PDA

Se full versjon : Det er så vanskelig!!!



pludri
18 Feb 2007, 21:34
Den siste tiden har vesla blitt svært bestemt. Hun vet akkurat hva hun vil ha, hele tiden! Og hvis hun ikke får noe hun vil ha, begynner hun å hyle og gråte og blir helt fra seg.

F. eks i dag var vi i dåp. Da kakene ble servert, ble hun helt vill. Selv om hun bare har smakt sjokoladekake en gang i hele sitt liv, er tydeligvis det en smak som har brent seg fast i hukommelsen.. Jeg følte at det var litt urettferdig at alle vi som var til stedet skulle gaste oss i alle godsakene, mens hun ikke skulle få noenting. (Det var jo en spesiell dag!) Så hun fikk smake litt kake. Og da var det gjort. Hun skulle bare ha mer, og da hun ikke fikk mer, slo hun seg vrang. Og det er kraftig stemme på denne lille kroppen, skal jeg si dere!

Til slutt måtte jeg ta henne ut av stua, og ut i gangen for å få henne på andre tanker. Er det en form for avleding? Eller gjorde jeg bare feil ved å gi henne kake i det hele tatt?

Dette skjer støtt og stadig med helt dagligdagse ting også, som mobiltelefoner hun ikke får, duker hun ikke får rive av, fat hun ikke får kaste i golvet o.l

Hvordan kan jeg lage grenser for henne på en best mulig måte?

Dette ble litt rotete. Håper noen gidder å svare!

Eple
18 Feb 2007, 22:44
Når jeg leser sånne innlegg så tenker jeg tilbake.... og så tenker jeg "guri hva gjorde jeg da?"

Jeg har to gutter og en var superenkel- og en var litt mer utfordrende på slike ting. Han SKULLE bestemme selv! Jeg slet litt med det, pappaen kommuniserte bedre med ham for å være ærlig. Det hjalp når han fikk språk.

Jeg tror det å vennlig flytte dem ut av situasjonen og snakke med dem rolig er bra da- for å la barnet selvregulere inntak med kake tror jeg lett kunne ført til magevondt;)

Følger tråden og prøver å huske hva vi gjorde med våre.

GamleTenkeEple

;)

Bærbar
18 Feb 2007, 23:04
Vet du, jeg ville faktisk bare latt henne spise - det er en spesiell situasjon og ikke noe dere vanligvis gjør. Hun hadde nok spist og spist og spist - men skjer det så ofte at det er et problem?

Det er slik vi gjør det i alle fall - når det ER noe spesielt på gang så strekker vi oss langt for at alle skal kose seg. Det sagt, så er det jo noe med å begrense inntaket for høflighetsskyld, men DET er hun for liten for å forstå enda. Det lærer man av å se på.

Men tro meg, jeg har en liten bestemt gutt jeg også :) Det letteste er å senke skuldrene og tenke at det ikke spiller noen rolle hva andre synes, og såklart litja har lyst på noe godt når det er OVERALT rundt henne :knegg:

Chance
18 Feb 2007, 23:15
Ja. Det der kan føles vanskelig. Særlig når det gjentar seg mange ganger og når det skjer i butikker og selskaper og sånt. Som Flamenquilla skriver, vi har også strekt oss i sånne settinger som du beskriver. Å si nei for høflighetens skyld kommer jo det også :)
Men når det skjærer seg og det er noe barnet vil ha som det OVERHODE ikke får, da tar jeg med bort et annet sted og enten prater eller begynne å f.eks leke eller noe, litt ettersom.

sanaa
18 Feb 2007, 23:20
Vet akkurat hva du mener! Var i navnefest på lørdag og da var det en del kaker selvfølgelig. Minste min hadde akkurat spist heldigvis, så han fikk smake litt muffins og da var det greit å gå og leke etterpå.
Prøver å ha med meg f eks mariekjeks el l som er litt 'bedre' så han får det istedet ved slike anledninger. Og ta med fruktpurè og gi det først slik at han blir mett og da ikke har plass til så mye, men det er ikke så lett å lure ham med dette lenger. Forstår nok at det vi voksne sitter og spiser ikke er det samme som han får (han er like gammel som ditt barn ser jeg).

Eple
18 Feb 2007, 23:24
Med minsten vår var det nødvendig å la ham utforske en del. Han trengte det- ellers så ble så mye nei og nei... Husker han satt i bryllup og rev kjøttet fra hverandre, puttet det i stettglass og "drakk" det.... Han blandet alt mulig sammen og smilte fra øre til øre. De rundt oss så sånn ut:sjokk:, og noen lo. Andre tok bilder.... Det var et herlig selskap for alle, også han som var 1,5 år og nøt maten.

Det er noe med det å velge når man vil veilede- vi valgte å unngå maktkamp i den situasjonen. Rart med det- han forsto at den dagen var anderledes.

Ps- han spiser helt normalt nå;)

Mamma Mø
18 Feb 2007, 23:32
Jeg har vel egentlig ett "enkelt" barn som jeg sjelden opplever slike situasjoner med, så jeg vet ikke om jeg kvalifiserer til å svare.

Men jeg tror det rundt den alderen som jenta di er nå at jeg begynte å forklare og fortelle mer. Usikker på hvor mye han skjønte, men jeg tror han plukket opp en del likevel. Det er mye mer i språket vårt enn bare ord. :)

Kake har Kråka fått fri tilgang til i slike situasjoner, men han begrenser seg fint selv. Og dersom jeg har vært litt forutseende så kommer han god og mett til selskapet, med begrenset plass til kake.

mara
19 Feb 2007, 08:14
jeg har det noenlunde likt og jeg ser at Lillebror gir mer og mer utrykk for at han ikke liker at jeg bestemmer noen ganger.. hyling og vræling og oser etter om jeg tar noe vekk (fx saks)
ang mat så lar jeg de spise, de stopper faktisk ofte rett etter at jeg har tenkt at "nå er det nok snop" mens jeg opplever at bonusbror (som har en annen mor med en annen filosofi) spiser til det er tomt..

hva som er rett og ikke, det vet jeg ikke med godt å se at jeg ikke er alene med en bestemt unge ;)

Sofia
19 Feb 2007, 09:38
Når det gjelder mat har jeg ett godt tips... Lille My bør ha så lavt sukkerinntak som mulig på grunn av sykdom som muligens påvirkes av det. Jeg har en todelt strategi:
1. Hjemme hos oss serveres sukker bare ved spesielle anledninger. På den måten etablerer hun ikke et forhold til det.
2. I situasjoner hvor det ikke kan unngås pleier jeg å gi henne masse sunn mat rett før vi drar dit. Da kan hun spise så mye kake hun vil etterpå - men etter et eple og to skiver grovbrød er ikke det så mye.

Resultat: Hun synes kake er supergodt og vil gjerne ha det, men orker sjelden noe særlig. Et halvt stykke er mer enn nok. Og da roper hun på vann! Å nekte barna noe som er satt frem fungerer dårlig, synes jeg.

Om sterk vilje sånn generelt tenker jeg at det ikke er så dumt. Det vitner om masse personlighet som vil komme godt med siden. Slitsomt for foreldrene, men det kan de tåle. Jeg forsøker å "pick my fights". Det er mange ting jeg tror er viktig for meg som egentlig ikke er det når jeg tenker meg om. Det reduserer konfliktnivået når jeg kan leve med det. Også er alt lettere når jeg har forberedt henne godt. Gjentatt rekkefølgen på hva vi skal gjøre og slikt.

Filipine
19 Feb 2007, 09:43
Jeg har to særdeles viljesterke barn. Og for å være helt ærlig, så er jeg ufattelig glad over at det siste året nå er over. For det har blitt veldig mye enklere å forholde seg til dem etter at de fikk bedre språk.

Våren i fjor virket helt uendelig lang, og jeg følte at alt jeg gjorde, i forhold til å ta dem på alvor, la dem få bestemme litt selv, samtidig som jeg satte grenser, og snakke til dem på en rolig måte med klart budskap, har bok tid, forklare hva som skulle skje; kort sagt alt jeg mente var riktig, virket HELT bortkastet.

I ettertid er jeg likevel glad for at jeg valgte som jeg gjorde. Jeg er redd at alternativet ville ha blitt mer frustrasjon hos alle parter. Jeg håper at vår strategi har lært dem noe om kommunikasjon.

´trikken
20 Feb 2007, 08:31
Jeg har et barn som aldri har latt seg avlede noe særlig, og det kan være superslitsomt. Vi hadde en periode her for litt siden som var helt texas. Han var så frustrert over visse situasjoner at han bare hylte og skrek og lagde skikkelig baluba her. Han godtok ikke et nei, og heller ikke forklaringer. Jeg prøvde alt, trøste, forklare, avlede, leke, ja til og med ting som jeg ikke trodde jeg ville prøve som å være litt for streng i mine øyne.

Det eneste som faktisk fungerte var å ta ham ut av situasjonen, holde ham fast mens han fikk utløp for all frustrasjonen sin sammen med pappan eller meg. Da gikk det fortest over, og vi kunne kose masse etterpå. Det fungerte egentlig best at pappan gjorde dette, for jeg ble så følelesmessig berørt av utbruddene hans at jeg ble helt vippet av pinnen, begynte gjerne å gråte selv.

Denne perioden for denne gang tror jeg varte ca en ukes tid og etter det så kom det mange nye ord!! Nå skjønner han det meste av hva vi sier til ham også. Jeg tror litt at det var overgang fra å være liten baby å få lov til alt til å bli større gutt som mestrer mye mer og som ikke kan få lov til absolutt alt som skapte frustrasjonen. Når han da i tillegg ikke kunne forstå alt jeg forsøkte å forklare til ham når vi var oppe i situasjonene, og han ikke kunne svare tilbake med det han hadde på hjertet, så ble det litt for mye for ham.

pludri
20 Feb 2007, 15:18
Takk for mange fine svar alle sammen!

Jeg prøver så godt jeg kan å forklare hvorfor hun ikke får lov til noe, og selv om det i mange tilfeller kan se ut som at hun forstår hva jeg sier, prøver hun som best hun kan å gjennomføre det likevel..

En del av problemet tror jeg er at hun får lov til å ta noe fra bordet, men ikke alt. F.eks hvis det ligger en leke der, får hun ta den, men hvis hun prøver seg på kaffekoppen, tar vi de bort. Og det er da bæljinga begynner!
Da hjelper det ikke å forklare noen ting!

Jeg får ikke til å tenke for tiden, så klarer ikke uttrykke hva jeg føler akkurat nå. Men skal ta innspillene deres til etterretning!

Natti & Bella
20 Feb 2007, 15:46
Vet du, jeg ville faktisk bare latt henne spise - det er en spesiell situasjon og ikke noe dere vanligvis gjør. Hun hadde nok spist og spist og spist - men skjer det så ofte at det er et problem?

Det er slik vi gjør det i alle fall - når det ER noe spesielt på gang så strekker vi oss langt for at alle skal kose seg. Det sagt, så er det jo noe med å begrense inntaket for høflighetsskyld, men DET er hun for liten for å forstå enda. Det lærer man av å se på.

Men tro meg, jeg har en liten bestemt gutt jeg også :) Det letteste er å senke skuldrene og tenke at det ikke spiller noen rolle hva andre synes, og såklart litja har lyst på noe godt når det er OVERALT rundt henne :knegg:

Helt enig med flammen her jeg. Det er jo ikke dagligdags.
Og det hadde helt sikkert sakt stopp til henne etter en liten stund:skål:

Nusla
20 Feb 2007, 21:56
I kakeselskap eller lignende passer jeg på at Vesla er mett før vi kommer dit. Jeg har i tillegg pleid å ta med mat som jeg vet Vesla liker godt, Polarbrød, ferdig oppskåret frukt o.l. Jeg gir henne dette og foreløpig har hun vært strålende fornøyd og jeg er veldig fornøyd med at hun får i seg minimalt med sukker ;)

Det hører med til historien at hun er allergisk og ikke kan spise alle typer kake.