PDA

Se full versjon : Toddler-biting. HJELP!!!!



Lenore
06 Jul 2012, 18:41
Først; IGJEN - beklager at jeg ikke er så aktiv her om dagen og nå er så frekk at jeg stuper innom for å be om råd... Tiden strekker ikke alltid til, og det har vel vært litt opp og ned med forumaktivitet for de fleste av oss her inne. Noen dager bare er sånn. Selv om jeg for alltid og alltid er en av dere :firehjerter:

Så til saken:

Murmel er nå blitt 20 mnd og jeg ammer henne fremdeles mye. Men de siste par månedene har hun bitt og klort meg MYE. Så mye at jeg nå er helt på felgen og gråter mye både under og etter amming. Det er vondt, og det som overrasker meg litt er at jeg blir så SÅRET :leiseg: Jeg klarer ikke helt å skyve unna de personlige følelsene og blir rett og slett innmari lei meg. I tillegg til at bryst/pupper/overarmer tidvis er fulle av bite-, klore-, og blåmerker. Jeg har prøvd de fleste taktikker;
-ignorering (altså bare bitt tenna sammen og latt henne bite...)
-grått foran henne så hun ser det
-snakket alvorlig til henne og forklart med enkle ord at hun ikke må bite mamma
-dratt til meg puppen og stormet ut av rommet.....
-brølt NEI og pakket inn puppen
-ammet med en finger i munnviken hennes og stoppet bitingen før den rekker å skje
-EN gang under en heftig seanse med klyping, kloring og biting kløp jeg henne tilbake (NOT my proudest parenting moment....:bag: hun begynte å gråte og jeg fikk verdens dårligste samvittighet)

What to do?? Jeg er desperat og akkurat nå har jeg bare lyst til å drite i hele amminga. Enda jeg innerst inne så gjerne vil amme Murmel gjennom den første barnehagevinteren.... Gråter mens jeg skriver dette fordi jeg synes det er så innmari leit :(

LilleMy77
06 Jul 2012, 19:25
Huff, så trist situasjon :(
Hva med å bare rolig ta fra henne puppen og avslutte den aktuelle puppe-økten når hun gjør slike ting? Og si at når hun gjør deg vondt, vil du ikke gi henne pupp?
For å få pupp, må man være snill med puppen?

Håper det ordner seg :)

Lenore
06 Jul 2012, 19:31
Tusen takk for råd LilleMy, men det der har jeg prøvd et utall ganger... Og det var den rolige taktikken jeg prøvde aller først... Det hjelper ikke.....

LilleMy77
06 Jul 2012, 19:41
Kan du prøve å "avtale" med henne før hver pupping? At hun blir forberedt på at puppen blir borte om hun biter/klorer/klyper?

Jeg har også vært i bite-greia. Har brølt i sjokk over smerten, med en unge som ble vettskremt hver gang - kløpet sammen kinnene på henne for å få henne til å slippe - med tilhørende dårlig samvittighet og stakkarslige pupper! Det er virkelig ikke like enkelt å være avbalansert når man holder på å gå opp i liminga av smerte :(

Lenore
06 Jul 2012, 19:44
Det er virkelig ikke like enkelt å være avbalansert når man holder på å gå opp i liminga av smerte :(

Nei, virkelig ikke..... Det bare hugger til og gjør dritvondt...

Noor
06 Jul 2012, 20:21
Jeg er litt på farten her. Men min umiddelbare tanke var som så: Om du har prøvd alt og dine følelser er som du beskriver nå, hadde jeg vurdert om det er verdt å fortsette. Du har strukket deg langt, men når du nå føler at dine grenser blir invadert, er jeg ikke helt sikker på hvor smart det er å fortsette. Du må i alle fall vurdere dette med vanskelige følelser opp mot tanken (jeg antar bare her) på amming gjennom barnehagestart. Du vil ha fordel av ammingen også om du avslutter før hun begynner der, selv om den umiddelbare antibakterielle funksjonen melken på vei ned svelget har, vil opphøre. Immunforsvaret er bygget godt opp nå, og vil trolig ikke være dårligere om du slutter nå enn om du fortsetter.

Taratroll
06 Jul 2012, 20:24
Har du prøvd å dytte fjeset hennes inn mot puppen når hun biter? Det funket godt på mine iallefall. Da stopper lufttilgangen gjennom nesen og de blir nødt til å åpne munnen.

Noor
06 Jul 2012, 20:45
Har du prøvd å dytte fjeset hennes inn mot puppen når hun biter? Det funket godt på mine iallefall. Da stopper lufttilgangen gjennom nesen og de blir nødt til å åpne munnen.

Ja, sorry. Trikset taratroll nevner er lurt. om du ikke har prøvd dette er det ofte veldig effektivt. Anbefales:)

dunderdama
06 Jul 2012, 20:58
Fjeset-i-puppen-trikset er det som har funka på begge her. Heldigvis innøvd som ryggmargsrefleks for raskt smertelindring.

:trøste:

Jeg måtte gi meg med amming av Loppa da hun var 17 mnd, tross store planer om å amme igjennom første barnehageår. Det var andre årsaker da. Ja, det var utrolig kjipt og måtte slutte, og jeg var skuffa og lei meg, men sånn i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke slutta tidligere sånn som jeg sleit. Jeg tror på en måte man ikke greier å tenke helt objektivt når man har så sterke forventninger og planer om hva man skal gjøre.

Lenore
06 Jul 2012, 21:09
Jeg er litt på farten her. Men min umiddelbare tanke var som så: Om du har prøvd alt og dine følelser er som du beskriver nå, hadde jeg vurdert om det er verdt å fortsette. Du har strukket deg langt, men når du nå føler at dine grenser blir invadert, er jeg ikke helt sikker på hvor smart det er å fortsette. Du må i alle fall vurdere dette med vanskelige følelser opp mot tanken (jeg antar bare her) på amming gjennom barnehagestart. Du vil ha fordel av ammingen også om du avslutter før hun begynner der, selv om den umiddelbare antibakterielle funksjonen melken på vei ned svelget har, vil opphøre. Immunforsvaret er bygget godt opp nå, og vil trolig ikke være dårligere om du slutter nå enn om du fortsetter.

Takk for trøsten, Noor, men jeg heller nok mot å prøve litt til....


Har du prøvd å dytte fjeset hennes inn mot puppen når hun biter? Det funket godt på mine iallefall. Da stopper lufttilgangen gjennom nesen og de blir nødt til å åpne munnen.

Nei, har ikke prøvd det, men hun biter ikke lenge. Hun biter seg liksom ikke fast, hun bare snapper og trekker seg unna. Så spørs om jeg rekker det der :huh:


Jeg tror på en måte man ikke greier å tenke helt objektivt når man har så sterke forventninger og planer om hva man skal gjøre.

Du har kanskje rett i det... Har hele tiden hatt et ønske om å amme til etter nyttår, dvs til Murmel er ca 2,5. Eller hvertfall et par mnd ut i barnehageåret til hun fyller 2 i oktober..... Men jeg kan jo ikke se meg blind på det heller. Går det ikke så går det ikke.

Har reflektert litt i kveld og fått et godt råd av en venninne - jeg tror kanskje løsningen på vårt problem er at jeg må være enda mer konsekvent og bestemt. Det er klart det er moro for en utprøvende nesten-2-åring at mamma reagerer litt forskjellig hver gang hun biter...... Men jeg tar veldig gjerne imot enda flere tanker fra dere kloke damer.....

Jaggu ikke bare-bare å amme en vilter luremus som min Murmel.

dunderdama
06 Jul 2012, 21:52
Jaggu ikke bare-bare å amme en vilter luremus som min Murmel.

Du har snart mastergrad i murmel-amming:icon_wink:

Purra
06 Jul 2012, 22:45
Enig med taratroll og Noor.
Og du,tross alt en imponerende innsats altså.
Jeg har dog og en plan om amming gjennom første barnehagevinter,men ikke på akkord med meg selv.

Lille O
06 Jul 2012, 23:28
Jeg har ikke hatt så store bitere, men med mine har utbrudd med "AU!" gitt en såpass reaksjon på dem, at de har blitt skremt og sluttet. Jeg har også opplevd som en slags refleks å knipe dem i kinnet når de biter (heller ikke noe jeg er stolt av, men det er så SYKT vondt og bli bitt i puppen) - og da har de blitt lei seg/fornærmet og sluttet å bite etter 2-3 ganger? Men da har de vært mye yngre enn Murmel altså, og så små at jeg ikke har følt at jeg ville kommet i en "moralkonflikt" med å gjengjelde påført smerte med påført smerte. For jeg mener jo virkelig ikke at om smårollingen slår, skal man slå tilbake osv. Det vil jeg veldig gjerne understreke.
Og om de hadde bitt gjentagende ganger som 20 mnd, måtte jeg ha funnet en annen måte å takle det på..

kaje
07 Jul 2012, 10:45
Å Lenore, så vondt for dere begge to. Jeg forstår på deg at du likevel vil fortsette å amme henne, derfor lurer jeg på om noen av disse tipsene kan hjelpe dere:

Jeg tenker veldig at dette er em impuls fra murmelen din, og ikke en bevisst handling for å gjøre mamma vondt altså. En impuls hun ikke rekker stoppe før den kommer.

Jeg lurer på om det kan hjelpe å kjøpe inn noen biteringer. Min erfaring er at det er mye lettere å lede atferd enn å stanse det om du forstår. Snakk med henne om biteringen. " denne kan du bite i, murmelen min. Den er god å bite i, se jeg kan bite også, mmmm deilig å bite i biteringen" Gjenta og gjenta med stor begeistring. Og gjenta også i samme løystbetonte øyeblikk " mamma kan du ikke bite i"


Hos mange har jeg lest, begynner de ikke å bite før etter at de har stillet den første sulten, det er på slutten av ammingen liksom. Er det slik hos dere også tro?
Kan det isåfall være en ide, og ha med biteringen til ammingen, ha den for all del alltid med deg, og forsøke time ammingen til å avslutte før hun biter, vise stor glede over at hun ikke bet, og gi henne biteringen. Jeg tenker nå på gleden ved å lykkes, for dere begge. Hvis hun er ivrig på å fortsette, og du kjenner deg trygg, gjenta for henne dette med å suge på pupp, ,bite i bitering, og igjen forsøke avslutte før bun biter, med ny feiring og ny levering av biteringen. Målet er å komme på lag og få felles forståelse med henne ift biting i bitering, suging på pupp. Det å lykkes mange ganger etter hverandre, og gi henne gode bilder av ammingen og av bitingen i biteringen. Jeg vet ikke om noe slikt ville funket hos dere jeg?

Hvis du ikke rekker avslutte og at hun biter, ville jeg trukket henne til meg, slik de andre har nevnt over her, jeg ville gitt henne biteringen " denne kan du bite i, murmel, og ikke mamma.", og så ville jeg avsluttet. Og så er det en ting jeg tenker mye på, og det er at du behøver ikke bli sint, streng eller noe slikt altså, hvis det ikke er slik àt du faktisk blir det. Dette er vondt for murmel også, og hvis det er slik at du får vondt av henne, fordi hun ikke klarte det, eller fordi du tar fra henne puppen, eller fordi du ser at hhun forøkte med ikke klarte, så kan du vel så gjerne vise henne empati, sant? "Å, murmelen min, du klarte det ikke du. Vet du, nå fikk jeg så vondt, og jeg klarer ikke amme deg jeg da. Men biteringen kan du få. Ja, den kan du bite i, sant, men ikke mamma. Ja, du ble lei deg nå, du ville ha mer puppe du.. Vi klarer et neste gang vi"
Med dette mener jeg ikke at det er feil å føle sinne eller noe slikt altså. Jeg mener bare at jeg vet mange føler at de må vise negative følelser for at barnet skal forstå, mens jeg har sett at mange barn forstår lettere hvis de får empati og forståelse, foreldrenes ekte følelser i situasjonen, enn om foreldrene leker strenge.

Jeg tror så på dette du sier om at du ønsker finne EN måte å møte dette på, ikke endre det fra gang til gang. Jeg tror også på det å kjenne godt etter hvilken møtemåte som kjennes rett for dere. Det er bare dere to som kan finne ut dette, og det som har funket på andre barn/ foreldre funker ikke nødvendigvis for dere.

Jg håper så veldig at dere finner en vei ut av dette sammen, Lenore. God klem fra meg.


Sent from my iPad using Tapatalk HD

Mirjam
07 Jul 2012, 11:44
Hei! Jeg er ny her, men tillater meg å svare deg selv om jeg ikke har presentert meg enda. :puter:

Smidig er 15 mnd, og har bitt meg endel under amming i det siste. I vårt tilfelle handler det om at hun synes reaksjonene mine har vært veldig morsomme (ansiktet til mamma gjør en rar grimase, jeg rykker til og hyler, og det er kjempegøy, synes hun). Min erfaring fra forrige langtidsamming, var at det å rope "nei" helt spontant i smerte var nok, da ble eldste kjempelei seg og sluttet. Smidig derimot, synes denne reaksjonen er litt morsom. Derfor ser jeg når hun skal til å bite, hun smiler hun før hun hugger tak. I tillegg biter hun mer om hun er overtrøtt, mett (som Kaje skriver) eller egentlig ikke så sulten i utgangspunktet. Ofte spør hun om pupp, hun har lyst på, selv om hun kanskje ikke er så sulten. Så jeg tror hun trenger at jeg sier "nei", og at hun heller kan få en frukt eller noe annet hvis det ikke er så lenge siden sist amming.

I tillegg jobber jeg med å slappe av når jeg ammer- det er så fort gjort å sitte i helspenn og bare vente på å bli bitt, noe som gjør at hun blir litt "tense" og lettere biter. Så jeg prøver å puste dypt, og prate med rolig stemme om at hun må kose puppen osv. Når hun biter, forsøker jeg alt jeg kan å ikke reagere noe særlig, da tror jeg dette går over av seg selv (vi hadde en lignende periode for tre måneder siden ca). Nå er jo jenta di endel eldre enn minda, så jeg vet ikke om dette hadde helt relevans fordeg, men det er iallefall slik jeg forsøker å gjøre det. :)

Thinkerbell
07 Jul 2012, 15:16
Velkommen, Mirjam. :sladre:

Kaje, du skriver så fint. De tankene skal jeg prøve å bære med meg videre i tilfelle mageboeren og jeg havner i bitekonflikter etterhvert. Samtidig, Lenore, vil jeg minne deg litt på at selv om jeg forstår ønsket om å amme videre - begge mine to gutter ble amma lenge - er det viktig å ikke miste perspektivet helt. Ikke la amminga bli en prestisjesak mellom deg selv og deg selv, fordi det er viktig for mammaidealet ditt. Kan du fortsette, fint, kan du ikke det - så har du amma i tjue måneder og det er mer enn godt nok.

MtL
09 Jul 2012, 11:36
Jeg har ingen råd, men kan dele at jeg måtte avslutte ammingen da lillesøster var litt over året pga biting. Prøvde absolutt alt, men hun fikk ikke til å ta et annet ammetak, og jeg fikk gjentatte betennelser. Jeg holdt ut i noen måneder, men da begge brystene mine blødde og væsket satt mannen til slutt ned foten og vi avsluttet ammingen. Det var grusomt, og alt for tidlig, men etter noen netter med gråting inntil meg (og flaske) gikk det seg til. Dette hjalp deg ikke i forhold til problemet ditt, men mange ganger kan det å vite at også andre har opplevd tilsvarende gjøre at det blir lettere å bære. Stor klem!

Lenore
09 Jul 2012, 12:29
Tusen takk for mange flere fine svar :) Dere er gode å ha.
Nå har vi hatt et par gode dager her, og forløpig har jeg brukt "litt streng mamma"-taktikken. Funker ikke det er Kaje's måte neste på lista ;)
Forløpig vil jeg gjerne amme videre, men det er godt å høre at det ikke er noe nederlag om jeg gjør det. Ikke mange som ammer så lenge som jeg har gjort, så det er jeg stolt av :)

kaje
09 Jul 2012, 22:49
Jippi for et par gode dager. Jeg krysser fingre for fortsettelsen.

mamma til sneip
10 Jul 2012, 10:38
Hei. Håper også det går bedre! Har ikke så supermye erfaring med biting, men med det lille som var så var det strengemamma drar inn puppen som var utfallet. Ikke noen pupp igjen på en god stund feks før hun var trøtt på kvelden. Forøvrig så tenker jeg at jeg ammet lillesneip lenge jeg - og hun var vel ca 21-22 mnd da vi sluttet :) Jeg synes ellers Kaje har veldig mange gode råd som jeg tar med meg hvis lillebror skulle vise seg å være en biter :).

heilo
10 Jul 2012, 11:34
Du har fått mange gode råd, men jeg lurer på hvor ofte du ammer? Kunne det være en ide å kutte ned til bare 1-2 ganger per dag, i alle fall for en periode. Det kan jo hende som du sier at hun egentlig ikke er så sulten og at det er litt kjedsomhet/underholdning som fører til at hun gjør det.