PDA

Se full versjon : Prioriteringens kunst



Filipine
12 Jan 2011, 09:38
Jeg vet det kommer til å skjære seg. Jeg vet vi trenger å komme oss ut ti minutter tidligere i dag - for å håndtere sne, skraping av bil, buksering av sekker, akebrett og gitarer. Jeg vet jeg burde ta ansvar, være voksen, sparke dagen i gang.

Men under den varme dynen i det kjølige, stille og mørke soveværelset mitt; der ligger to skinnmagre, varme og myke seksåringer. En i rutet pysjamasbukse, og en i rød nattkjole. De er litt uklippet begge to, og dermed ekstra sovebustet på håret. Enn så lenge har de bare søt morgenånde. De er blide etter en god natt. Fnisete. De kravler rundt meg, under meg, mellom lårene mine. Leker kattunger, mjauer og gnir nesene sine mot meg.

Jeg kikker såvidt bort på nattbordet. Klokken har tikket et kvarter videre allerede. Jeg tar sats for å være den som slenger bena på dørken og river av oss dynen.

- Åååå, du er så myyyyyyyyyk, mamma, kommer det fra under dynen der et sted. Kaaaaaaaan du ikke fortelle om da vi ble født?

Jeg vet at den historien tar en stund. Den må fortelles etter det faste mønsteret, nøyaktig på samme måte hver dag. Jeg vet at vi har skolebarn nå, som helst skal lære å komme i tide. Jeg vet at dette betyr at vi ikke rekker å være der i tide til skoleklokken ringer.

- Det er snart helg, prøver jeg meg. Da har vi all verdens tid.

De angriper fra begge flanker samtidig. - Pleeeeeeeeeeeeeease, mamma? Bare en gang?

Jeg er verdens letteste bytte. Snart er de åtte, ti, tretten år - da med de enten hales ut av sengen, eller så vil de helst gjøre noe annet om morgenen. Jeg snur klokken bort mot bokstabelen, så jeg ikke ser den, og legger dem begge på magen min - under berget av myke dyner og puter.

Det BLIR et salig hurlumhei, når vi først står opp, med smøring av matbokser, pakking av sekker, på med en vaskemaskin, JEG SA PUSS TENNENE! og på hodet ut døren med en skive i hånden. Men hopp og sprett og tjo og hei - rett etter det har ringt fra seg, så sitter de på skolen likevel. Fem minutter for sent. Men det er verdt hvert eneste sekund.

Unnskyld, frøken! Vi bare måtte, stod det i meldingsboken.

Purra
12 Jan 2011, 10:00
:firehjerter:

Lubelillen
12 Jan 2011, 10:20
Ååååå! For en herlig, herlig morgen. :firehjerter:

Jeano
12 Jan 2011, 11:34
For en deilig morgen

Pelly
12 Jan 2011, 11:37
:firehjerter:

Rivella
12 Jan 2011, 11:49
:forelska: Mesterlig prioritering!

Ningamor
12 Jan 2011, 12:20
Så herlig! Ble helt rørt til tårer i øyekrokene jeg. Helt riktig prioritering!

Kickie
12 Jan 2011, 12:36
Åhh...:hjerteballong:

September
12 Jan 2011, 12:41
Så fine dere er!

siemens
12 Jan 2011, 17:41
Så herlig! Ble helt rørt til tårer i øyekrokene jeg. Helt riktig prioritering!

:nikker:

kaje
12 Jan 2011, 21:32
Så herlig! Ble helt rørt til tårer i øyekrokene jeg. Helt riktig prioritering!

Jeg og :nikker: Jeg leste denne på skolen i dag, og fikk en så god følelse i kroppen. Jeg leste den på nytt med et smil når jeg kom hjem, og igjen nå også. Historien gjør meg godt - takk skal du ha, Fillipine :klemse:

meloni
12 Jan 2011, 22:54
:)