PDA

Se full versjon : Amming før i tiden



Bindi
18 Oct 2006, 21:31
Ble litt inspirert av :-) tråd.

Hvordan var fokuset på amming før i tiden? Jeg ble som sagt ammet i 6 uker, og selv om jeg var i fin form og virket fornøyd, ble min mor fortalt at hun ikke hadde nok melk. Jeg tror (som jeg har inntrykk av i dag) at jordmødre / helsesøstre veldig lett "gir opp" når det gjelder amming. Veldig på an med "har du nok melk?" eller "nei, nå har du ammet i 5 mnd, nå har du vært flink ..."

Wanaagsan
18 Oct 2006, 21:41
Jeg tror egentlig at det ikke var noe særlig fokus på amming før for drøyt 100 år siden. Da var det vel bare en del av hverdagen (hvorfor fokusere på flatbrød og amming? Det fins sikkert bedre flatbrødoppskrifter og -triks enn andre, og det fins triks ved ammetrøbbel, men jeg tror egentlig at det var det, stort sett).

Dvs, det har vel vært et visst fokus på amming i gamle dager òg (bl.a. var det nedfelt i norsk middelalderlov at man bare fikk lov til å amme frem til den 3. fasten), men langt fra sånn fokus blant alle som det er i dag, tror jeg.

Så kom jo "ekspertene"... Og sa ditt og datt. Om amming og annet. Og klusset det litt til. En del mente visst faktisk at når brystene ikke var brukt til amming i noen generasjoner, så var evnen til å amme evolusjonert (kan man si det?) bort. Og så var det amming til visse tider og greier. Men opplyste folk hører jo på ekspertene. Så kom det jo nye eksperter, som etter hvert hadde litt bedre råd enn de gamle. Og da min mor ammet, tror jeg det var to sterke ekspertkulturer/tradisjonskulturer mot hverandre: "Amming er sunt for barnet, vi har faktisk et par tips om hvordan òg" og "Måteholdenhet - 1 år for da holde!".

Men egentlig vet jeg ikke så mye om det. Tror jeg må spørre mamma litt mer. Syns ammehistorie er spennende. Fins det bøker om det? Tror det fins en masteroppgave om ammehistorie, i hvert fall.

Bærbar
19 Oct 2006, 11:28
Som jeg skrev i en annen tråd også - 1 1974 så var det tydeligvis veldig vanlig at man trodde at økeperiode rundt 3 mnd var det samme som at det ble tomt for melk, og jeg tror helsepersonell og ammehjelpere har en motbakke så lenge denne generasjonen er bestemødre og gir dette rådet videre - for det var jo det de lærte.

Wanaagsan
19 Oct 2006, 13:08
Som jeg skrev i en annen tråd også - 1 1974 så var det tydeligvis veldig vanlig at man trodde at økeperiode rundt 3 mnd var det samme som at det ble tomt for melk, og jeg tror helsepersonell og ammehjelpere har en motbakke så lenge denne generasjonen er bestemødre og gir dette rådet videre - for det var jo det de lærte.

Jeg snakket med "svigermormor" om amming. Hun ammet vel første gang under krigen, tror jeg, og siste gang i 1956. Hun lærte at barna skulle ha mat hver 4. time, og at det var sunt for barna å skrike, for da fikk de sterke lunger. Så barna ble satt ut for å sove. Det var greit å ha dem der ute når det nærmet seg spisetid òg, for da slapp hun å høre så mye på skrikingen. De kom relativt raskt inn i spise-hver-4.time-og-sove-sånn-og-sånn-rytme, men melken ble jo "mistet" etter hvert, sånn som det skjedde med de fleste.

Hun var en av de mange gamle damene som spurte "Har du nok melk til henne?" Jeg kunne da lite om ammehistorie og sa at "Selvfølgelig, det har jo de aller fleste - hvis de vet litt om amming, i hvert fall". Jeg forhørte meg om ammerutinene på hennes tid og fortalte så om sjølregulering og at det var nesten et under hvis noen ikke "mistet" melken når de bare skulle amme hver 4. time uansett, ikke visste om økedager og sånt. Svigermormor syntes dette var veldig interessant, og når hun nå snakker med mødrene til oldebarna sine og forteller om amming på 50-tallet, sier hun at det var jo ikke rart at vi mistet melken så tidlig, vi som ammet så sjelden.

Jeg liker gamle folk som fortsatt er ung nok til å ha lyst til å lære nye ting...

Det er nesten verre med mamma, som etter 70-tallets forhold kunne mye om amming. Da jeg 5 mndr gammel hadde hatt omgangssyke, og etter legens ordre bare hadde drukket saft en dag eller to, visste mamma at det var økenatt som skulle til for å få opp produksjonen igjen. Når noen begynner med mme, sier hun derfor "Men det er jo bare å legge henne til ofte nok, så blir det nok". Og det er det jo mye sannhet i. Det er bare det at det kan være andre ting òg: Feil sugestilling, feil ammestilling, for stort press fra omgivelsene som sier "Det er jo bare å amme nok...", stress og usikkerhet mht egen produksjon...