PDA

Se full versjon : Case uke 27: Hvordan lære barn å forte seg?



kaje
29 Jun 2015, 15:08
Er det mulig å lære småskolebarn å forte seg?
Jeg ser absolutt ingen forskjell i tempoet på min 8-åring hvis hun har dårlig tid, i alle fall ikke før jeg brøler til henne. Da tar det seg opp, men det er ikke akkurat en metode jeg har lyst til å bruke daglig...

Hvordan er det hjemme hos dere? Kan dere barn forte seg?
Hva tenker dere?
Har dere noen gode forslag til løsning?

Moder'n
29 Jun 2015, 21:04
Jeg har verdens beste snart-8-åring, men hun forstår visst ikke dette med å skynde seg. Det er så utrolig mye annet som lett kan ta oppmerksomheten hennes slik at hvis det å skynde seg involverer flere steg, så går det nesten alltid i ball.

Det har vist seg at lister er overraskende fine for snuppa vår. Nå for tiden har vi følgende liste for morgenritualet:

* Gå på do
* Vask hendene godt
* Skift truse
* Kle på deg
* Skift vann til marsvinene (vi har fått låne to stykker i et par uker)
* Gi marsvinene pellets
* Spis frokost
* Se på TV om det er tid

Det var helt tilfeldig at jeg skrev listen, men jeg ser at den har vært veldig nyttig. Det er akkurat som om hun nå har en plan, og da kan hun følge den. Jeg skal virkelig bli flinkere til å skrive lister til henne!

Et annet tips er selvsagt å konkurrere om å bli først, men da må det i alle fall hos oss være konkurranse om noe som man fort blir ferdig med, for eksempel ta på seg skoene eller komme seg ut i bilen.

Mitt aller beste tips er å ikke ha dårlig tid.

lirypa
29 Jun 2015, 22:09
Vi er også glade i lister, og se fungerer bra når vi er i normal rute. Derimot fungerer de ikke når vi har dårlig tid. I teorien skjønner jeg at vi bør unngå dårlig tid, men i praksis skjønner jeg ikke hvordan det kan unngås. Jeg er en uforbederlig tidsoptimist selv, og selv om jeg prøver å skjerpe meg, havner jeg stadig på etterskudd. Med Kyllingen på slep er det særdeles vanskelig å ta igjen det tapte.

Så ingen gode triks her, og jeg følger tråden i spenning.

fjordtausa
29 Jun 2015, 22:15
Lister med klokkeslett fungere av og til på 9åringen min. Jenta mi har siden jeg begynte å jobbe igjen klart seg alene ca 30 -45 min om morgenen. Jeg bør være ute av døra 7.30, hun begynner på skolen 8.30. Vi bor rett ved skolen hennes. Jeg pleier å sette på et tidsur som ringer ca. 8.00. Da har hun ansvaret for å kle seg, låse døra og komme seg til skolen selv. Frokost spiser vi sammen og matpakka ordnes samtidig. Dette har fungert utmerket. Hun har ikke kommet for seint til skolen eneste gang, men er jeg hjemme da går ting i sirup og hun kommer seg ut døra i siste liten.

Sendt via hallofonen

MtL
29 Jun 2015, 22:21
Eneste som fungerer for oss er å sende storesøster først. Hun er av natur mer somlete enn minste.


Sent from my iPad using Tapatalk

ohelene
30 Jun 2015, 16:24
Mas fungerer men gir dårlig stemning. Å stykke opp (som i liste) fungerer bra.
No går du og tar på sokkar.
No smører du niste.
No må du gå til bussen/ut i bilen.

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

Madison
30 Jun 2015, 17:51
Fra oss på ferie, ett ord: Genmanipulasjon.
Jeg følger tråden, for evnen til å skynde seg er fullstendig fraværende hjemme hos oss. Det er mulig vi er for usystematiske med lister og oppfølging av dem, men det beste vi kan håpe på er at hun i hvert fall ikke somler avsindig. Vi tror det er genetisk. Derfor håper vi på mer utviklet teknologi i neste generasjon :knegg:

Pelly
01 Jul 2015, 02:17
Tidsoptimist. Det er mitt nye favorittord, Lirypa.
Her funker at jeg ikke blir stressa og kjefter og maser. Men noen ganger funker ikke snakke normalt og be pent om hjelp. Da må det hopp-opp-og-ned-sinna for at noe skal skje. Men det gjelder ikke ting som er daglige eller som er viktig for barna. For de virker det å ta den tiden det tar....

-fra mobil.

siemens
01 Jul 2015, 13:02
Jeg lurer på om det har noe å gjøre med at ungenes tidsoppfatning og det å kunne se framover, eller rettere: regne bakover ikke fungerer, at de ikke har lært det eller forstår det enda? For hvis de gjør det er det i hvert fall en bedre mulighet til at de forstår hvorfor man må forte seg.
T ex; jeg begynner på jobb 8, jeg bør være der senest 10 på for å rekke å bytte om å komme i tide til morgenmøtet. Det tar knapt 10 minutter å gå, har jeg ca 17 min totalt har jeg god tid. Så tenker jeg videre bakover ifht tannpuss, fikse hår og litt sminke, og da vet jeg jo hvor lang tid totalt jeg trenger for å rekke mine ting. Så får jeg legge inn litt ekstra for å hjelpe ungene.

Men de er ikke der ifht det å tenke bakover og se hvor mye tid de trenger til hver ting. Tror dere en femåring er moden for det? Litt usikker, rettere sagt tvilsomt tror jeg. Niåringen kanskje? Da er det jo lettere å gi større ansvar om de klarer å følge med på klokka selv.

Det som dog funker her på niåringen er at han gjerne vil sitte en stund med ipaden på morgenen, så han er rask på do og i klærne, litt mer mas med femåringen som ikke gjør ting i "rett rekkefølge".

Shoosa
01 Jul 2015, 13:50
Jeg er tidsoptimist og dårlig til å regne bakover på den måten siemens beskriver. Det var faktisk mannen som lærte meg det. Likevel er jeg mye mer forsinket nå enn da jeg gikk på skolen.

Åtteåringen er kjapp når HUN har et mål, og alt fra sirup til rakett når vi har et mål.

Sent fra min HUAWEI GRA-L09 via Tapatalk

lirypa
01 Jul 2015, 14:24
Jeg tenker at det er der skjemaet er nyttig, Siemens. Det bryter oppgaven "komme seg ut døra" ned i korte og forutsigbare deloppgaver. Så lenge vi holder skjemaet fungerer det for oss, men det er bortimot umulig å få opp tempoet hvis vi av en eller annen grunn har havnet på etterskudd.

Mumimama
01 Jul 2015, 19:24
Tidsoptimist, den var god. Tror alle her er det! Selvom vi prøver å regne bakover.

Jeg tror det er viktig for barn å holde fokus på hvorfor man må forte seg. Hvilke konsekvenser får det hvis man kommer for sent? Jeg forteller at det blir dumt for kollegaene mine hvis jeg kommer sent på jobb, og det skjønner de og de kan finne på å ta det til seg også. Og hvis man skal bort på besøk, kan man snakke om at de man skal til kanskje har laget mat og gleder seg til man kommer.

Ved vanlig hverdagsstress er det jo viktig å legge til rette for at man skal komme seg avgårde i tide. Også kan de få litt ansvar selv. Som hos oss noen ganger har ført til at min datter har gått på skolen uten frokost. Kommer du ikke i tide, blir det ikke tid til mat.

maman
02 Jul 2015, 19:43
denne må vi følge. Hverdagenes største problem hos oss dette ... det blir mye stress, og jeg blir sliten av å være redd for å komme for sent på jobb hver morgen pga en 10-åring som ikke kan skynde seg. Vi MÅ beregne bra med tid, det er nummer en, men så vanskelig. Har ikke prøvd lister, men tenkt på det. Kanskje verd et forsøk. ser at jenta mi ikke helt ennå har evnen til å forstå at skynde seg betyr å bare gjøre det mest nødvendige, lurer stadig på om det er alderen eller det at hun ligner mest på pappaen på dette området :huh: hehe. flott om vi kan dele litt tips her inne. Vil gjerne legge til at løsningen gjerne må starte på kvelden hos oss, for blir det sent og hastverk før vi er i seng, så fortsetter det med trøblete morgen. Så jeg prøver å innprente at ransel og klær må gjøres klar på kveldet, og så mye annet som mulig.

Liz
02 Jul 2015, 20:31
Dette er så fjernt for meg at jeg satt å lurte på hva dere må forte dere til alle sammen. Hehe 😀😀
Vi er alltid for tidlig ute (irriterende uvane det og).

fjordtausa
02 Jul 2015, 23:19
En kollega sa de stilte alle klokker i huset 10-15 minutter frem da barna var små for da hadde de litt mer slingringsmonn.

Sendt via hallofonen

Pelly
02 Jul 2015, 23:46
Har forsøkt det fjordtausa.

Hva er det som gjør at dere er så tidlige da, Liz? Bare irriterende strukturerte eller angst for å komme for sent?

-fra mobil.

Liz
03 Jul 2015, 11:05
Hva er det som gjør at dere er så tidlige da, Liz? Bare irriterende strukturerte eller angst for å komme for sent?

-fra mobil.

Haha, begge deler i kombo.
Mamma er sånn som alltid kommer en time før, uansett. Prøver å ikke bli sånn 😁