PDA

Se full versjon : Hvor lenge skal jeg amme, mon tro? ...Og hvorfor skal jeg amme lenge?



Oliven
04 Jan 2011, 22:26
Lille Desember har runda sitt første år, og for to måneder sia nattavvente vi henne. Det gikk overraskende fint, og hun begynte å sove i lengre strekk enn før på natta. Alt vel så langt.

Men like før jul hadde vi noen netter der hun gråt masse uten at vi skjønte hvorfor. Kanskje var det tannfrembrudd som plagde henne, kanskje var det stresset vårt som smitta over på henne. Vi holder på å flytte, og i tillegg til normalt julestress har det blitt i overkant mye uro i det siste. For at vi skulle få nattesøvn til å henge sammen på dagtid (jepp, vi har tre små unger, så dagene krever sitt), valgte vi å la henne få nattpupp igjen. Det ble fred og ro, og vi kom oss litt ovenpå igjen. Når jeg nattammer, samsover jeg med henne og jeg merker nesten ikke at hun får nattpupp. Likevel er det noe jeg vil slutte med, for søvnkvaliteten er mye bedre uten nattamming.

Jeg har hatt et år som har vært enormt krevende for meg. Uten å si så mye mer enn at jeg har vært ekstremt sliten i både kropp og sinn, og at det har vært, og er fortsatt, steintøft.


I går foreslo mannen at kanskje tiden nå er inne for ammeslutt. Jeg ble litt tatt på senga, for jeg skal jo liksom amme ungene lenge, jeg. Det er det jeg sier til folk jeg snakker med, at langtidsamming er bra for mor og barn, og WHO anbefaler amming i minst to år. Jeg prøver å bidra med å normalisere langtidsamming, for jeg syns det er så synd at det er så få som ammer lengre enn ett år.

Mannen min ser at jeg er sliten og trenger ro og tid for meg selv. Og jeg trenger at kroppen min skal bruke kreftene på seg selv. Vi fikk tre barn iløpet av tre år, og jeg tandem-amma de to første som er nærmest i alder. Junigutt fikk pupp til han var to, Vinter amma jeg til han var ett og ethalvt, og da var jeg noen mnd på vei med Desember.

Når jeg tenker over det, er det ikke så rart at jeg er sliten, etter fem år med konstant graviditeter og amming. Men jeg vet ikke om jeg er klar for å puppeavvenne helt. Mannen min mener at det ville vært best for både meg og Desember, for da blir hun ikke så avhengig av meg. Men jeg mener jo, med mitt TiO-hode, at det er jo nettopp det en baby skal være...

Hva er deres erfaringer? Dere som langtidsammer, har dere fått barna med gode mellomrom eller har de kommet som perler på ei snor? Hvordan sørger dere for å ta vare på dere selv når puppene nesten "tilhører" et annet menneske?

Hvis jeg slutter nå (Ja! Jeg tiltrekkes av tanken.), hvordan vil det bli?

Hva skjer med imaget mitt som alternativ, tålmodig supermamma som ammer og bærer og spiser helsekost?
Jeg innrømmer det mens jeg rødmer intenst. Gjett om jeg følte meg som ei supermamma da jeg tandem-ammet de to største. Jeg gjorde noe ingen av vennene mine hadde sett før, og mange ikke trodde gikk an. (Bortsett fra Snuskerusk, som selv var trippelammende supermamma på den tida! :D ) Og nå tar jeg meg selv i å tenke at det hadde vært gøy å slå rekorden min, liksom. :full:

Nei, nå overlater jeg ordet til dere. Vet ikke hva jeg vil at dere skal si, men det hadde vært fint å høre deres erfaringer, og kanskje synspunkter på det som i mitt hode er "tidlig ammeslutt". Hun er tretten måneder nå.

Oliven
04 Jan 2011, 23:24
Jeg kan tilføye litt. Det som slår meg når jeg gransker meg selv litt, er at min ide om langtidsamming handler like mye om meg selv som det handler om ungen. Er jeg for ærlig nå? Er det fler som har hatt disse tankene? Jeg føler at dette er et ideal jeg vil strekke meg etter for å være den mammaen jeg mener er ei god mamma. Og om jeg ammer lengre enn gjennomsnittet, er jeg kanskje ei bedre mamma enn gjennomsnittet? Æsj altså, som dette flink pike-komplekset skal snike seg inn over alt! Eller egoet, om du vil.

Liz
05 Jan 2011, 07:11
Ville bare si at jeg har lest, en :klemse: kan du få, nå må jeg løpe på jobben. Men kjenner meg godt igjen i tankene dine :nikker:

Snuskerusk
05 Jan 2011, 07:17
Kjempekort, før jeg suser på jobb. Oliven, jeg vet at du har vært og er sliten, om du innerst inne vet at det blir bedre om du slutter å amme, da synes jeg faktisk at du skal slutte. Du er IKKE en dærligere mamma pga det. (kanskje du faktisk blir en bedre mamma om du får mer overskudd og får kroppen for deg selv). Og så en stor klem til deg!

isleofview
05 Jan 2011, 07:30
Wow, først må jeg gi deg en :hyllest:

og en :klapp: for du har jammen gitt av deg selv!

Men det er veldig klart for meg som ser det fra utsiden at dere alle vil ha godt av at du tar vare på deg selv, nå. Du må bare ikke se på det som et nederlag, men heller gi deg selv multi-klapp på skulderen for det du faktisk har utrettet! Og slutte mens leken er god, før du blir syk eller får mangler pga av at du bare kjører på.

Det er mitt innspill, håper du/dere finner ut av det og ikke angrer på avgjørelsen. Smilyene virker ikke på morran så jeg prøver å skrive de inn i kolon. :gruppeklem:

Anjali
05 Jan 2011, 07:33
Du skriver så bra - og det virker som om du svarer litt på spørsmålet ditt selv..?

Jeg har selv tre tette (om ikke fullt så tette som dine), men der nr. 1 var superglad i puppen er de to andre av et annet kaliber. Nr. 1 avvente jeg da hun var 18 mnd. og jeg var gravid igjen, jeg måtte bare ha puppene mine litt i fred. Hun kunne sikkert fortsatt til hun var 2-3 år om hun hadde fått bestemme selv. Nr. 2 var alltid utålmodig ved puppen og glad i mat da hun ble eldre, og hun avvente seg selv da hun var 1 år. Sistemann ser ut til å være samme type som henne, så jeg får se hvor lenge han er interessert (selv om jeg gjerne vil amme ham lenge). Så situasjonen her er ganske annerledes enn din.

Men for å svare på spørsmålet - jeg synes du kan slutte med god samvittighet. Du har vært "flink pike" lenge nok nå. :klemse:

Wanaagsan
05 Jan 2011, 07:38
Jeg har fått 3 barn på drøyt 4 år og var gravid og/eller ammet i sammenhengende ca 8 år. Nå har jeg sluttet og tar jern (når jeg husker det) for å bygge meg litt opp igjen... På en måte var det deilig å slutte, men ammeslutten kom ca sammen med mer og bedre søvn (minsten er 3, noe som òg hjelper), så jeg vet ikke helt hva som kommer av hva. Men jeg får mer og mer overskudd nå.

Jeg har òg hatt en sånn ego-greie med å amme lenge. Selvfølgelig fordi det er sunt for barna òg, men jeg må nok innrømme at det var en god-mamma-faktor i det òg. Likevel greide jeg å slutte å amme eldste etter ett år da jeg syns vi trengte det. Det er lov! At det er ammepress på Ringblomst, tviler jeg ikke på (sjøl om vi ikke gjør det med hensikt og vilje). Det er mer "en god mamma ammer" her enn generelt i Norge - dvs i resten av det norske samfunnet ammer en god mamma bare opptil et år, mens her er det ca 2 år... Så det er ikke rart om en sånn ego-greie slår inn.

(Ellers syns jeg egentlig at våren ofte er greiere å slutte på enn høysykdomssesongen rett og slett fordi amming som lindring er såpass effektivt når ungene er små. Men du har vel nok ammeerfaring til å ta en samlet god vurdering, tenker jeg.

Silence
05 Jan 2011, 12:07
Ble litt trist av å høre at du har hatt et tungt år jeg, Oliven! :klem:

Jeg syns du kan prøve å avslutte ammingen uten den minste grad av dårlig samvittighet. Du har TRE små som trenger din energi mer enn morsmelk.

Så lenge du gjør avvenningen på en fin og nær måte (noe jeg VET du vil gjøre), tror jeg det vil foreløpe uten varige mèn for verken deg eller Desember....

Begge mine to spyttet ut etter ca 14 mnd, og jeg fikk også litt den følelsen av "kanskje jeg burde prøvd litt lengre". Og det er litt synd. Vi må ikke bli så fanatisk opptatt av amming at vi glemmer at amming kun er en liten del av det å bygge opp en god relasjon til barnet. Javisst, morsmelk er VELDIG BRA på andre måter også. Men nå har hun tross alt fått morsmelk i over ett år.

Har du, innerst inne, bestemt deg? eller?

siemens
05 Jan 2011, 12:23
Mamming er så mye mer enn amming :klemse:

Jeg synes det er modig av deg å törre å kjenne på fölelsene dine jeg, og jeg synes det er helt super å ha idealer. Men idealer er nå en gang idealer, og det er ikke sikkert at de fungerer i praksis - du har jo feks hat to barn som har värt "kompatible" med ditt önske om langtidsamming, mens Anjali har hatt to barn som har takket for seg "för tiden". Er du for eksempel redd for å tape ansikt ved å gjennomföre en mammastyrt avvenning nå? Har du netttopp sagt til mennesker rundt deg at du skal fortsette å amme desembersol et år til? Jeg synes det er helt menneskelig å ha fölelser knyttet til dette jeg, altså. Jeg har opplevd det samme selv ifht andre ting der jeg har hatt idealer, men som ikke har fungert for meg i praksis, og det har värt noen runder med meg selv för jeg har motvillig endret kurs.... Du vet, flink pike sniker seg inn over alt. Og på et forum som Ringblomst er det lett å tro at det er amming til minst to år som er standarden for alle og at det er et nederlag/man må unnskylde seg for at man slutter för.

Jeg synes du skal forsöke å ta et skritt tilbake og forsöke å se på situasjonen med et nytt perspektiv der idealet om langtidsamming ikke er med.
Idealet om å väre supermamma/TiOmamma handler om mer enn å klare å langtidsamme. Om det å slutte å amme desembersol nå kan gi det det rom du trenger for selv å komme ovenpå, kan du fortsette å väre supermamma likeve ;) (selv om det er skrekkelig slitsomt å forsöke å leve opp til idealet supermamma, jeg er bare helt sikker på at det ligger mange hunder begravet blandt de som framstår som supermammaer altså ;) )

aprilmamma
05 Jan 2011, 14:14
Jeg kan tilføye litt. Det som slår meg når jeg gransker meg selv litt, er at min ide om langtidsamming handler like mye om meg selv som det handler om ungen. Er jeg for ærlig nå? Er det fler som har hatt disse tankene? Jeg føler at dette er et ideal jeg vil strekke meg etter for å være den mammaen jeg mener er ei god mamma. Og om jeg ammer lengre enn gjennomsnittet, er jeg kanskje ei bedre mamma enn gjennomsnittet? Æsj altså, som dette flink pike-komplekset skal snike seg inn over alt! Eller egoet, om du vil.

Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier her.
Skjønner at det er et vanskelig valg. Men om du er så sliten, så tror jeg det beste er å vurdere om du fortsatt skal amme og kjenne på følelsen du har innerst inne. Du er fortsatt supermamma om du ikke ammer lengre! Tre barn på så kort tid, og at du har klart å amme så lenge, det er jo bare fantastisk. Men av og til må man tenke på seg selv også. Som noen andre skriver, så trenger barna at du har det bra og har energi, og om du sliter deg ut med å fortsette ammingen, er det kanskje ikke verdt det i lengden... ? Du har jo ammet lenge allerede..
Men skjønner deg godt!

fru Potethode
05 Jan 2011, 18:15
Akkurat innen ammetemaet så mener jo ikke jeg det samme som de fleste her inne, så om du vil kan du hoppe over innlegget mitt. ;)

For min del er amming en nødvendighet først og fremst. Tilknyttningen kommer laaaangt ned på lista over fordeler med amming. For meg har det vært hundre ganger mer kos med et flaskemåltid enn med amming, selv med små babyer. Dagamming synes jeg er noe herk fra 8-9 mnd alder og har kuttet den da. Jeg har derimot fortsatt nattammingen så lenge de vil, men det er noe mer styrt av mitt søvnbehov og det faktum at de sikkert har en del refluksplager som morsmelka lindrer.

Selvfølgelig er det gode ting i morsmelka, en dæsj antistoffer skader ingen, spesielt ikke det andre leveåret hvor de skal utsettes for så mye. Men samtidig tror jeg (uten overhodet noen faglig bakgrunn, kun ren synsing) ikke at det utgjør de helt store forskjellene.

Til sjuende og sist er det du som bestemmer om du skal amme eller ikke. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har ammet så lenge som jeg har gjort kun for min egen del og for å tekkes alle samfunnets meninger. Ungen hadde fått dekt sine behov fullstendig tilfredsstillende uten.

Mener jeg på vegne av meg selv og mine egne barn

meloni
05 Jan 2011, 19:58
Kjempekort, før jeg suser på jobb. Oliven, jeg vet at du har vært og er sliten, om du innerst inne vet at det blir bedre om du slutter å amme, da synes jeg faktisk at du skal slutte. Du er IKKE en dærligere mamma pga det. (kanskje du faktisk blir en bedre mamma om du får mer overskudd og får kroppen for deg selv). Og så en stor klem til deg!

:nemlig:

Madison
05 Jan 2011, 20:04
Oliven, jeg synes du skal slutte å amme når du selv føler det koster mer enn det smaker. Og det er mulig du er der nå -- det er det bare du selv som kan kjenne på.
Det er ikke lett å legge vekk idealer, men jeg må jo si at for de fleste utenforstående, som det virker som du har et visst behov å fremstå som supermamma overfor, har du mer enn innfridd.
Lykke til i beslutningen!

Purra
05 Jan 2011, 20:05
Oliven, jeg synes du skal slutte å amme når du selv føler det koster mer enn det smaker. Og det er mulig du er der nå -- det er det bare du selv som kan kjenne på.
Det er ikke lett å legge vekk idealer, men jeg må jo si at for de fleste utenforstående, som det virker som du har et visst behov å fremstå som supermamma overfor, har du mer enn innfridd.
Lykke til i beslutningen!

:nikker:

Prestekrage
05 Jan 2011, 22:22
Kjære Oliven!

Du er så åpen og ærlig og det beundrer jeg deg sånn for.

Jeg slutter meg til det de andre sier her. Det er mange fornuftige ord og damer her. Men jeg vil si litt jeg også. ;)

Du er en fantastisk mamma, Oliven!!! -Blant de aller, aller beste jeg kjenner. Og når du enn måtte bestemme deg for å slutte å amme vil du være en akkurat like fantastisk og god og nær mamma, for da vil du være der for Desembersol på andre måter.

Jeg er helt enig med deg i at amming er sunt og godt og fint og flott! MEN, det er ikke det viktigste her i verden - det overgår ikke alle andre hensyn og verdier. Det er viktig å se på totalsituasjonen. Hva er dere som familie mest tjent med nå? Man må rett og slett være litt pragmatisk. Du har hatt flere svært krevende år nå. Du har gitt og gir MYE av deg selv. Nå begynner kanskje behovet for mer egenomsorg og egenpleie å bli presserende? Kanskje er ammeslutt en måte du kan ta hensyn til deg selv og dine egne begrensninger nå, som igjen gir deg mer energi og overskudd til både deg selv, mannen din og alle tre barna? Det er lov å ta hensyn til deg selv nemlig.

Jeg husker selv at jeg sleit veldig med å slutte å amme Tumle. Både fordi han likte det så godt, men også fordi det passa "imaget" mitt og jeg følte jeg levde opp til mine egne forventninger. Men selv om det var tøft å slutte og jeg var temmelig ambivalent, så var det først og fremst en lettelse etterpå. For det VAR deilig at han kunne forholde seg mer til faren. Det VAR deilig å få kroppen for seg selv. Og vet du hva: vi fortsatte i stedet med mye kosing og nærhet på andre måter. Det var veldig fint det og. :)

Hva slags forventninger vi har til oss selv har mye å si, og det kan føles svært vanskelig å bryte med dem. Men med en slik ærlighet som du viser nå overfor både deg selv og oss, så kan du klare å imøtegå dine egne forventinger - som akkurat NÅ i DERES situasjon kanskje kan sies å være urimelig høye eller uhensiktsmessige.

Jeg tror at hvis ammeavvenninga skal bli en god prosess både for deg og Desembersol så må du finne fram til en trygghet i deg selv på at verken Desembersol eller ditt eget selvbilde trenger ta skade av det. Du kan jo fortsette med alt annet selv om du slutter med amminga. Og du kan fortsatt smykke deg med at du ammet de to første lengre enn det som er mest vanlig - og det til og med samtidig.

Det jeg vel vil fram til er at ammeslutt ikke forandrer på den du er, Oliven. Du ER en tilknyttet, nærværende, oppmerksom, varm og kjærlig mamma - helt uavhengig av amminga!

Jeg ønsker deg lykke til, Oliven, med å finne trygghet nok i deg selv til å se at den amminga ikke betyr allverdens og at du er god nok som du er uansett!

Varm klem fra meg

Oliven
06 Jan 2011, 13:44
TUSEN takk for alle svarene, dere er fantastiske! :D Særlig takk til Snuskerusk og Prestekrage, som er mine venner i RL også. Godt å se at fler har en slags ego-/imagegreie med amminga. Det vi gjør, handler jo mye om hvordan vi vil bli oppfatta av andre.
Fru Potethode, tusen takk for at du deler ditt syn på amminga og hva den betyr for deg. Det var fint å lese, fordi nå står det enda klarere for meg at det overhodet ikke er noe galt i å ikke elske amming.
Jeg liker å amme, men nå lurer jeg på om jeg begynner å få nok likevel. ;)

Det jeg lurer på, er HVOR mye det vil ha å si for slitenheten min om jeg fortsetter å amme eller ikke. Å dra fram puppen er en ypperlig "snarvei" til å få litt fred. Nå når jeg skriver dette, ammer jeg Desembersol fordi hun ville ha min oppmerksomhet. Hun får pupp, og jeg er like fraværende for henne som i sta. "Hold kjeft og spis is" liksom. :bag:
Etter å ha startet denne tråden, ble det tydeligere enn før for meg at tilknytningsomsorg og en sunn barndom handler om hundre andre ting enn å ammes i to-tre år.

I natt diet hun forresten intenst i tre timer uten at verken hun eller jeg sov. Dere vet den følelsen når puppen er tom, men klemmes og gnikkes på likevel, i timesvis. Urk. Jeg tror jammen det går mot ammeslutt, ja. :snill:
Elsker dere! :gruppeklem:

Prestekrage
06 Jan 2011, 14:01
Det er klart at alt blir jo ikke bra bare fordi du slutter å amme. Det er jo fortsatt mange andre ting som gjør deg sliten. Men søvn er utrolig viktig for å føle seg bra og ha overskudd og humør, så jeg tror ammeslutt kan ha en viss invirkning siden du da antakelig vil få bedre nattesøvn. Du kan jo selvsagt prøve igjen å bare slutte med nattpupp, men antakelig vil hun etterspørre pupp også om natta, evt tidlig om morran, hvis hun fortsatt får om dagen.

Jeg tenker at man må gjøre noe der man kan gjøre noe. så er det andre ting man kanskje ikke får gjort så mye med og må lære seg å leve med. Men akkurat dette med amminga og bedre nattesøvn er jo mulig å gjøre noe med uten at det får så store negative konsekvenser.

Snuskerusk
06 Jan 2011, 20:17
TUSEN takk for alle svarene, dere er fantastiske! :D Særlig takk til Snuskerusk og Prestekrage, som er mine venner i RL også.

:klem: (får jeg legge til at jeg er kjempelei meg for at du flytter?)



Det jeg lurer på, er HVOR mye det vil ha å si for slitenheten min om jeg fortsetter å amme eller ikke. Å dra fram puppen er en ypperlig "snarvei" til å få litt fred. Nå når jeg skriver dette, ammer jeg Desembersol fordi hun ville ha min oppmerksomhet. Hun får pupp, og jeg er like fraværende for henne som i sta. "Hold kjeft og spis is" liksom. :bag:

I natt diet hun forresten intenst i tre timer uten at verken hun eller jeg sov. Dere vet den følelsen når puppen er tom, men klemmes og gnikkes på likevel, i timesvis. Urk. Jeg tror jammen det går mot ammeslutt, ja. :snill:
Elsker dere! :gruppeklem:

Det er vel ikke sikkert at det har så mye å si, men litt har det vel. Og alle punkter du kan forbedre, virker inn på helheten. Og om du tror ammingen gjør deg mer sliten, så gjør det nok det, og da vil vel slutt virke positivt.

Men personlig tror jeg at amming drar mer energi enn vi tror selv, både fysisk og psykisk. Selv om jeg følte meg ganske så ambivalent til slutten vi hadde for litt siden (selv om vi enda har en amming om morgenen, så regner jeg det som nesten slutt), så kjenner jeg likevel en lettelse over å ha puppene mer for meg selv og jeg kjenner jeg har mer å gå på nå som nettene har blitt mer sammenhengende.

Ellers synes jeg det høres ut som at du egentlig har bestemt deg. Og at grunnen til at du skriver her er for å få bekreftelse på/støtte for at valget du har gjort er rett. Tror du bare trenger å si til deg selv og tro på at det er ok, for det er det.

Jeg signerer ellers Prestekrage over her helhjertet, du ER en god mamma, en tilknyttet mamma, en nær mamma, en av de aller aller beste med et stooort hjerte. Lille Desembersol vil ikke lide noen nød eller mangle noe vesentlig om du slutter å amme. Ta vare på deg selv du!

fru Potethode
07 Jan 2011, 14:27
Fru Potethode, tusen takk for at du deler ditt syn på amminga og hva den betyr for deg. Det var fint å lese, fordi nå står det enda klarere for meg at det overhodet ikke er noe galt i å ikke elske amming.
Jeg liker å amme, men nå lurer jeg på om jeg begynner å få nok likevel. ;)


Jeg som gikk inn i tråden for å slette innlegget mitt. Men jeg står for det jeg sier, altså!

pusefisi
08 Jan 2011, 21:59
Hei du søte søster Oliven:)
jeg er så enig med alle de andre som skriver her at du kan slutte ammingen med god samvittighet. Du trenger overhodet ikke Bekymre deg. Du er den aller mest omsorgsfulle mammaen jeg kjenner. Du fikk ikke den koppen uten grunn;)
Tenk også på alle mulighetene som åpner seg ved at du ikke hele tiden må være parat med puppen ;)
Stor og varm klem fra kalde nord

Oliven
21 Jan 2011, 22:33
Du er den aller mest omsorgsfulle mammaen jeg kjenner. Du fikk ikke den koppen uten grunn;)
Oioi... Tusen takk du. :hypo: Føles ikke sånn da. :D
Men nå har vi hatt fire fine netter uten nattamming, og det er digg. :D Mannen tar Desembersol, og jeg soooover... Jeg skal gi meg selv noen dager med amming to ganger om dagen også slutter vi helt snart, tror jeg. :pupper:

Oliven
21 Jan 2011, 22:36
:klem: (får jeg legge til at jeg er kjempelei meg for at du flytter?)



Det er vel ikke sikkert at det har så mye å si, men litt har det vel. Og alle punkter du kan forbedre, virker inn på helheten. Og om du tror ammingen gjør deg mer sliten, så gjør det nok det, og da vil vel slutt virke positivt.

Men personlig tror jeg at amming drar mer energi enn vi tror selv, både fysisk og psykisk. Selv om jeg følte meg ganske så ambivalent til slutten vi hadde for litt siden (selv om vi enda har en amming om morgenen, så regner jeg det som nesten slutt), så kjenner jeg likevel en lettelse over å ha puppene mer for meg selv og jeg kjenner jeg har mer å gå på nå som nettene har blitt mer sammenhengende.

Ellers synes jeg det høres ut som at du egentlig har bestemt deg. Og at grunnen til at du skriver her er for å få bekreftelse på/støtte for at valget du har gjort er rett. Tror du bare trenger å si til deg selv og tro på at det er ok, for det er det.

Jeg signerer ellers Prestekrage over her helhjertet, du ER en god mamma, en tilknyttet mamma, en nær mamma, en av de aller aller beste med et stooort hjerte. Lille Desembersol vil ikke lide noen nød eller mangle noe vesentlig om du slutter å amme. Ta vare på deg selv du!
Tusen takk for det du skriver, Snuskerusk. Savner deg!

Oliven
21 Jan 2011, 22:38
Jeg som gikk inn i tråden for å slette innlegget mitt. Men jeg står for det jeg sier, altså!
Neimen du, da! Det var jo et strålende innlegg! Klart du må skrive hva som er di erfaring. Klem fra meg. :)

Prestekrage
23 Jan 2011, 11:29
Hvordan går det med amminga nå, Oliven?

Oliven
23 Jan 2011, 21:53
Hei, Prestekrage. :) Nå får hun pupp to til tre ganger om dagen. Det er ei nedtrapping, for før fikk hun når som helst. Jeg er litt ambivalent enda, for det er jo så koselig også, og tenk om vi ikke får flere barn og jeg aldri skal amme mer! :hypo:
Jeg skal prøve å komme ned i to ganger om dagen, også ta ei evaluering etter noen dager. Kanskje har vi slutta til neste helg. Eller kanskje ikke...:fugl:

Snuskerusk
24 Jan 2011, 11:48
Så supert at nedtrappingen går bra! :) Føler du at det hjelper?

Prestekrage
24 Jan 2011, 20:55
Godt å høre at det går bra, men kan forstå din ambivalens. Sånn hadde jeg det også da jeg trappa ned, og jeg brukte mye lenger tid på å slutte helt enn jeg hadde tenkt.

Oliven
31 Jan 2011, 20:30
Så supert at nedtrappingen går bra! :) Føler du at det hjelper?
Nå sover hun supert hele natta, også har vi til og med begynt å ha litt roligere kvelder. Bare meg og mannen våken, liksom. Det er helt rart. :) Men nå er vi syke alle sammen 5. eller 6. dagen, så nå får hun faktisk pupp når hun vil hele dagen. Jeg skal trappe ned så snart vi har blitt friske.

Oliven
31 Jan 2011, 20:31
Godt å høre at det går bra, men kan forstå din ambivalens. Sånn hadde jeg det også da jeg trappa ned, og jeg brukte mye lenger tid på å slutte helt enn jeg hadde tenkt.
Det er nok fare for at det samme vil skje her også ja. ;)

Prestekrage
31 Jan 2011, 22:47
Nå sover hun supert hele natta, også har vi til og med begynt å ha litt roligere kvelder. Bare meg og mannen våken, liksom. Det er helt rart. :) Men nå er vi syke alle sammen 5. eller 6. dagen, så nå får hun faktisk pupp når hun vil hele dagen. Jeg skal trappe ned så snart vi har blitt friske.

Så flott å høre! :) Ikke at dere er syke altså, men det andre. ;) Uforstyrra voksentid er gull!