PDA

Se full versjon : Nattavvenning, nok en gang



Rivella
25 Jul 2007, 09:43
:understol: Vi har de siste to nettene forsøkt å komme oss gjennom natten uten pupp ved at mannebeinet har stått opp når snuppa har våknet. Den første natten gikk over all forventning, lille S. sovnet i løpet av to-fem minutter med synging de tre gangene hun våknet, og sov like lenge som normalt.

I natt, derimot, har det bokstavelig talt ikke gått like knirkefritt, så i dag er jeg trøtt og litt usikker på veien videre. For å være ærlig kjenner jeg at jeg er veldig klar for å sove litt mer sammenhengende nattestid. Og lille S. er såpass velfødd at hun definitivt ikke trenger nattmelken av ernæringsmessige hensyn i hvert fall, selv om kosen og tryggheten sikkert er god å ha. Dette er pappaens siste ferieuke, og det er derfor vi har valgt å prøve nå. Mannebeinet mitt er av typen med et veldig stort søvnbehov, så dette er trolig eneste mulighet før juleferien, i og med at han må muligheten til å ta igjen litt søvn på dagtid. På den annen side vil jeg jo ikke presse gjennom en nattavvenning for enhver pris. For ordens skyld kan det nevnes at snuppa nærmer seg 15 måneder, og at jeg gjerne vil fortsette å amme en stund til på dagtid. Hva ville dere ha gjort? Forsøkt noen netter til, eller akseptert at tiden ikke var moden enda? Eller eventuelt en annen lur løsning? Innspill mottas med stor takk!

Sofia
25 Jul 2007, 09:51
Nattavvenning er ikke lett.:trøste:
Jeg har full respekt for ønsket ditt om mer søvn, forresten. Vi nattavvente selv da Lille My var litt eldre, og vi gjorde det også på pappa-måten. Jeg vet at mange anbefaler at det er mamma som skal være til stede og håndtere det selv, og kanskje vil jeg forsøke det neste gang. Hos oss virket ikke det.

Men det vi gjorde som dere kanskje kan prøve - gjør det gradvis. Hvor ofte dier hun om nettene? Jeg tenker - dere trenger ikke kutte alle nattmåltidene på en gang - vi tok kanskje ett hver uke - slik at det gikk gradvis over en par-tre uker. På denne måten venner hun seg også gradvis til mindre påfyll av mat gjennom natten.

Jeg tenker at det også er veldig viktig at dere kompenserer med økt grad av nærhet/kosing/tilstedeværelse på dagtid. Hun opplever jo en endring i livet sitt som hun egentlig ikke har noen forutsetninger for å forstå, og da er det viktig at dere pøser på med kos slik at hun ikke føler at det er en avvisning. Og det er viktig at andre ting i livet hennes er så stabilt som mulig.

Skal dere gi opp? Jeg vet ikke! Jeg vet at det er mulig, for vi gjorde det - men jeg tenker at det avhenger av motivasjon. Du må avveie ditt behov for nattesøvn mot hennes behov for nattpupp - og det er noe ingen andre enn du kan gjøre. Det er jo også mange her inne som har nattammet langt lenger - enhver må se an sitt energinivå og hvilke andre forpliktelser man har i livet sitt.

Lykke til, vennen min! Husk at du er en super og nær mamma, uansett hva du velger.

Sofia
25 Jul 2007, 09:51
Har du forresten sett denne?
http://www.drjaygordon.com/development/ap/sleep.asp

Taratroll la den ut for noen uker tilbake.

September
25 Jul 2007, 10:15
Jeg forstår godt behovet for søvn:klemse:

Det kan blir vanskelig å klare det totalt uten gråt, men det sentrale er at gråten skjer i trygge rammer. Og det gjør den jo så lenge dere er der. :jupp:

Prøv å ærstatt kosen med puppen med annen kos på natten. Sang , stryke på osv. Da gir du henne kosen hun behøver, men på en annen måte. Men det er vel slik dere gjør det slik jeg har forstått.:jupp:

Personlig ville jeg gjort avvenningen selv (slik at ikke både mamma og puppen forsvinner). Hva med å la pappan sove på et annet rom slik at han er utsovet og kan stå opp med henne på morgenen? Da kan du sove lenger og hente inn det du tapte av søvn på natten.

Jeg skjønner tankegangen din om at pappan har ferie, så jeg syns dere kan prøve litt til så lenge alt skjer i trygge rammer (noe jeg er sikker på de gjør hos dere!):stryke:

Luan
25 Jul 2007, 12:22
Jeg forstår veldig godt behovet ditt for søvn Rivella:klemse: Vi har nå akkurat vært gjennom det samme, for her var behovet mitt for sammenhengene søvn ganske så skrikende.. Nå har klumpen sovet tre dager i strekk og tror faktisk at vi nå har klart det...
Her sov mannen inne på samme rom og ga han melk på flaske.. Denne tynnet han ut etter hvert, og det viste seg at klumpen helst ville bare ha litt kos og ikke så mye melk.. Nå får han vann, men vil sjelden ha dette også.. Men vi tok det gradvis da.. Så han fikk fremdeles litt pupp etter at han hadde lagt seg i begynnelsen .Vi ble enige om at mannen skulle ha ansvaret mellom 23-06, og etterhvert begynte klumpen å sove mer.
Vi syntes det fungerte greit at mannen tok dette...
Jeg hadde ikke gitt opp enda Rivella! Det er tross alt bare en natt det har gått "dårlig" og det er vel sjelden at nattavvenning er gjort så raskt uansett..

Magica
25 Jul 2007, 22:58
Vi har brukt "pappa-metoden"her i huset,og det virket veldig fint,men så fort mannen var borte ei natt,var det en krakilsk unge som ikke slo seg til ro med byssing og kos.Trett som jeg er kl tre om natta,ammet jeg i vei,og resultatet er at vi er tilbake ved start.Pappaen har en uke ferie igjen,og vi skal gjøre ett nytt forsøk.Følger denne tråden,og skjønner utmerket ditt behov for mer søvn,Rivella!

Jeano
25 Jul 2007, 23:45
Her nytter det ike med pappametoden, så jeg har tatt kneiken selv.
Og det gikk greit en stund, men så ble han syk og nå er vi tilbake der vi startet.

For tiden holder jeg på å forberede han på ammeslutt, noe han abslutt ikke er enig i

sunelille
28 Jul 2007, 14:23
Spennende å lese om dette for jeg er inne i en periode der jeg er klar for å trappe ned på ammingen. Særlig på natten.

Cleopatra
28 Jul 2007, 17:53
Nå avvente jeg lillemann når han var MYE eldre, hehe..
Jeg tok alt selv. Mannen var bortreist.
Sa at puppen sover, vi kan heller kose, gav litt vann, sang, bysset og trøstet..
Det endte med at han våknet sjeldnere og sjeldnere..
det tok ca 3 netter.
Til slutt sov han som en stein og har ikke våknet en eneste natt siden ;)

Serendipity
28 Jul 2007, 18:04
Jeg forsøkte nattavvenning noen ganger uten hell, både med pappametoden og at jeg var der for han men uten pupp. Det fungerte rett og slett ikke før vi var klare begge to, at jeg hadde bestemt meg for at det var viktigere for meg å sove enn for han å få pupp. Så fra jeg bestemte at jeg ikke skulle tenke mer på avvenning til jeg såg at vi var klare begge to, gikk det sikkert minst 6 mnd. Og da jeg hadde bestemt meg for å gi nattpupp en stund til, taklet jeg søvnmangelen MYE bedre også :)

Måten jeg gjorde det på, var å ta det gradvis. Tilby vann til flere og flere måltider om natten og til slutt sov han fra han la seg til ca 5 om morgenen, men DA var det pupping frem til vi stod opp. Men vi sov i alle fall sammenhengene mange timer begge to, og det var deilig :)

Mitt råd er å lytte til barnet ditt også, i tillegg til å kjenne etter hva DU trenger. Om barnet ikke er klar for å skille seg fra puppen enda, vil det gjerne bli mer frustrasjon for dere enn dere strengt tatt trenger :klemse:

September
28 Jul 2007, 18:48
Jeg tenker at det også er veldig viktig at dere kompenserer med økt grad av nærhet/kosing/tilstedeværelse på dagtid. Hun opplever jo en endring i livet sitt som hun egentlig ikke har noen forutsetninger for å forstå, og da er det viktig at dere pøser på med kos slik at hun ikke føler at det er en avvisning. Og det er viktig at andre ting i livet hennes er så stabilt som mulig.

Dette tror jeg å er veldig viktig!:jupp:

Hvordan går det med dere nå?

Almara
28 Jul 2007, 20:58
Vi har også valgt sommerferien for nattavvenning. Vi følte også behovet for å ha dobbeltsenga alene igjen. Lillegutt driver å sparker oss begge, og ingen har sovet særlig bra den siste tiden.

Først snakket vi masse om at om dagen når det er lyst da kan han få pupp. Men om natta når det er mørkt da må vi alle sove, puppen også. Det gjorde vi et par dager. Selve nattavveninnga tok jeg selv. Hvisket rolig puppem sover. Han klagde. Noen ganger mye, andre litt. En gang fikk han likevel fordi han "insisterte". Han kompenserte til å begynne med ved å ligge oppå meg store deler av natten, men etter en uke sluttet han å å spørre om pupp. Vi gjentar stadig dette med lys=pupp, natt=sove. Har også vært veldig fleksibel med å gi pupp så fort han etterspør på dagen.

Nå holder vi på med sprikelsengtilvenning. Det går også overraskende greit :)

Vi er forberedt på setback på han begynner i barnehagen, men tar det som det kommer. Må si det er utrolig deilig å ligge som jeg vil på natten. Jeg har ved enkelte anledninger vært uthvilt *iiik*

Lykke til hvis dere velger avvenning:blåblomst:

Rivella
29 Jul 2007, 10:37
Tusen hjertelig takk til alle dere som har svart, jeg setter veldig stor pris på at dere tar dere tid til å dele deres tanker og erfaringer rundt emnet:blomst:! Sofia, det var en kjempefin artikkel du linket til, fin lesing som på den ene siden bekreftet at vi ikke var helt på villspor i tilnærming (det forrige innlegget mitt var veldig rotete, men det var hele tiden planen å ta avvenningen gradvis, og selvsagt kompensere med enda mer kos, pupp og nærhet på dagtid), og som på den andre siden ga flere nye innspill til et evt. nytt forsøk.

Nytt forsøk, ja... Vel, i løpet av dagen etter den slitsomme natten skjønte vi at grunnen til at snuppa hadde sovet så urolig var en forkjølelse i emning, så vips gikk vi fra forsøksvis nattavvenning til tilnærmet fullamming igjen (pupp er det eneste hun er interessert i når hun er syk). Da slapp vi i hvert fall å ta avgjørelsen selv om det skulle nattavvennes eller ikke. Nå er snuppa bedre igjen, selv om det fortsatt snørres en del, men nå er vi så tett opp mot barnehagestart at vi ikke gjør noe nytt forsøk i den nærmeste tiden. Og hvem vet, kanskje finner hun etterhvert ut selv sjarmen med en god natts søvn ;).


Og da jeg hadde bestemt meg for å gi nattpupp en stund til, taklet jeg søvnmangelen MYE bedre også :)


Serendipity, dette har du så rett i, og inspirert av alle de tålmodige mammaene her inne, kommer vi til å la avvenningen ligge en stund fremover, og så får vi heller se det an utover semesteret. Noen ganger er det bare godt å få skrevet av seg litt frustrasjon også, og så når man tenker seg om husker man at man egentlig har det veldig fint likevel :konge:.

Nok en gang: Takk til alle for inspirerende svar!

September
29 Jul 2007, 10:49
Så fint at dere har funnet en løsning!:klemse:

Serendipity
29 Jul 2007, 12:03
Noen ganger er det bare godt å få skrevet av seg litt frustrasjon også, og så når man tenker seg om husker man at man egentlig har det veldig fint likevel :konge:.

Ja, det er sant :nikker: Jeg har hatt mange runder der jeg har kommet frem til at vi egentlig ikke har det så ille når jeg bare har fått skrevet det ned og fått litt tilbakemeldinger, for ofte så er tiltaket verre enn å fortsette slik vi gjør ;)