PDA

Se full versjon : Har fått gode råd i dag



fru Potethode
15 Jul 2007, 00:05
I dag har vi vært inne og jobba med huset igjen, og alle skal selvfølgelig stoppe og se og prate og komme med meninger. Mennene om det praktiske og kvinnene om barna.

Jeg har båret Lillegutt i noe slags bæretøy hver gang vi er ute i snart en halvt år. De siste fire månedene har han har sovnet i vogn en eneste gang og har sovnet i bil og taklet å bli lagt over i vogn tre ganger.

Sånt blir det selvfølgelig meninger av... På godt og vondt.

I dag har jeg snakket med 8 kvinner i forskjellig alder, to av dem er godt kjent med bæringen og har bare ledd av raringen og grimasene hans, tre stykker var nysgjerrige og måtte spørre og kjenne litt.

De siste tre er datter, mor og mormor. Og der kom det ord som skjemme bort, lære seg vogn, sovne selv, manipulering, slave, ikke vondt av litt gråt... den vanlige leksen.

Men det rare er at alle disse tre, som jeg forøvrig kjenner godt, er det jeg vil kalle nære mødre, egentlig. (Vanskelig å si med hun eldste, da hun har unger på 50 +, men...) De snakker skikkelig med ungene, har gode regler, respekterer og lytter. Ungene, både de på min alder og de små, virker veltillpasset og trygge.

Men den sovebiten er altså så inngrodd! Og kuren deres virker så human og enkel at jeg (nesten) blir fristet til å prøve:

En dag ungen har hatt en god dag, er rolig og mett, tilfreds og lykkelig. Har fått masse kroppskontakt og koser seg. Det er den beste dagen, du skal ikke prøve med en unge som er litt i ulage.

Legg ungen i senga, bre over, gi kos og sett deg i gangen og bla i en bok. Du kommer ikke til å få til å lese, men ungen hører at du er der. Ikke undertrykk pusting, det er bra at han vet at du er der.

Da kommer ungen til å gråte ca 5 minutter, og bare denne kvelden!

Etter dette kommer han til å legge seg til å sove med et smil.

Ja... Høres jo flott ut, gjør det ikke?

Metoden ble beskrevet veldig likt av alle tre, tydeligvis er den en slags familiekode, eller noe. Alle tre har hatt et strålende blikk, som om de delte formelen på gull med meg.

Men hva er det med disse ungene, da? Er de utrolig lette å knekke, eller? Ingen av mine to hadde gitt seg på fem minutter, det er iallefall sant. Og etter en kveld?

Jeano
15 Jul 2007, 11:56
Man kan jo klare å få til dette uten gråt.

Jentene mine sovnet i seng,da de var babyer.
Men det er forde jeg ikke ammet.
De fikk smokkene og sovnet godt.

Det var heller ikke problemer med å ha de i vogn, de sov godt der også.
Men de hadde smokken og var trøtte etter en flaske med melk.

Eldste jenta mi trengte meg om kvelden når hun ble litt større da, da la jeg meg med henne og lå der til hun sovnet.

Så alt går faktisk an uten gråting.

fru Potethode
15 Jul 2007, 13:47
Ja, selvfølgelig.

Nå tenkte jeg mer på at disse ungene har grått, de har bedt om selskap og de har ikke lagt seg alene av eget ønske. De har blitt lært til det. Og det har tatt bare 5 minutt?

Og i tre generasjoner?

Wanaagsan
15 Jul 2007, 17:08
Jeg husker òg Ferberkuren vår som rask og effektiv. Men jeg har en mistanke om at det er fordi vi trodde sånn på den og var overbevist om at det var en smart ting å gjøre. Nå går det nok fortere når man er trygg og overbevist, men jeg tror det er noe med subjektiv hukommelse òg. Jeg husker det som en drøy halvtime første kveld, kanskje 20 min. andre kveld og et par minutter tredje kveld. Jeg tror ikke jeg skrev noe av dette ned, så jeg vil aldri få vite sannheten... Det er ikke veldig langt unna sannheten, altså, men det skulle ikke forundre meg om det var over en time første kvelden og at det varte heller 4 kvelder enn 3...

Men det vil ikke si at jeg har helt mistro til denne "kuren" - ikke Ferber, altså, men den 5-min.-greien. Når barn har hatt en god dag og fått det de trenger hele dagen, og så få gjøre noe de òg trenger, nemlig å sove, så burde de hige etter å sove hvis de føler seg trygg. Om de gjør det med mor på gangen, kommer vel an på barnet - jeg tror heller jeg ville ha sittet på samme rom - eller vært i aktivitet (lagt sammen klær e.l.) - det barnet blir roligst av. Vet ikke jeg, har aldri greid dette så raskt... Men så hadde vi det ganske hektisk da minsten var liten, da...

Men grunnen til at vi tok den Ferberkuren :sparke: som vi fikk anbefalt, var at jeg ville barnet skulle kunne legge seg og være trygg der. Og det mener jeg fortsatt, sjøl om vi med neste barn brukte en noe lenger vei til målet. Jeg tror faktisk det går an å overdrive litt for mye i andre retningen òg - å gjøre seg mer nødvendig enn man hadde trengt å være. Jeg tror det handler om å se hva barnet er klar for, men samtidig ha målet i bakhodet (ikke egentlig barnefri kveld, men et barn som legger seg trygt og fornøyd) og se hvordan man kan hjelpe barnet frem mot det. Jeg tror barn kan få utfordringer når det gjelder dette òg - uten gråt. Men 5 min. - da skal man være god...

Ma-i
15 Jul 2007, 17:14
Ja, selvfølgelig.

Nå tenkte jeg mer på at disse ungene har grått, de har bedt om selskap og de har ikke lagt seg alene av eget ønske. De har blitt lært til det. Og det har tatt bare 5 minutt?

Og i tre generasjoner?

Men det er en familiegreie.
Altså for det første så passer dette for dem, personligheten og sånt.
De forventer at det skal funke.
De jobber mot at det skal funke.
De er posetive til det.
DE har forventninger om ade det virker og det påvirker barn aogså.
De stresser ikke, de er lykkelige og rolige og fornøyde OG barn aer fornøyde når de prøver, det er en posetiv opplevelse for alle.
De har sikkert også forberedt barnet , snakketrt og fortalt at deskal legge seg alene, sånn og sånn.

Og igjen det passer for DEM.

Og VIKTIG det er en dag når alle er glade og fornøyde, man lager en posetiv stemnig og forbventning rundt det.

Det funker ikke om man stresser, ikke har tro på det, forventer at det skal feile, har liten tiltro til segselv og barnet. Er nervøs og fortvilet, ikke er i form og er sliten og trøtt og uoppmerksom. Har hatt en dårlig dag . Er overtrøtt og fortvilet, syk eller irriteret.

For om barnet roer seg etter et par minutter og sover godt, så har det roet seg selv. Og det er vel ingen forskjell på at det er våken skriker litt og roer seg selv.
Eller om det har sovnet, våkner og gråter og roer seg selv før du rekker opp til det?
Ikke for skriking altså, men poenget var at barnet roet seg selv raskt og var trygg i situasjonen ikke sant?
Eller misforsto jeg det?

fru Potethode
15 Jul 2007, 18:24
De har sikkert også forberedt barnet , snakketrt og fortalt at deskal legge seg alene, sånn og sånn.

Det er snakk om unger på rundt halvåret i alder, dette. Lillegutt er seks måneder nå og jeg kan sette utrolige mye penger på at han ikke vil oppleve det som noe positivt om jeg lar ham gråte seg i søvn.

Jeano
15 Jul 2007, 18:26
Det er snakk om unger på rundt halvåret i alder, dette. Lillegutt er seks måneder nå og jeg kan sette utrolige mye penger på at han ikke vil oppleve det som noe positivt om jeg lar ham gråte seg i søvn.

Da vil jeg tro at disse foreldrene ikke har hatt de i egen seng frem til ungen var 6 mnd.
Og de har sikkert jobbet mot dette i de første mnd.

Sofia
16 Jul 2007, 10:46
Jeg synes (-: setter ord på noe vesentlig: At hva vi opplever som belastende og ikke er knyttet til våre forventninger til en gitt situasjon. En mengde gråt som kunne tatt knekken på meg er muligens å regne som en rolig kveld for min svigerinne.

Også tror jeg dette er preget av hva som er viktig for oss. For meg er ikke det at babyen skal sovne alene eller hele natten veldig viktig, og derfor handler jeg i svært liten grad ut fra en slik motivasjon. Hvis dette er veldig viktig og man virkelig tror på betydningen av det, så gjør man sikkert masse småting som forsterker slik atferd. Og man ignorerer kanskje i noen grad det som ikke harmonerer med dette bildet.

Jeg har tenkt på følgende: Dr. Sears skrivet at de første tre ungene var "lette", så kom Hayden som var high-need og etter det var alle high-need har jeg inntrykk av. Tilfeldig? I think not. Dette skjer jo fordi de har handlet ut fra en overbevisning om at ungene skulle ha mye nærhet, da blir det slik. Og det er jo riktig. Forskjellen på de tre første ungene og hayden var jo ikke at de hadde ulike behov, men at Hayden hadde temperament til å skaffe seg nok nærhet.

Så behovene for mye nærhet og oppmerksomhet og stimuli har alle spedbarn, uansett deres evne til å uttrykke dette. Og derfor tror jeg at vi her inne i stor grad får barn som vi kunne velge å sette en high-need-merkelapp på - fordi vi er oppmerksomme på deres store behov og villige til å innfri disse!

Mobymamma
16 Jul 2007, 22:58
Jeg synes (-: setter ord på noe vesentlig: At hva vi opplever som belastende og ikke er knyttet til våre forventninger til en gitt situasjon. En mengde gråt som kunne tatt knekken på meg er muligens å regne som en rolig kveld for min svigerinne.

Også tror jeg dette er preget av hva som er viktig for oss. For meg er ikke det at babyen skal sovne alene eller hele natten veldig viktig, og derfor handler jeg i svært liten grad ut fra en slik motivasjon. Hvis dette er veldig viktig og man virkelig tror på betydningen av det, så gjør man sikkert masse småting som forsterker slik atferd. Og man ignorerer kanskje i noen grad det som ikke harmonerer med dette bildet.

Jeg har tenkt på følgende: Dr. Sears skrivet at de første tre ungene var "lette", så kom Hayden som var high-need og etter det var alle high-need har jeg inntrykk av. Tilfeldig? I think not. Dette skjer jo fordi de har handlet ut fra en overbevisning om at ungene skulle ha mye nærhet, da blir det slik. Og det er jo riktig. Forskjellen på de tre første ungene og hayden var jo ikke at de hadde ulike behov, men at Hayden hadde temperament til å skaffe seg nok nærhet.

Så behovene for mye nærhet og oppmerksomhet og stimuli har alle spedbarn, uansett deres evne til å uttrykke dette. Og derfor tror jeg at vi her inne i stor grad får barn som vi kunne velge å sette en high-need-merkelapp på - fordi vi er oppmerksomme på deres store behov og villige til å innfri disse!

Dette synes jeg er så viktig!

Alle barn er forskjellige, og noen er sterke og klare i å uttrykke behovene sine, mens andre gråter litt for så å gi opp ganske raskt.

Vi har snakket om det jeg og mannen, at om vi skulle gjort som de fleste vi kjenner, dvs gråtekur, så hadde nok gutten vår vært av de som har brukt laang tid på å nå stadiet der han gir opp å uttrykke seg.
Jeg vet familier der gråte"kur" foregår i mnd.vis i strekk - kveld etter kveld. Og da er det i mine øyne snakk om "sterke" barn som standhaftig prøver å formidle sine behov.

Gutten vår er svært bestemt, klar og tydelig. Andre ser på det som at han er bortskjemt når han får pupp, nærhet og kos når han ber om det, mens vi er synes det er flott å ha fått et barn som så tydelig viser oss rett vei. :blomsterfjes: