PDA

Se full versjon : "men mamma da! Så dum du var!"



Eple
29 Dec 2012, 18:54
Vi skulle ut døren i dag. Noe som virket som en umulig oppgave... Eplejenta var så utrolig hoppete og jeg prøvde alt mulig. Hun hang opp ned i treningslyngen og nektet å komme ned. Ville ikke ha klær på, ikke handle, ikke høre....

"kom nå- jeg lukker øyene og så er du vips oppe i skoene når jeg teller" sa jeg. Ingenting funket. Jeg dro ut det siste ess i ermet og sa "skal jeg fortelle noe fra jeg var liten?" Og DA kom hun....

"vet du hva jeg ikke vågde da jeg var liten?" spurte jeg mens jeg hjalp på med genseren
"neeei?"
"jeg var redd for å være opp ned. Og redd for å klatre i trær."
"var du? Koffor det?"
"fordi det var så skummelt for meg. Jeg vågde ikke å klatre på fjellet heller. Eller å sykle"

Hun sperret øynene opp. Selv henger hun stadig opp ned, klatrer masse, løper fortest i barnehagen og er kjempesterk. Hun la hodet på skakke, tok frem den fineste stemmen og sa

"men mamma da! Så dum du var! Du må jo klare alt sånt!"
"hvorfor må jeg det?" spurte jeg
"fordi du trenger de gode følelsene vel. Man får gode følelser av å klare sånne ting. Og alle mennesker trenger gode følelser"

Og her pirket hun i noe... For jeg er en reddafis, en skikkelig reddafis. Noe som hemmer meg veldig. For det å oppleve sånne "gode følelser"- altså mestringsfølelser må jeg ta sjanser. Jeg har en vår foran meg full av utfordringer. Og tenker at om det er ett nyttårsforsett jeg burde ha så er det at jeg skal utfordre meg selv i 2013. Våge å hoppe, våge å klatre, våge å feile, våge å vise hvem jeg er.

Jammen lærer man seg selv å kjenne gjennom øynene på de små :glad:

Kanelisvingane
29 Dec 2012, 19:43
Fantastiske ord fra nydelige Eplejenta! :firehjerter:

Heier på deg i 2013! :hopp:

Eple
29 Dec 2012, 19:46
Du vet jo Kanelis... jeg har mye jeg skal klare i 2013. ;)

Kanelisvingane
29 Dec 2012, 19:47
Ja! Og det er så bra! :hoppere:
(Bare ikke slit deg ut).

Eple
29 Dec 2012, 19:50
Ja! Og det er så bra! :hoppere:
(Bare ikke slit deg ut).

skal unngå det. :nikker:

Purra
29 Dec 2012, 19:57
Eplejenta altså :firehjerter:
Og lykke til med alt du skal i 2013,heier på deg :heia:

siemens
29 Dec 2012, 20:29
Fantastiske ord fra nydelige Eplejenta! :firehjerter:

Heier på deg i 2013! :hopp:

Ja!!

Saphy
29 Dec 2012, 20:36
Fantastiske ord fra nydelige Eplejenta! :firehjerter:

Heier på deg i 2013! :hopp:


Me too!

Wanaagsan
29 Dec 2012, 22:16
Jeg syns ikke du har gjort annet enn å ta utfordringer siden jeg ble "kjent" med deg! Nå treffer jeg deg jo ikke til daglig - får mer resumé på nett innimellom. Men stort sett alt jeg leser fra din kant, er hvordan du har taklet nye påfunn, idéer, hjemmeutfordringer o.l. De handler ikke om å henge opp ned og å sykle fort, men de er store likevel!

(Men som meg har du altfor mange idéer og jern i ilden - så det blir litt mye, til tider? Da er det lettere å få med seg kaoset av alt som skulle vært gjort enn suksessene...)

Eple
29 Dec 2012, 22:27
Det var fint sagt Wanaagsan :klemse:

Jo jeg har mange jern i ilden, men har noen ting som seriøst hemmer og. Et eks- jeg tør ikke ta lappen... Og Eplejenta forstår ikke hvorfor i all verden alle andre mødre tør det og ikke jeg. "du e den eneste som ikkje kan kjøre bil mamma. Du MÅ begynne på kjøreskolen snart!"

Kanskje 2013 blir året jeg hopper i det?

Wanaagsan
29 Dec 2012, 22:36
Det var fint sagt Wanaagsan :klemse:

Jo jeg har mange jern i ilden, men har noen ting som seriøst hemmer og. Et eks- jeg tør ikke ta lappen... Og Eplejenta forstår ikke hvorfor i all verden alle andre mødre tør det og ikke jeg. "du e den eneste som ikkje kan kjøre bil mamma. Du MÅ begynne på kjøreskolen snart!"

Kanskje 2013 blir året jeg hopper i det?
Ta med deg svigerinnen min! Hun lærte å sykle og gå på ski i voksen alder, og nå trenger hun å ta lappen... Men syns det er skummelt. Og det er jo det. Det er et stort ansvar å sette seg bak et ratt og kjøre i 80 km/t. Det er det mange som glemmer. Jeg var heldigvis bare 18 da jeg tok lappen, så ansvaret tynget bare 18 års erfaring. Men jeg syntes det var skummelt - først og fremst fordi jeg kunne skade noen (og litt fordi det er ubehagelig med vet-alt-bilister som tuter og syns jeg gjør dumme valg i trafikken). Men det er som alt annet - man mister frykt når mestringen begynner å dukke opp. Og man driver nå på med den kjørelæreren med ekstra bremser til man er trygg nok til å kjøre opp!

Si fra hvis du melder deg til teorikurs, da - så sender jeg svigerinnen min òg! (Må bare vente noen måneder - hun fullammer baby for tiden).

Eple
29 Dec 2012, 23:02
Teorikurs ja.... jeg kan ta eksamen i mye med det altså....

Ikke tør jeg stå på ski heller. Det er jo helt utrolig skummelt når det går nedover :reddsofa:

Moder'n
29 Dec 2012, 23:16
Nydelige Eplejenta. :firehjerter: Lykke til med alle 2013-utfordringene. :hoppere:

Sund
30 Dec 2012, 09:35
Nydelige eplejenta ja! For en måte å prate på og oppmuntre!

Førerkort er skummelt ja. Jeg måtte ha det for studiet, ellers hadde jeg aldri tatt det tror jeg. Var dårlig av nerver/stress hver gang jeg skulle kjøre, men kom meg gjennom på et vis, og har aldri angra sida. (men tar gjerne bussen om jeg ikke må ha bilen og det er ordentlig griseføre)

Lille O
30 Dec 2012, 09:59
Heia Eplejenta, og heia Eple!

Augusta
30 Dec 2012, 10:51
Hun er klok, den Eplejenta! Lykke til med alle utfordringer!

kakskiv
31 Dec 2012, 00:24
For ei klok jente! :)

Jeg er en reddfis selv, av dimensjoner faktisk! :flau: Men jeg tok faktisk lappen i fjor, og jeg vet akkurat hvor teit det er å lese "kan jeg det, så kan ALLE", men sæ-ri-øst, som storebror sier :knegg: Jeg hadde sikkert ti tusen* kjøretimer, skalv som et aspeløv hver gang, med en gang jeg tenkte på å sette meg bak rattet så ble jeg iskald på hendene og skjelven i hele kroppen. Det gikk saaakte, fuglene veit hvor mange ganger kjørelæreren måtte ta over pedalene fordi jeg nekta å kaste meg ut i et kryss :knegg: Strøk på oppkjøringa, jeg vet ikke hva som var hovedsaken til det, om det var fordi jeg var dausjuk av forkjølelse, men bare måtte gjennomføre fordi det var UMULIG å få endra dato :alien: Eller pga nervøsiteten, som ikke akkurat ble gjort bedre av at sensor var en stor, skummel mann som snakka som om han hadde verdens verste dag og jeg var verdens verste elev. Ok, det siste der var kanskje sant, jeg hadde bomull i hodet, dobbel øyekatarr og ville bare HJEM! Etter å ha kvelt bilen i ca hvert kryss og opplevd at sensor måtte bremse så jeg ikke skulle kjøre rett inn i bilen jeg hadde vikeplikt for, tenkte jeg "fuck it, jeg vil bare overleve, alt annet er bonus" og kjørte deretter, jeg var bare lykkelig for å være ferdig. Sensor kjefta på meg fordi jeg var en elendig sjåfør og jeg vurderte å drite i hele lappen og aldri sette meg bak rattet igjen. Så oppsøkte jeg en tankefeltterapeut, egentlig for noe helt annet, men hey, hvorfor ikke begynne i det små. Bilkjøreangsten var en ny angst og dermed sikkert enklere å få bukt med. Terapeuten holdt til i nabokommunen, mannen kom og henta meg og jeg satte meg inn bak rattet og kjørte hjem uten å få så mye som litt puls engang! I halvmørke og øsregn! Ikke lenge etterpå kom oppkjøring #2, denne gangen med verdens koseligste sensor. Jeg var dritnervøs, men likevel overkommelig nervøs, og det var BARE godord å høste! :D


Dessverre sitter jeg her nå, ett år etter, og er like redd for å kjøre :p Nå som det er vinter, er det bare å glemme å få meg inn bak rattet, ikke pokker! Selv de minste kjøreturer gir meg hjerteklapp og svette, kalde hender, skjelven i beina og tissatrengt som fy. Så 2013 skal være året jjeg begynner å KJØRE igjen! MASSE! Spytte angsten midt mellom øya og bare "YEAH, WHO DA BOSS!!!". Haha jeg er tøff på papiret. Skjermen.

Poenget var iallefall at den lappen, den fikser du! Og det var ingen reklame for TFT altså, det var bare tilfeldigvis det som hjalp meg, der og da :P Kjøringa kan ta tid og det er fanden så skummelt, men så lenge kjørelæreren spiller på lag og vet du er et nevrotisk vrak (ok, JEG er iallefall det :fnis: ), så tar h*n det kuli og du gjør akkurat så mye som du er komfortabel med og så enda litt mer. Jeppjepp! Hvorfor har jeg ikke lagt meg enda!?


*bare litt overdrevet :fnis:

Taratroll
31 Dec 2012, 00:53
Jeg må bare si at det er lov å skifte kjørelærer dersom man ikke trives med den første. Jeg hadde en mann som kjørelærer først og han var sånn som kjeftet og ble irritert når jeg gjorde feil. Noe som gjorde at jeg ble enda mer nervøs og dermed presterte dårligere. Men så skiftet jeg til en koselig dame som var positiv og som ga meg selvtillitt til å tro at dette var noe jeg kunne klare. Og jeg sto på oppkjøringen på første forsøk.

Ellers er jeg også ganske pysete når det gjelder å gjøre ting. Og jeg har en tendens til å være overbevist om at jeg ikke klarer ting og dermed prøver jeg ikke heller. Husker jeg gikk hele første året på videregående uten å lære trigonometri, fordi jeg var helt sikker på at det var for komplisert. Selv om jeg ellers var god i matematikk. Det tok meg en uke på et oppfriskningskurs å få dette inn. Jeg ser jo selv at dersom jeg ikke prøver, så er jeg like langt som om jeg prøvde og ikke greide det. Så egentlig burde det jo ikke ha så mye å si at jeg ikke lykkes 100%, for jeg har jo større sjanse enn dersom jeg ikke prøver.

Moder'n
31 Dec 2012, 10:49
For et fint innlegg, kakskiv.

Jeg er sjeleglad for at jeg tok lappen som tenåring. For da hadde jeg jo ikke peiling på hvor skummelt det faktisk er å kjøre.

Eple
31 Dec 2012, 12:06
For ei klok jente! :)

Jeg er en reddfis selv, av dimensjoner faktisk! :flau: Men jeg tok faktisk lappen i fjor, og jeg vet akkurat hvor teit det er å lese "kan jeg det, så kan ALLE", men sæ-ri-øst, som storebror sier :knegg: Jeg hadde sikkert ti tusen* kjøretimer, skalv som et aspeløv hver gang, med en gang jeg tenkte på å sette meg bak rattet så ble jeg iskald på hendene og skjelven i hele kroppen. Det gikk saaakte, fuglene veit hvor mange ganger kjørelæreren måtte ta over pedalene fordi jeg nekta å kaste meg ut i et kryss :knegg: Strøk på oppkjøringa, jeg vet ikke hva som var hovedsaken til det, om det var fordi jeg var dausjuk av forkjølelse, men bare måtte gjennomføre fordi det var UMULIG å få endra dato :alien: Eller pga nervøsiteten, som ikke akkurat ble gjort bedre av at sensor var en stor, skummel mann som snakka som om han hadde verdens verste dag og jeg var verdens verste elev. Ok, det siste der var kanskje sant, jeg hadde bomull i hodet, dobbel øyekatarr og ville bare HJEM! Etter å ha kvelt bilen i ca hvert kryss og opplevd at sensor måtte bremse så jeg ikke skulle kjøre rett inn i bilen jeg hadde vikeplikt for, tenkte jeg "fuck it, jeg vil bare overleve, alt annet er bonus" og kjørte deretter, jeg var bare lykkelig for å være ferdig. Sensor kjefta på meg fordi jeg var en elendig sjåfør og jeg vurderte å drite i hele lappen og aldri sette meg bak rattet igjen. Så oppsøkte jeg en tankefeltterapeut, egentlig for noe helt annet, men hey, hvorfor ikke begynne i det små. Bilkjøreangsten var en ny angst og dermed sikkert enklere å få bukt med. Terapeuten holdt til i nabokommunen, mannen kom og henta meg og jeg satte meg inn bak rattet og kjørte hjem uten å få så mye som litt puls engang! I halvmørke og øsregn! Ikke lenge etterpå kom oppkjøring #2, denne gangen med verdens koseligste sensor. Jeg var dritnervøs, men likevel overkommelig nervøs, og det var BARE godord å høste! :D


Dessverre sitter jeg her nå, ett år etter, og er like redd for å kjøre :p Nå som det er vinter, er det bare å glemme å få meg inn bak rattet, ikke pokker! Selv de minste kjøreturer gir meg hjerteklapp og svette, kalde hender, skjelven i beina og tissatrengt som fy. Så 2013 skal være året jjeg begynner å KJØRE igjen! MASSE! Spytte angsten midt mellom øya og bare "YEAH, WHO DA BOSS!!!". Haha jeg er tøff på papiret. Skjermen.

Poenget var iallefall at den lappen, den fikser du! Og det var ingen reklame for TFT altså, det var bare tilfeldigvis det som hjalp meg, der og da :P Kjøringa kan ta tid og det er fanden så skummelt, men så lenge kjørelæreren spiller på lag og vet du er et nevrotisk vrak (ok, JEG er iallefall det :fnis: ), så tar h*n det kuli og du gjør akkurat så mye som du er komfortabel med og så enda litt mer. Jeppjepp! Hvorfor har jeg ikke lagt meg enda!?


*bare litt overdrevet :fnis:

:hjerteskilt: tusen takk for at du deler! Du er en knupp :venner:

Lille Gnu
31 Dec 2012, 15:30
Klok jente du har! Ang lappen, så syns jeg også det var noe dritt! Ordentlig skummelt faktisk. Men jeg følte at jeg bare måtte, og jeg er jo glad for det nå, selv om jeg på de sju (?) årene jeg har hatt den enda ikke har hatt bruk for den.

kaje
31 Dec 2012, 15:33
Fine fine Eplejenta, og mammaen med :klemse:

Jeg har tenkt på denne flere ganger de siste dagene. Jeg kjenner meg jo så igjen i så mye. Som ung var jeg både vågal og uredd, men de siste årene er det vel blitt slik at jeg er redd for alt som går høyt, fort, lavt, eller ting som er fremmed meg.
Jeg er redd for menn, for damer ( bare de som virker svært selvsikre) og for situasjoner der jeg må tale i forsamlinger. Jo og så er jeg redd for mus og edderkopper, men bare dersom jeg ellers er stresset og ikke forventer å møte mus eller edderkopper.
Skalvise - er det mer da?
Jo, helt sikkert. Jeg er jo redd for å miste eller bli ensom selvfølgelig, men jeg er også engstelig for ikke å være alene nok! Det MÅ jeg nemlig for å være i balanse. Så går jeg og kjenner etter da,- hvordan har jeg det egentlig? Hva trenger jeg nå? Hvorfor kvier jeg meg, hvorfor føler jeg slik? Og det er nok sikkert ikke så bra det heller! Men sånn tenker nå jeg, enten jeg vil eller ei.

Jo, og så er jeg slik at dersom jeg våger ett eller annet som jeg egentlig frykter, ja da har jeg ekstra behov for å unngå andre ting jeg er usikker på. Det sister halvannet året har jeg vært i fly hvertfall 20 ganger, jeg har flyttet til et nytt land og jeg kjører bil på motorveiene i både Frankrike og Belgia :sjokk: Vel og bra det altså, og det gir gode følelser :) Meeen, samtidig er det desto mer angstfremmemde å kjøre karuseller og å kjøre fort på ski. Dessuten var mus og edderkopper ufattelig skumle for meg i den perioden alt dett andre var nytt. Er det slik med deg også, Eple? Du som har så mange utfordringer i 2013, kjennes tanken på førerkort enda skumlere enn ellers?

I går var vi på skøytetur med Lillebap forresten. Han har aldri hatt lyst til skøyter før, men i går kastet han seg rundt og ville prøve. Og Eplejente var med meg i tankene. Det hele var så vanskelig for Lillebap i starten. Men saaakte og sikkert endret han seg. Han startet som en fortvilet Bambi som iallefall IKKE ville holde seg fast i en bruskasse som støtte. Men han ga seg ikke. Innen en time hadde han funnet balansen, og han klarte skyve fra og få litt fart. Og DER kom smilet, der kom de gode følelsene! Det var så herlig å se.
Jeg tenkte på Eplejenta jeg da vet du :klemse:

Eple
01 Jan 2013, 00:40
Kaje- du kjenner meg så godt!!! :venner:

ja det er sånn... jeg har eksamener og artikler som skal skrives, et firma som er nystartet og som skal i gang. Og da blir BILkjøring helt krise. En måte å kanalisere det på- og bilkjøring er så konkret og jeg vet hva det innebærer. Alt det andre derimot... :nikker:

Men er veldig klar for å ta sats altså! :kry: Og denne tråden hjelper meg i å rydde i hodet :knegg:

Eple
01 Jan 2013, 00:41
ps Kaje- er utrolig imponert over alt du har våget i løpet av året :heia:

Du er en inspirasjon på så mange måter :klemse:

mamma til sneip
01 Jan 2013, 10:37
Fin historie :firehjerter: men jeg har ikke helt fått med meg - MÅ du ta lappen i år? Jeg er litt sånn at jeg når det er mye som utfordrer meg så trenger jeg noen hvileskjær - kan ikke brenne lyset fra alle sider. Da blir jeg stresset og får til mindre og føler meg som et dårlig menneske alt for ofte. Andre kan jo "ri på en bølge av mot" og gjøre alt på en gang som de synes er skummelt. Dette gjelder for øvrig også bare hverdagsfyll for min del; jeg kan ikke ha for mye å gjøre. Dersom jeg skulle gjøre alt du har på listen for 2013 i tillegg til å være mor og kone og kanskje ta vare på meg selv også, så hadde lappen utgått med høye kneløft :)

God nytt år uansett :)

Jeano
01 Jan 2013, 10:58
Det er litt spennende å se hvor forskjellige vi er alle sammen.
Jeg hadde ikke problemer med å ta førerkortet.
Men skulle jeg holdt seminar hadde jeg nok tisset i buksene.
Ski er jeg heller ikke redd for å gå på, men sett meg på ett fly,nei fy det tør jeg ikke.
Jeg kan reise alene med 4 barn og ha null problemer med det, men står det 2-3 stykker sammen å snakker så går jeg heller omveier enn å gå bort for å snakke med de om jeg ikke kjenner alle veldig godt.

Høyder, det er det som er verst.
Vi bor med høye fjell på alle kanter, så skal vi ut på tur må vi gå i bratte terreng.
Det sliter jeg med

Eple
01 Jan 2013, 13:55
Jeg må ikke ta lappen, men får mer og mer press på meg fra alle kanter. Spesielt fra Eplejenta... :(

Og Jeano, er det ikke rart hvordan vi er redde for helt forskjellige ting? :venner:
Det finnes ingen fasit på hva man synes er skummelt. Å holde tale feks er noe jeg synes er kjempegøyt :jupp:

Jeano
01 Jan 2013, 14:40
Jeg må ikke ta lappen, men får mer og mer press på meg fra alle kanter. Spesielt fra Eplejenta... :(

Og Jeano, er det ikke rart hvordan vi er redde for helt forskjellige ting? :venner:
Det finnes ingen fasit på hva man synes er skummelt. Å holde tale feks er noe jeg synes er kjempegøyt :jupp:

Akkurat derfor jeg synes du er supertøff!!

Eple
01 Jan 2013, 17:51
Akkurat derfor jeg synes du er supertøff!!

sier du som legger ut på reise med alle ungene alene.... DET hadde ikke jeg våget!

Eple
01 Jan 2013, 17:51
Akkurat derfor jeg synes du er supertøff!!

sier du som legger ut på reise med alle ungene alene.... DET hadde ikke jeg våget!

Jeano
01 Jan 2013, 17:59
Jeg og jentene skal overgå en frykt om 4,5 år.
Da skal vi på jentetur til Paris.
Da er Mille 8 år og så stor at det kan bli en fin opplevelse for henne også.

Wanaagsan
01 Jan 2013, 18:36
Kommer presset fra Eplejenta i form av at du tenker du skal være en god rollemodell?
De tingene jeg vegrer meg veldig for å gjøre (ikke nødvendigvis noe jeg syns er skummelt, men noe jeg tror jeg ikke kan klare - det gjelder bl.a. mange "mannejobber", som min far "hensynsfullt" forskånet meg fra å lære", de tenker jeg at jeg først og fremst bør gjøre fordi jeg bør vise døtrene mine at vi jenter i vår familie, kan klare. Min mor kunne ikke dette og var glad for at pappa gjorde det. Og hun overførte en slags tvil på at vi jenter kan sånt - til meg og min søster. Dette irriterer meg grenseløst. Jeg har venninner som har lært dekkskift og å ta vare på hus av fedrene sine, men jeg har lært at dette er noe man vegrer seg for. (Min far sin unnskyldning er at jeg ikke var interessert. Vel - jeg er glad jeg var "interessert" i å pusse tennene, å bruke kroppen (jeg haaatet fjellturer i tenårene) o.l. Barn er ikke interessert i alt de har bruk for å lære!)

I hvert fall: Jeg har planer om å gjøre noe med dette. Men det var ikke mulig så lenge jeg var overarbeidet og med søvnmangel. Jeg lærte meg dermed ikke å skifte bildekk før jeg var ferdig med amming og den verste småbarnsperioden. Nå har jeg masse som skjer på jobb (nytt prosjekt jeg leder), og da har jeg ikke mental kapasitet til å lære så mye nytt. Jeg kan lære ting jeg har tenkt på før og liker (språk, dans o.l.), men ikke de tingene jeg vegrer meg for. Men siden min eldste datter er 9, føler jeg at jeg snart må ta litt tak i vegringsområdene mine...

Eple
01 Jan 2013, 19:46
nikker... jeg føler jeg burde være et godt forbilde. Jeg bare hater å være nybegynner i noe. Derfor jeg valgte å studere noe jeg kan masse om fra før feks. Kom inn på et annet studie, men det ville kreve mye mer av meg :bag:

Men la det være sagt- ikke aktuelt å hoppe i fallskjerm og sånn for å få opp "gutsen". Men kanskje jeg skal tørre å sove i telt? :knegg:

Jeano
01 Jan 2013, 20:30
Kommer presset fra Eplejenta i form av at du tenker du skal være en god rollemodell?
De tingene jeg vegrer meg veldig for å gjøre (ikke nødvendigvis noe jeg syns er skummelt, men noe jeg tror jeg ikke kan klare - det gjelder bl.a. mange "mannejobber", som min far "hensynsfullt" forskånet meg fra å lære", de tenker jeg at jeg først og fremst bør gjøre fordi jeg bør vise døtrene mine at vi jenter i vår familie, kan klare. Min mor kunne ikke dette og var glad for at pappa gjorde det. Og hun overførte en slags tvil på at vi jenter kan sånt - til meg og min søster. Dette irriterer meg grenseløst. Jeg har venninner som har lært dekkskift og å ta vare på hus av fedrene sine, men jeg har lært at dette er noe man vegrer seg for. (Min far sin unnskyldning er at jeg ikke var interessert. Vel - jeg er glad jeg var "interessert" i å pusse tennene, å bruke kroppen (jeg haaatet fjellturer i tenårene) o.l. Barn er ikke interessert i alt de har bruk for å lære!)

I hvert fall: Jeg har planer om å gjøre noe med dette. Men det var ikke mulig så lenge jeg var overarbeidet og med søvnmangel. Jeg lærte meg dermed ikke å skifte bildekk før jeg var ferdig med amming og den verste småbarnsperioden. Nå har jeg masse som skjer på jobb (nytt prosjekt jeg leder), og da har jeg ikke mental kapasitet til å lære så mye nytt. Jeg kan lære ting jeg har tenkt på før og liker (språk, dans o.l.), men ikke de tingene jeg vegrer meg for. Men siden min eldste datter er 9, føler jeg at jeg snart må ta litt tak i vegringsområdene mine...

Jeg føler meg så "flink" når jeg gjør manneting.
Jeg og de to store jentene var på tur og lyset gikk på bilen. Det var mørkt og jeg måtte skifte lyset, jeg hadde ikke turt å kjøre hjem om jeg ikke hadde fått det til.
Jeg var så stolt da jeg virkelig fikk det til.
På veien ned fylte vi luft i dekkene, det fikk vi til selv i kjole.
Så ja det er fint å få til sånne ting.

Wanaagsan
01 Jan 2013, 20:51
nikker... jeg føler jeg burde være et godt forbilde. Jeg bare hater å være nybegynner i noe. Derfor jeg valgte å studere noe jeg kan masse om fra før feks. Kom inn på et annet studie, men det ville kreve mye mer av meg :bag:

Men la det være sagt- ikke aktuelt å hoppe i fallskjerm og sånn for å få opp "gutsen". Men kanskje jeg skal tørre å sove i telt? :knegg:
Jeg syns det er ok å være nybegynner, men da i et fagområde jeg kan noe om fra før. Jeg kan masse om språk, så jeg syns det er greit å være nybegynner i somali. (Den nybegynnerperioden ser ut til å vare en god stund, for jeg overvurderer tiden jeg har til å lære det...). Derimot hater jeg å være nybegynner når jeg samtidig er usikker på både tingen og veien frem, og særlig når jeg har det i meg at dette er noe som "sånne som meg ikke kan". Så jeg har tenkt å en gang ta et "vaktmesterkurs" - et eller annet innen noe sånt; både for å lære det, og for å føle på hvordan det er å være dårligst i klassen og bare føle seg helt lost i en klassesituasjon. For det gjør jo noen av deltakerne mine. Jeg tenker at en lærer bør ha kjent på det der.

Jeg studerer òg helst ting jeg kan en del om fra før. Men det tenker jeg er naturlig. Både fordi jeg vil videreutvikle meg innen et fagområde jeg allerede er interessert i, og fordi jeg ikke er ung student uten forpliktelser og med studielån og stipend. Jeg må faktisk ofre en del for å studere nå: Sist jeg studerte, jobbet jeg 70% mens jeg studerte 50%. Det gikk fordi jeg studerte det samme som jeg jobber med. Men det var utrolig slitsomt. Og når man allerede har dårlig samvittighet for ungene, i praksis ikke har fritid, så studerer man ikke et fag som krever for mye i tillegg!

Jeg skal utfordre meg sjøl fremover, men syvmilssteg på den veien, vil nok ikke hjelpe noen. Jeg merker at jeg greier det når jeg er i balanse i livet ellers. Så her skal ikke hoppes i fallskjerm eller reises med berg-og-dalbane bare for å bevise noe for meg sjøl. Jeg skal gå veien i den farten som jeg har det bra med. Og ta ekstra store sjanser bare når jeg føler meg litt oppesen. Da lykkes jeg best. Og så får jeg rennefart mot andre utfordringer.

En av mine største frykter, var å tale i forsamlinger. Har hørt at 80% av oss (eller noe sånt) frykter det. Jeg rødmet bare jeg tenkte på å åpne munnen på ungdomsskolen. Så jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg begynte på lærerskolen... I høst holdt jeg foredrag for 250 lærere - og trivdes veldig godt med det! Museskritt fører òg frem! I et tempo man tåler.

Thinkerbell
02 Jan 2013, 15:36
Kort: Jeg har også bilkjøreskrekk men må snart.

charlie_83
02 Jan 2013, 21:54
Jeg synes dere som snakker foran mange og står for det dere mener ellers er supertøffe. Jeg hopper heller fra bruer og rafter (selv om jeg har blitt pyse etter å ha fått barn og bilkjøring på is og snø har vært skrekken etter bilulykke).