PDA

Se full versjon : Å lære hvordan det er greit å være mot andre.



Snuppegulle
27 Feb 2011, 17:26
Jeg har en jente som nå er fylt tre år. Hun er en smart jente, og er på et høyt nivå både med forståelse og språk.

Det jeg sliter med er å forklare og vise hvordan vi skal være mot hverandre.
Hun er jo veldig i "promp"- alderen. Det er greit. Men jeg synes ikke det er greit å rope bæsj og promp til alle både hjemme, borte og i barnehagen.

En annen ting er at hun er begynt å "lure" og lyve så masse. Det er så vanskelig å forklare henne at det er dumt. Hun lyver ikke når hun blir spurt om noe, men kommer ofte og sier: (eks) Jeg har ikke kasta papir i vasken. Jeg har ikke tatt noe i kjøleskapet. Jeg har ikke noe bak ryggen.

Det er jo helt klart hennes måte å få oppmerksomhet for disse tingene. Men jeg synes hun får så masse positiv oppmerksomhet at det er vanskelig når hun skal ha 100 prosent oppmerksomhet hele sin våkentid for ikke å begynne med noe rart.

Noen som har tips til å vise eller forklare?

Aurora Borealis
27 Feb 2011, 17:33
Hun er bare tre. Jeg ville ikke ha gjort noe spesielt. Men vært et forbilde og kanskje si at mange ikke liker at man snakker om bæsj?

knusknoff
27 Feb 2011, 19:26
Det er vanskelig den alderen synes jeg. Særlig når språket er godt utviklet, de gir liksom inntrykk av en større modenhet når de uttrykker seg godt verbalt. Jeg kan noen ganger ta meg i å tenke at E (3,5 år) forstår mer enn han gjør, fordi han er så verbal. Jeg tror ikke han forstår hva det er å lyve. Synes denne alderen er veldig utfordrende, spesielt det å forstå at de "bare" er tre...
Min har prøvd seg med bæsj og promp men lufta har gått litt ut av det hele når jeg ikke har reagert noe særlig...

Augusta
27 Feb 2011, 20:36
Har en venninne som hadde et barn som snakket mye om promp og bæsj. De forklarte henne at det var do-språk, som hun kunne snakke på do. Vet ikke helt hva jeg syns om det, men etter at mine barn hørte venninnen min si dette til sin datter, så har de snakket fint lite "do-språk".

hurramegrundt
27 Feb 2011, 20:47
Promp og bæsj har vi løst ved å kjøpe bøker om temaet og studert det inngående. Gutta kan en del om det :fnis: Lyving synes jeg at jeg kan snakke om med Knott nå, han er fem... Og vi er ikke i mål, for å si det sånn. Ellers handler det om å være personlig, tenker jeg, og si hva man synes om å bli snakket sånn til, uten at det skal bli en kamp - barn i den alderen griper jo fort til det som de vet trigger de voksne når de selv blir frustrert. Og frustrasjonen kommer fort i den alderen.

siemens
27 Feb 2011, 22:18
Når Supern blir sint, gjør han forskjellige ting som kan trigge meg altså. Ok at han slår, ødelegger noe, skriker, smeller med døra. Men IKKE ok at han geiper eller spytter. Jeg blir folkevill av det. Nå har jeg begynt å si. Det der liker jeg ikke, jeg vil ikke se det. Snur meg vekk og går og sier at han får gjerne sitte å geipe for seg selv til han blir ferdig, men jeg vil ikke se det. Jada, på grensen til barnslig reaksjon fra meg, men jeg fikser det bare ikke. Ikke helt det svaret du etterspør, gitt.

Lille O
28 Feb 2011, 00:00
Been there. Var vel tidligere i høst at jeg lagde en tråd om dette bæsjesnakket som irriterte meg grenseløst, altså. Men så en dag, merket jeg plutselig at det var nesten helt borte! (Uten at vi hadde gjort noe videre) Og innimellom kommer det litt tilbake, og så roer det seg igjen. Jeg tror jeg ser at det henger sammen med hvordan han har det. Nå har han vært sjuk og hanglet ei stund, havnet litt bakpå med kanskje både energi og humør, uten at han får sagt det med ord en voksen ville ha brukt - og da er det lettere at han kommer "i det humøret" (for å si det litt sleivete), hvor han slenger rundt seg med "bæsjemonstermamma" og "Tobo e en tiss" o.l. Så ser jeg at det glir over når han er back on track igjen.

Av og til trenger han en liten dytt i riktig retning. Før jul husker jeg at det var særlig utløsende at vi hadde oss en prat om hvorfor han alltid ble så virrete og urolig hos mormor (tydeligvis noe han hadde gått og tenkt på, bevisst eller ubevisst), og et par andre ting som jeg nøstet litt i. Hver for seg, kanskje ikke noen store greier - men som et lite hode eller liten kropp kanskje går og kverner litt på, og ikke får noe utløp for. Annet enn med promp og bæsjsnakk.. Vet ikke om det stemmer for dere, da? Søskenforholdet går veldig i daler, men har hatt en god topp siden like etter jul, nå daler det litt igjen, for han blir litt lei broren i perioder.. Tobo får jo nesten bare positiv oppmerksomhet :rødme2: og en rampegutt på fire, får nok litt mindre positiv oppmerksomhet :sparke:

Eple
28 Feb 2011, 10:02
Vi studerer og filosoferer også MYE over promp og bais- det gjør det hakket mer uspennende når det ikke er et snev av "sjokkethet" i fjesene våre om hun roper prooooomp :knegg:

Ang lyving så er det jo superspennende at de små plutselig forstår at de kan lure noen. Det er jo et tegn på at de har "hjernen med seg" som en gammel dame jeg kjenner sier. Og Eplejenta er en av dem som nå elsker å fortelle rare historier. Jeg later innimellom som jeg tror på dem- og da kommer hun ofte og sier at det bare var litt sant. Et eks- at det var hunden som hadde pakket alle de nye olivensåpene ut av plasten.... Jeg lurte fælt på hvordan hunden hadde klart det- og gikk rett til pappaen og fortalte det. Eplejenta sto og fulgte med- for et spennende senario! Da jeg hadde henne på fanget litt senere så spurte jeg om det var bare nesten sant. Og ja- det stemte det. :fnis:

Vi har også snakket en del om å snakke sant- og da snur vi ofte på hele saken. JEG forteller skrøner og hun ber meg være grei og ikke lyve. Og da sier jeg unnskyld og så lover jeg å ikke lyve, bare tulle litt innimellom. Jeg har oppdaget at Eplejenta ikke lærer NOE av formaninger, men om hun får bytte roller så lærer hun og samarbeider superbra.

Snuppegulle
28 Feb 2011, 14:10
Eple, takk for at du fortalte dette! Det var nyttig for meg!!