Nå vil jeg gå på badet og skifte bleie, Lillebap. Men du kan velge - hvilken bil vil du ha med deg?" For han var det greit å gjøre det slik.

Det er veldig fint det du gjør med å ordsette det dere holder på med, tenker jeg. Så godt for han å bli badet i ord slik. :firehjerter:

Lille Gnu
10 Nov 2010, 23:01
Ja, for det å bruke spørsmål bevisst sånn som du beskriver kaje høres jo veldig lurt ut. Jeg tror noe av grunnen til at jeg spør så mye er fordi jeg ikke vil "sjefe" over han. Jeg har ingen interesse av at han skal adlyde meg bare fordi han skal liksom. Om det hørtes logisk ut. Men sånn som du beskriver så vil jo barnet få et valg, men ikke på alle punkter. F.eks som du sier at bleia bestemte du at skulle skiftes, men hvilke bil bestemte han.

isleofview
10 Nov 2010, 23:13
Dette er en viktig tråd, føler jeg. For jeg føler at mange går i den "fella" at de spør for mye. Og det er av den grunnen du beskriver, Lille Gnu, at de føler at de ikke vil være kommanderende. Men jeg tenker at barn trenger faste grenser og at det faktisk føles trygt og godt når de ikke må ta avgjørelser hele tiden, men at det istedet faktisk er faste grenser og regler å forholde seg til.
Kjenner meg igjen i dette for jeg retter ofte på mannen min som spør vår datter hele tiden, om alt mulig. Jeg sier; "Ikke uttal setningen slik, for da gir du henne et valg, når dette egentlig er none negotiable" Hun har ham rundt lillefinger'n, ja. :Hypno2:

Lille Gnu
10 Nov 2010, 23:22
Dette er en viktig tråd, føler jeg. For jeg føler at mange går i den "fella" at de spør for mye. Og det er av den grunnen du beskriver, Lille Gnu, at de føler at de ikke vil være kommanderende. Men jeg tenker at barn trenger faste grenser og at det faktisk føles trygt og godt når de ikke må ta avgjørelser hele tiden, men at det istedet faktisk er faste grenser og regler å forholde seg til.
Kjenner meg igjen i dette for jeg retter ofte på mannen min som spør vår datter hele tiden, om alt mulig. Jeg sier; "Ikke uttal setningen slik, for da gir du henne et valg, når dette egentlig er none negotiable" Hun har ham rundt lillefinger'n, ja. :Hypno2:
Det tror jeg du har helt rett i! Jeg har bare ikke tenkt over at det gjelder så "enkle" situasjoner som bleieskift og påkledning.

Jeano
10 Nov 2010, 23:25
Jeg holder på å lære opp sambo på dette også, nå er han ganske søt. "skal vi gå å pusse tenner? eh.. eller det jeg mener er nå går vi å pusser tenner for nå er det kveld!"

kaje
10 Nov 2010, 23:55
Ja, for det å bruke spørsmål bevisst sånn som du beskriver kaje høres jo veldig lurt ut. Jeg tror noe av grunnen til at jeg spør så mye er fordi jeg ikke vil "sjefe" over han. Jeg har ingen interesse av at han skal adlyde meg bare fordi han skal liksom. Om det hørtes logisk ut. Men sånn som du beskriver så vil jo barnet få et valg, men ikke på alle punkter. F.eks som du sier at bleia bestemte du at skulle skiftes, men hvilke bil bestemte han.l

:nikker: Lillebap trengte også alltid litt tid han - til å omstille seg til neste punkt på lista liksom. Og da kommer gjensidigheten i det hele frem, tenker jeg. Han kunne ikke velge om han skulle skifte bleie, det var mitt ansvar. Men jeg kunne ikke bare løfte han opp, jeg måtte respektere hans behov for å omstille seg - og så fikk han et valg som var reelt.

Men altså - jeg kan se for meg at det kan være trøblete å følge med i svingene når det er 4 barn som skravler i munnen på hverandre og man selv er usikker på om man egentlig ønsker stille spørsmål eller å fortelle om sine grenser/behov, Jeano. Dette handler jo om å bli kjent med seg selv dette, og det er da en kjempespennende prosess, syns jeg. Jeg er underveis, slett ikke utlært. Blir man noen gang det tro?

Akershus36
10 Nov 2010, 23:58
Jeg holder på å lære opp sambo på dette også, nå er han ganske søt. "skal vi gå å pusse tenner? eh.. eller det jeg mener er nå går vi å pusser tenner for nå er det kveld!"

Sånn er det alt for ofte her i huset og :nemlig:. Dessverre strevar både mannen og meg med dette, men synest at me er blitt flinkare :)

Lukke til med bevisstgjeringa di! Det er ikkje brågjort å endra måten ein snakkar på..

Rivella
11 Nov 2010, 09:29
Det er så spennende den der rett-før-de-lærer-å-snakke-fasen :blåblomst:. Vi ser det her hjemme også, hvordan Blåbæret jobber og jobber for å utvikle både forståelsen og vokabularet.

Når det gjelder det med spørsmål, så er jeg helt enig i de ovenstående svarene, men i praksis går jeg i den fellen mange ganger daglig, synse det er fryktelig vanskelig å legge av meg spørsmålsformuleringene.

charlie_83
19 May 2011, 21:32
Kjempefin tråd :)

Lille Gnu
21 May 2011, 20:29
Morsomt å lese denne igjen. Jeg er glad for at jeg ble bevisst på dette, og nå er blitt ganske flink på å kun spørre når jeg faktisk mener det:-)