PDA

Se full versjon : Avvenning av 2-åring



Lenore
17 Feb 2013, 21:33
Jeg har bestemt meg for å slutte og amme Murmel i løpet av vinteren, og har satt meg som mål å være ferdig til påske.
Dere andre som har avvent såpass store barn som Murmel (hun er 27 mnd) - hva har fungert for dere?
Jeg dras litt mellom å trappe ned over noen uker eller å kutte brått. Trist blir det nok for oss begge uansett, men nå holder det - av mange, og noen personlige, grunner.

Purra
17 Feb 2013, 21:47
Jeg dro på tur til Oslo,snakket om at det er tomt og helt slutt når jeg kommer tilbake. Forberedt masse,men hun er ikke klar. Men jeg er så utrolig ferdig!
Så får vi se hva hun sier når hun ser meg på tirsdag morgen... : bag:

Madison
17 Feb 2013, 22:15
Jeg var også brå. Og jeg brukte sitrontrikset. Siste kvelden vi ammet forklarte jeg at nå var hun så stor og kroppen hennes drakk melk fra kopp, og da var det sånn at kroppen min skjønte at hun ikke trengte melken min lenger og at den kom til å begynne å smake rart. Neste morgen tok jeg sitron på puppen, da hun ville ha, advarte jeg henne, hun forsøkte, og likte naturlig nok ikke smaken. Det var lit klaging, men ingen gråting, og full aksept av situasjonen.

Mumimama
17 Feb 2013, 22:16
Jeg ville redusert til bare en amming om dagen hvis du ammer mer enn det nå. Med mine amma jeg bare om kvelden etterhvert. Og plutselig en kveld ville de ikke ha og da slutta vi. De spurte vel senere igjen, og da godtok de at det var tomt. (18 og 26 måneder). Så de slutta jo av seg selv, men vil tro det er lettere å slutte om man bare ammer en gang om dagen. Lykke til!

Thinkerbell
17 Feb 2013, 22:33
Om sitrontrikset: Da jeg prøvde det her, ble sitronsafta ivrig slikka av før han forlangte å sjekke om den andre puppen også smakte så godt.

Purra
17 Feb 2013, 22:33
Jeg har i lang tid kun ammet på kveld,så trappet ned,men med brå avslutning.
Herlig Thinkerbell

Petrina
17 Feb 2013, 22:44
Her var det bråstopp etter å ha forberedt henne. Vi hadde da bare nattamming igjen og det ble gråt. Eller det vil si, hun var rasende i ca 1 time, så var det gjort.

LunaA
18 Feb 2013, 01:45
Vi har trappa ned siden nyttår (snuppa blir to i mars). Vi kutta ned på de faste ammingene (etter barnehagen, om morningen) og etterhvert ble det flere og flere dager helt uten. Fortsatt litt spørsmål innimellom, men sier at det er tomt og tilbyr annen mat og/eller drikke og kos. Funker som regel greit.
(Har sliti mest med å kutte ut morgenpuppen. Da ble det litt sinnagråt to-tre morninger, så var det greit det også.)

Wanaagsan
18 Feb 2013, 11:14
Jeg avvendte gutten da han var 2;6 år og jeg hadde ømme pupper pga nytt svangerskap. Jeg fortalte at vi måtte slutte, men at han kunne få smake igjen når babyen var født. Tullete. Han ville selvfølgelig ikke ha da - et lite halvår seinere, men han gikk og gledet seg til å få igjen. Jeg regnet jo ikke med at han skulle like det igjen når råmelken kom igjen, så det at jeg utsatte den endelige avslutningen, var nok mest for min egen del. Jeg burde ha sagt at nå er det slutt, og sånn er det. (Men jeg angrer ikke at han fikk et par ganger han trengte det ekstra mye en uke eller 2 etter offisiell slutt. Han visste at det var et (to?) unntak, og han merket at det var blitt mye mindre melk. Jeg sa at han skulle få litt hvis det var mer igjen - jeg trodde ikke det var så mye, og det fikk jeg rett i. Jeg tror på å være tydelig mot barn (som jeg ikke var da jeg lovet gull og grønne skoger bare han ventet et halvt år...), men jeg tror ikke nødvendigvis på å være bastant og sta (derfor gjorde ikke noe at avslutningsammingen kom 3 ganger).

Minsten ble avvendt da hun var 2;9 år. Hun skulle opereres i munnen og fikk ikke drikke det første døgnet etter det. Jeg valgte å venne av hovedtrøstemetoden og la andre trøstemetoder være de viktigste. Avvendingen ble utsatt pga et armbrudd, og jeg valgte å avslutte ammingen samme dagen som gipsen skulle av (det gledet hun seg til!). Jeg syntes jeg både var ærlig og løy på samme tid da jeg sa at det snart var slutt på melken, og at ammingen/melken ville ta slutt når gipsen kom av. Hun fikk vite at "dette er siste gangen, og så tar vi gipsen av". Hun syntes det var litt trist, men hun hadde visst det en stund, så det var vel et definert fakta. Jeg tror jeg hadde et par avslutningsamminger til med henne òg (en situasjon der hun trengte trøst og en gang bare for å sjekke om det var mer melk), men jeg ventet såpass lenge at det var veldig lite melk igjen, sånn at hun merket at det faktisk var minimalt med melk igjen.

Christine76
18 Feb 2013, 15:40
Eldstemann her avvendte seg selv allerede da han var 17 måneder og jeg var gravid med nummer to. Henne avvendte jeg brått da hun var 25 måneder. Det var fordi jeg måtte begynne på medisiner som jeg ikke burde ta når jeg ammet. Vi snakket om det, fortalte at jeg var syk i magen og trengte medisiner og at medisinene ville gjøre melken farlig. Og så kuttet vi brått etter det. Jeg husker det ikke som veldig dramatisk for hverken henne eller meg, selv om vi nok klart savnet det begge to.

Lenore
19 Feb 2013, 11:01
Tusen takk for mange svar :)
I går kveld bestemte jeg meg for å ta kveldslegginga helt uten pupp, og det gikk faktisk bra!
Hun har alltid hatt litt pupp ved innsovninga, men i går sa jeg bare at puppen var tom fordi hun hadde drukket den opp på dagen. Hun sa ingenting, bare borret seg inntil meg i skjestilling, dro armen min over, og sa "Mamma passe på meg", også sovnet hun på to minutter. Jeg var helt sjokka..... :knegg:
Kanskje dette går mye lettere enn jeg tror.

Augusta
19 Feb 2013, 12:09
Så herlig, Lenore:)

LunaA
19 Feb 2013, 15:40
Så bra, Lenore! Litt enklere når det virker som om timinga stemmer :)

Purra
19 Feb 2013, 23:43
Så flott. Hvordan har det gått i dag?
Her går det over all forventning,dårlig timet siden hun er syk da.

mamma til sneip
20 Feb 2013, 00:18
Jeg husker det som helt ukomplisert (mulig jeg har fortrengt noe her altså) med sneip som da var 2,5. Jeg sa at nå var det tomt for melk (liten løgn, men nesten sant) og at jeg ikke ville at hun skulle sutte på puppen lenger, men at hun kunne kose isteden - det var nesten ikke trist. Det som VAR litt trist (for mamma'n) var at kort tid etter så sluttet hun å ville komme inn og kose også.... Med lillesøsteren ble det litt bråere enn tiltenkt fordi jeg reiste bort og da jeg kom tilbake sa jeg også til henne at det var tomt (hvilket var ganske sant, men hadde sikkert vært mulig å få til noe hvis ønskelig) det var litt trist en dag eller to og så helt greit. hun var mindre knyttet til puppen og litt yngre (21 mnd).

charlie_83
21 Feb 2013, 13:41
Her har jeg ingen gode tips,men du er heldig hvis dere får til en god avslutning og hvis mammingen blir satt pris på.

mirimor
22 Feb 2013, 10:52
Mine avvenninger har sammenfalt med at jeg tilfeldigvis har vært litt borte over noen dager, og så ikke tilbudt når jeg kom tilbake.. Dvs mirijenta fikk litt hver andre, tredje dag på slutten.. Og så spurte hun ikke mer. Men hun var under to år. Kyllingen var 26 mnd, og han godtok greit at det var tomt da jeg kom hjem fra tre dager i København.

Men jeg har alltid vært på max en gang om dagen de siste ukene før ammeslutt altså. Hvis man ammer mange ganger daglig + natt, er det sikkert litt mer tricky. Men godt det går så fint.

Lenore
20 Mar 2013, 00:54
Liten oppdatering her; Etter flere uker med forsøk på nedtrapping uten videre bra respons fra Murmel bestemte jeg meg søndag kveld for at jeg hadde ammet for siste gang...
Murmel fikk litt pupp ca klokka 16 i sofakroken søndag ettermiddag og har ikke fått siden.... Jeg har hatt tre nattevakter på rad nå, og jeg tenkte at det kunne passe fint å avvenne henne nå. Nå har hun hatt tre netter hjemme i sengen med bare pappa, og jeg kommer hjem fra vakta ca 4. Første natta våknet hun ikke, igår etterspurte hun litt pupp når hun kjente at jeg kom ned i senga. Jeg sa at puppen var tom og foreslo litt kos og vannflaske. Hun gråt høyt i ca 30 sekunder, så tok hun vannflaske, innstallerte seg i armkroken og sovnet. I dag har hun vært hjemme med meg siden hun har hatt feber, og har spurt etter pupp noen ganger, men jeg har svart at det er tomt, og at hun har vært kjempeflink jente som har drukket opp all melka... (Vet ikke helt hva dere damer her inne mener om det, men det er nå taktikken jeg har valgt..... Hun smiler stolt og blir glad når jeg sier det....)
Var ikke helt forberedt på min egen reaksjon da. Jeg synes det er supertrist og gråt hele veien hjem fra jobb igår over at puppekosen er borte.... Sitter på nattevakt nå og er spent på åssen det går når jeg kommer hjem i natt igjen... Håper det går like bra som forrige natt. Også litt spent på åssen det går når jeg skal legge henne igjen senere denne uka.... Men når det gikk såpass bra forrige natta håper jeg at det må da bare gå bedre utover...

Så da endte altså ammekarrieren min på ca 2 år og 4,5 mnd..... Jeg er dritstolt :hopp:

Pelly
20 Mar 2013, 08:05
Så bra jobba Lenore! Det høres jo ganske smertefritt ut egentlig, lykke til idag også!

-skrevet fra mobilen.

Ambivalent
20 Mar 2013, 12:23
Bra jobba! Jeg har ingen tanker om når jeg skal slutte ennå, Tøtta er 19 mnd. Men det kommer vel en dag at jeg blir lei. Jeg sluttet brått med Påsan da han var 2 år, etter en utenlandsreise så produksjonen hadde naturlig avtatt. Det ble litt trist, og jeg angret litt med en gang etterpå, selv om jeg også var lei av å amme en turner og radioinnstiller (det gjør forsåvidt Tøtta også).

Eple
21 Mar 2013, 10:48
For en deilig måte å avslutte på! :glad:

minamor
12 May 2013, 19:21
Bra jobba! Jeg har ingen tanker om når jeg skal slutte ennå, Tøtta er 19 mnd. Men det kommer vel en dag at jeg blir lei. Jeg sluttet brått med Påsan da han var 2 år, etter en utenlandsreise så produksjonen hadde naturlig avtatt. Det ble litt trist, og jeg angret litt med en gang etterpå, selv om jeg også var lei av å amme en turner og radioinnstiller (det gjør forsåvidt Tøtta også).

Haha, nå måtte jeg le :) Turner og radioinnstiller, jeg har en sånn!! For en utmerket beskrivelse. Han er på puppen støtt, også x flere nattestid, og jeg går jo av og til med tanker om å slutte (Han er 25 mnd). Men det virker så umulig! Jeg klarer ikke reise vekk, og sier jeg nei blir det virkelig bråk. Har liksom ikke helt kreftene nå.. Men leser tråden med stor interesse ;)

Storebror ble forresten avvent ved 3 år og 3 mnd og noe. Etter mye diskusjon (hehe) - da var også lillebror på vei og jeg var vel ganske tom.