PDA

Se full versjon : Nå MÅ vi gjøre noe med situasjonen vår :\



Linemor
12 Dec 2010, 08:57
Mini har bare blitt mer og mer avhengig av meg de siste mnd, og det at han fortsatt ammes (han er 2 år og 2 mnd) gjør det jo ikke noe bedre.

Det er kun jeg som får lagt ham om natten (mye fordi amming inngår i kveldsritualet vårt sikkert), så jeg får aldri gjort noe på kveldstid. Pappan tar han selvfølgelig om det er noe jeg MÅ, men besteforeldre vil ikke passe han før han har lært seg å sove i egen sen (ja, vi samsover også)



Vi hadde en tøff start, mini og jeg - med kolikk, store ammeproblemer og fødselsdepresjon - og jeg tror dette er noe av grunnen til at ting har blitt som det har blitt. Når ting roet seg så ble vi så veldig veldig knyttet og jeg vegret meg for å låne han bort til andre.


Og for snart ett år siden hadde vi en ganske grusom hjemmeulykke her (han fikk kokende vann over seg) med et langt sykehusopphold - og da lå han vel konstant med puppen i munnen. Det ble hans trøst og trygghet oppi alt det skumle. Også har vi liksom ikke klart å komme oss over det enda. Nå vil han ha pupp HELE tiden, og det blir bare mer og mer intenst føler jeg.


Så for at pappan skal få sluppet mer til, for at jeg skal kunne gjøre ting på ettermiddags/kveldstid og for at vi kanskje snart kan få sove en hel natt så må vi gjøre noe.

Jeg tenker på både å få han over i egen seg + slutte med amming, men jeg synes det er så trist. Og vanskelig. Skal det være sånn? Bør jeg ikk føle lettelse?

I dag var jeg litt "slem" og tok sitron på puppen, før jeg forklarte at melken er sur, og at han må vente til i kveld når han skal sove - da er melken bra igjen. Og han smakte, spyttet ut., så litt trist ut men lekte videre. Og jeg ble helt knust innvendig. Hadde lyst til å vaske det av, ta ham opp på fanget og gi han det han vil ha.

Men vi skal prøve i dag og se hva som skjer ...


Og samsovingen. Den er egentlig ikke et problem for oss. Problemet er leggingen, og at ingen andre får det til enn meg. Og da tenker jeg at han må lære seg å sovne i egen seng (på vårt rom) for at dette skal bli bedre. Så nå har vi kjøpt en reiseseng som kan stå inntil min side mens vi prøver en stund ...


Er det noen som har noen tanker rundt dette? Konkrete tips? Erfaringer?

Er det andre måter å gjøre dette på?

Gjør jeg det riktige?

Thinkerbell
12 Dec 2010, 11:51
Er det ikke Dr. Sears som har skrevet noe sånt som "If you can't stand it, change it"? Det høres litt ut som om du er der. Jeg syntes også det var vemodig å avvenne yngstemann. Da hadde jeg, med mine to temmelig tette, amma i mer enn fire sammenhengende år. På den ene sida var jeg så lei at jeg av og til følte meg på vannviddets rand, samtidig visste jeg jo at når han først virkelig var avvent så var det slutten på en epoke. Han var akkurat to år og to måneder da jeg måtte slutte fordi jeg skulle ha noen medisiner som var uforenlig med amming.

Du skrev:

I dag var jeg litt "slem" og tok sitron på puppen, før jeg forklarte at melken er sur, og at han må vente til i kveld når han skal sove - da er melken bra igjen. Og han smakte, spyttet ut., så litt trist ut men lekte videre. Og jeg ble helt knust innvendig. Hadde lyst til å vaske det av, ta ham opp på fanget og gi han det han vil ha.

Jeg synes det virker som han kan takle det fint, jeg. Tilby kos og nærhet uten amming i løpet av dagen, så går det nok riktig fint. Vi er mange her som har hatt sitron på puppene en eller annen gang - med varierende hell ;-) Min lille Ingefær syntes sitronmelk var supert og ville sporenstreks ha pupp nummer to for å sjekke om det var like god melk der.

tromsømamma
12 Dec 2010, 15:51
Hei!
Så bra at du har ammet så lenge og gitt mye pupp når gutten din har hatt behov for det!
Jeg har en gutt som nå er 2 år og 3 mnd, og han ble avvent for 3 mnd siden. Da hadde han allerede vært uten melk på natten noen mnd. Men det som er felles er at min gutt også var fullstendig "puppegal" og det har vært MYE amming. Han spør fortsatt etter pupp av og til, men lar seg lett avlede og skjønner at det er tomt.
Noen tips fra meg:
Jeg tenker at en to-åring er såpass "stor" at man kan forklare på forhånd hva som skal skje, og at en endring da vil være lettere å takle fordi han vil være litt forberedt. Feks si på forhånd at i natt skal puppen også sove, eller lignende.
For vår del ble det en del skriking, dessverre. MEN, jeg tror det er stor forskjell på å være frustrert og lei seg og samtidig bli trøstet og få nærhet, i motsetning til skriking som overse. Så vi lå ved siden av han på madrass på golvet i begynnelsen og ga masse kos og nærhet når han så gjerne ville ha pupp. Etterhvert ble det sprinkelseng med den ene langenden tatt av så vi kunne sitte helt nært han når han sovnet. Det tok ikke så veldig lang tid før han sovnet greit uten pupp, men for vår del har oppvåkningene på natten fortsatt likevel, så man er nok ikke garantert å få sove en hel natt fordi om man avvenner.
Det beste hadde jo vært hvis barna avvennet seg selv, men jeg for min del hadde lite tro på at det skulle skje med det første for vår gutt siden det var så enormt mye amming. Så vi valgte å styre det litt pga totalsituasjonen og for hele familiens beste.
Jeg tror at det å spørre etter pupp kan til en viss grad være en vane og ikke bare et behov, og at hos 2-3 åringer kan behovet kanskje dekkes på andre måter (kos, nærhet, bruke tid).
Du må selv finne ut om det er riktig for deg/dere å avvenne, men jeg skjønner godt at du ønsker forandring! Lykke til :)

CarinaNV
12 Dec 2010, 15:51
Vet du att nu har jag tre barn, och mer och mer går jag mot det att känna att jag kan stå för det jag gör -och kosa meg med det- och annars ändrar jag det. I praktiken innebär det mer och mer att jag faktiskt ändrar många ting, MEN inte genom att fokus är på att TA BORT ting, utan mer sånn att fokus är att INFÖRA nya ting som jag ser att barnet (och jag) liker. Och där jag inte får det till, där slår jag mig lättare till ro med att jag får "offra" mig en stund till innan jag prövar igen, och så är jag nöjd med det... Som exempel kanske jag då i stället för att fokusera på att ta bort amning som tröst, i stället inför en mängd andra attribut i tillägg till bröstet: Jag sjunger bevisst en viss sång vi bägge liker, jag lager koselyder bevisst, stryker på kind, stryker på hand, håller i hand, har med kosebamse, INFÖR kosebamse -allt detta samman med pupp... Efter vart ser jag att andra ting än bröstet roar ned och sakteligen byter jag ut och ändrar sånn att vi bägge har det bra... Jag ser mer och mer att jag lär mig bli lyhörd för nyanser samtidigt och jag stirrar mig inte i lika hög grad som tidigare blind på bara en måte att få ting till... (lägging tex). Jag föreslår att dere finner fram alternativ som dere brukar samman med bröstet i en övergångsperiod och eftervart som du ser att barnet ditt responderar positivt på ting så låter du det sakta ersätta bröstet mer och mer... Kanske tar detta lite tid, men för oss har det kännts väldigt riktigt och som sagt så tycker jag det går lättare och lättare att ändra ting eftervart som jag (vill jag tro) blir mer lyhörd för olika alternativ... :)