PDA

Se full versjon : Hva er gentle disciplin for deg?



Bærbar
20 Oct 2006, 14:47
Myk disiplin - hva sier disse ordene deg? Hva legger du i dem? Hvordan praktiserer dere det hjemme?

Sofia
20 Oct 2006, 15:22
Gentle disciplin er for meg hele grunntonen i måten i forsøker å leve sammen på. For oss innebærer det at vi kommuniserer på en fredelig og respektfull måte. Ingen skriking, ikke høylytt ordbruk, ikke språk som er nedlatende. Vi forsøker å etablere samarbeid med Lille My i stedet for kommandostrukturer (som jeg synes en del har med ungene sine!). Vi forsøker å ta hensyn til hennes innspill og ønsker - selv om det ikke alltid er slik at det er mulig eller ønskelig å etterleve dem.

Det handler om å kunne leve sammen på an måte hvor alle kan bevare en indre ro. :blomsterfjes: Og det er ikke alltid vi får det til å fungere sånn, altså ...

Al-Kemia
20 Oct 2006, 15:28
Er ganske fersk i GD da, men som nybegynner så handler det om å ikke kreve for mye av gullet. Samtidig som at jeg begynner å innføre visse grenser. Prøver å ikke være hard i stemme og handling. Finne alternativer til "nei".
Grensene går i forhold til min kropp og enkelte ting gullet kan finne på som enten er farlige eller uhygieniske. Plaske i doen er f.eks. et godt eksempel på uhygiene. Grense mht min kropp er at jeg ikke godtar pilling, biting og nykking i puppene og jeg godtar heller ikke å bli slått, bitt eller skallet.

´trikken
21 Oct 2006, 12:32
Myk disiplin :stortsmil:

Jeg kjenner at jeg liker meg her, bare mer og mer. Jeg digger de norske oversettingene - de gjør at jeg føler meg mer komfortabel..

Jo - jeg er skikkelig grønn på myk disiplin. Vi har akkurat begynt å bevege oss litt inn i denne verdenen og for meg så kan alt kokes ned til en ting - gjensidig respekt. Så har jeg helt de samme oppfatningene som Sofia, kjenner jeg. Jeg kjenner også at jeg ikke er like flink som jeg burde, jeg tror ikke det ligger helt naturlig for meg fordi jeg på noen områder ikke ble oppdratt helt etter denne metoden selv. Når vi møter nye utfordringer i heimen, ja da er jeg forvirret. Jeg tyr lett til kjefting og formaninger, som selvsagt ikke fører noen steder, og blir trist fordi jeg vet at jeg griper det hele helt feil an. Da lurer alt jeg har lest og hørt om myk disiplin i bakhodet og jeg klarer å manøvrere meg gjennom på en myk måte likevel. Så viser det seg at det funker mye bedre, også blir det naturlig likevel fordi det virker så rett - at det er sånn det SKAL gjøres, liksom.

Også dukker en ny utfordring opp, og det er pån igjen. Jeg øver meg, jeg øver meg.

Tina
21 Oct 2006, 18:56
Jeg har lest alt for lite om myk disiplin (eller varsom veiledning? Tenker litt på norske ord jeg også). Jeg ønsker jeg visste mer.

Men for meg betyr det å være rolig. Å ikke kjefte, rope, snakke hardt. Forklare, veilede, være tålmodig.

Jeg ønsker jeg klarte det hele tiden men det gjør jeg ikke.

mirimor
21 Oct 2006, 19:22
Men for meg betyr det å være rolig. Å ikke kjefte, rope, snakke hardt. Forklare, veilede, være tålmodig.



Sånn tenker jeg også. Ikke være oppfarende for eksempel. Jeg avleder mye. Men jeg er ikke så tålmodig som jeg burde være -for eksempel i forbindelse med av-og-påkledning og bleieskift.

Vims
21 Oct 2006, 19:46
Jeg er så enig i det dere andre sier! Og kjenner meg veldig igjen i frustrasjonen når jeg ikke klarer å være gentle eller myk nok, all akrobatikken det av og til kreves for at jeg skal komme meg på rett kjøl igjen. Jeg har jobbet mye med meg selv de siste årene for å bli mykere i min oppdragelse/ kommunikasjon, og jeg mener helt bestemt at det er med på å gjøre oss alle til en mer lykkelig og harmonisk familie. Og jeg jobber videre, for jeg er ikke i mål med meg selv...:disse:

Noe som er viktig for meg i den myke disiplinen er at jeg ikke skal ha som målsetning at det er min vilje eller min løsning som tilslutt skal være smittet av på barna.... De må bli møtt med samme respekt for sine valg og meninger som jeg krever å bli møtt med. Jeg jobber med å kvitte meg med forestillingen om at de er barn (uvitende?) og jeg den voksne (allmektige?) som jeg selv ble oppdratt i. Myk disiplin handler for meg mye om å ikke misbruke den makten man naturlig får i form av å være voksen kontra barn (stor kontra liten) både fysisk og psykisk. Hvordan kan jeg kreve av dem, og lære dem å ta ansvar for sin egen kommunikasjon hvis jeg ikke gjør det samme selv?!

Bolletrine
22 Oct 2006, 22:38
Tenker mye likt det som er nevnt ovenfor. Respekt og nærhet er nok det første jeg tenker. Snakke rolig med barna (ikke til dem), ingen kommandoer, snakke på en respektfull måte, forklare, unngå mye 'nei', 'ikke' etc, høre på hva de sier, ta barna med på bestemmelser, få barna til å føle at de kan påvirke sin hverdag og være delaktig, ingen skrikekurer, vis forståelse og ta barnet på alvor, gi MASSE kjærlighet og nærhet, la de få være barn, la de få vise hva de føler (det er ok å være sint innimellom). Dette var det jeg kom på i farta, men det er nok mye mer man kan ramse opp her.