PDA

Se full versjon : Å få aksept for langtidsamming når vi ikke ammer offentlig



Probat
24 Oct 2006, 16:11
Jeg leste tråden om å amme store barn offentlig, og det er visst mange som ikke gjør det. Jeg tror nok heller ikke jeg kommer til å amme offentlig om jeg fortsatt ammer når snuppa runder to år. Dette er altså ikke ment som kritikk. Men.

Hvordan skal vi etterhvert få mer allmenn aksept og forståelse for langtidsamming om folk aldri ser noen amme store barn? Når det eneste de ser er dokumentarer av typen "Ekstrem amming", og det de hører er "æææææsj!"?

Jeg tror at de som i det hele tatt ammet offentlig for ti-tjue-tredve år siden gjorde en kjempejobb for amminga, siden det ble mer og mer normalisert i folks bevissthet. Jeg husker godt reaksjonene rundt oss da mamma ammet lillesøstera mi på en parkeringsplass for 24 år siden, det var en herlig kombinasjon av oppstandelse og diskrete men sjokkerte blikk. Nå er det helt uproblematisk å amme babyer under året på en benk på kjøpesenter for eksempel.

Men hvordan skal "folk" begynne å se på det som like dagligdags å se større barn som ammes om de aldri ser det?

Marigold
24 Oct 2006, 16:15
Ikke fordi jeg er så tøff, men fordi det ikke er mulig å forklare til Gullet at NÅ er det greit å få pupp, men ikke nå. Og jeg har aldri fått noen skarpe blikk eller kommentarer. Tvert imot. Det er mer sånn: "Åh så flott, du ammer ennå".
Så kom igjen. Det er ikke noe å være redd for. :blomsterfjes:

krusedull
24 Oct 2006, 17:11
Bare en kjapp kommentar- jeg insisterer ikke på å amme offentlig, men det gjør Nuppa. Ofte vekker det mindre oppmerksomhet å dra puppen diskrte fram enn når Nuppa drar med i buksa og hyler "æææ viiiiil ha puuuuuupp" :knegg:

Jeg har forøvrig ennå ikke fått negativ oppmerksomhet rundt offentlig amming av Nuppa på 25 mnd :)

moo
24 Oct 2006, 17:21
"Langtidsammingen" min begrenser seg til 18 måneder (men en ganske stor og kraftig plugg på 18 måneder, da!) og jeg må si at jeg ikke opplevde noen negative reaksjoner på offentlig amming den gangen. Samtidig så fikk jeg høre en del fra folk rundt meg, at de var overrasket over at jeg fortsatt ammet.

Denne gangen kommer jeg sannsynligvis til å amme noe lengre, og så lenge jeg ammer, ammer jeg også på offentlige steder. Jeg tror det er viktig det du sier, at om man gjemmer seg vekk for å amme litt større babyer, så blir langtidsamming heller ikke sett på som noe vanlig og akseptert.

Jeg fikk forresten mange småsjokkerte blikk i forrige uke da jeg ammet lillejenta på bare 5 måneder ute på en benk i en liten by i Skottland ... :(

Mamma Mø
24 Oct 2006, 19:00
Jeg ammer ikke offentlig lenger, for Kråka spør aldri etter pupp da. Det har vel bare skjedd to ganger det siste halve året. De fleste som ammer større barn, gjør det vel i forbindelse med legging, kosestund etter barnehage etc. Men med å være åpen om det, så tror jeg man oppnår mye likevel.

Perle
24 Oct 2006, 19:47
Jeg ammer Lykketrollet offentlig enda og kommer til å gjøre det lenge. Jeg tenker ikke engang over det. Jeg ammer ikke Prinsessen offentlig nå, jeg ønsker ikke å utsette henne for det. Men i fjor sommer ammet jeg henne offentlig noen ganger. Eller vent, jeg ammet henne på Aker Brygge i sommer. :knegg: (Hun er 4,5 år nå.)

Ikke for å legge press på dere, men jeg mener det er viktig at vi ammer store barn offentlig. Vi må tenke på oss selv som foregangskvinner for en god sak.

Tina
24 Oct 2006, 20:37
Jeg er i utgangspunktet enig med dere, og har tenkt på det samme. Det var jeg som startet tråden der jeg skriver at jeg ikke ammer offentlig lengre. Jeg synes også at det er viktig å stå for det man gjør, slik at det blir lettere for de som kommer etter. Det er bare vanskelig å være den som går foran... All ære til dere som klarer det!

Når det er sagt ammer jeg i grunn ikke på dagtid uansett. Og mitt forhold til amming av gutten min nå er litt ambivalent (heter det det? Jeg fikk sånn lyst til å bruke det ordet :huh: ) - jeg koser meg ikke med ammingen, uten ammer bare fordi at han vil ha ennå. Hadde jeg hatt et annet forhold til ammingen generelt ville det kanskje vært viktigere for meg å amme offentlig også. Nå holder det for meg å snakke om det hvis det er tema :)

krusedull
25 Oct 2006, 00:55
Jeg har vel i grunnen ikke tatt et veldig bevisst valg når det gjelder dette. Jeg ser Nuppas behov for pupp, særlig i litt stressede situasjoner som så sterkt at jeg ikke kan tenke meg å nekte henne. Dessuten ville det blitt MYE bråk om jeg gjorde det, og det hadde nok vært mye mer pinlig enn å amme en på 2 år og 4 mnd offentlig.

Her er det bare pupp på morgen og kveld på vanlige dager, men nå har vi vært på helgetur til Frankrike, med litt lite søvn og mye farting, og da var det mye større etterspørsel enn til vanlig. Heldigvis hadde jeg tenkt så langt at jeg hadde med meg ammegenser ;)

ezi
25 Oct 2006, 09:31
hei. nei jeg har ingen problem med offentlig amming... men zoe er bare 16mnd da. jeg synes at for meg grensen forskyves
samtidig som hun vokser. Jeg ser henne ikke bare i dette tidspunktet, som de andre som ser meg amme ute, så for meg er hun ikke "så stor" liksom. Det føles bare naturlig å amme nå. Kan ikke forestille meg liksom at det blir unnaturlig eller ekkelt! Nei.
Jeg husker jeg så en kvinne amme en ca 2åring på toget i østerrike kanskje 5 år før jeg fikk zoe og da var jeg virkelig sjokkert!!! Men da visste jeg ingenting om amming, hadde ikke noe forhold til det osv. Jeg trodde da at man bare ammet "babyer"!!!
Nå blir jeg ikke sjokkert, nei:) så en 4åring ammet på toget her i norge nå nylig, da syntes jeg det var fint!!! :):):):)

Ville Vanilje
25 Oct 2006, 10:05
men det jeg er litt redd for, og dette har blitt nevn før på APn i hvertfall, det er at noen skal påføre barnet som dier skam, når det blir så stort at det skjønner kommentarene rundt seg. Hva slags forhold har dere til det? Jeg merker at jeg helst trekker meg litt unna når jeg ammer begge nå.

Perle
25 Oct 2006, 10:22
men det jeg er litt redd for, og dette har blitt nevn før på APn i hvertfall, det er at noen skal påføre barnet som dier skam, når det blir så stort at det skjønner kommentarene rundt seg. Hva slags forhold har dere til det? Jeg merker at jeg helst trekker meg litt unna når jeg ammer begge nå.

Som sagt, jeg liker ikke å amme Prinsessen offentlig av den grunn. Jeg har derimot ikke den bekymringen for Lykketrollet enda. I mine øyne er hun så liten at det ikke kunne flalle meg inn å amme henne når hun har behov for det. Og siden jeg personlig aldri har hatt spesielt negative opplevelser ved å amme store barn, kan jeg liksom ikke tro at noen skulle finne på å si noe negativt om at jeg ammer lille søte Lykketrollet mitt. Det har sikkert litt å si at hun er så liten av vekst også, hun ser ut som en ettåring, selv om hun ikke oppfører seg som en.

Wanaagsan
25 Oct 2006, 10:25
Jeg ammer av og til offentlig enda, men helst i en krok så ingen ser det. Jeg syns egentlig ikke det er noe poeng å prøve å trøkke på samfunnet langtidsamming før det langsomt blir klar for det. Så jeg kan amme ute hvis minsten virkelig trenger det, men jeg gjør det ikke fordi jeg vil vise samfunnet at det burde vært normalt. Samfunnsendringer tar tid, og ved å pushe dem, tror jeg man oppnår mer antipati enn sympati for langtidsamming.

Men jeg syns det er et større poeng å ikke holde det hemmelig i sin egen krets at man ammer fortsatt. Og gjerne amme litt hos svigers, venner og sånt - alt etter hva de er klar for. Min søster på 24 syns 1 år med amming holder (spurte henne da foreldrene mine reagerte på amming av 1 1/2-åringen) - uten at hun selvfølgelig har tenkt mye på det - barn er laaangt inni fremtiden for henne. Og ved å opptre som "revolusjonær" ammeforkjemper, tror jeg egentlig ikke det vil gjøre at hun får lyst til å amme fryktlige lenge. Tror egentlig hun, som de fleste, vil være mest mulig normal. Så jeg prøver i grunnen å være litt mer "normal" og avslappet i forhold til langtidsamming (sjøl om jeg begynner å få ganske sterke meninger om det, er blitt veldig opptatt av amming). Tror jeg har mer å høste på at egen familie, svigerfamilie og venner ser at det kan være koselig for mor og barn å ta seg en ammestund av og til enn å fronte saken på en litt sånn kvinnesaksmåte. Jeg tror at samfunnsutviklingen skjer naturlig på grasrotnivå.

Wanaagsan
25 Oct 2006, 10:31
men det jeg er litt redd for, og dette har blitt nevn før på APn i hvertfall, det er at noen skal påføre barnet som dier skam, når det blir så stort at det skjønner kommentarene rundt seg. Hva slags forhold har dere til det? Jeg merker at jeg helst trekker meg litt unna når jeg ammer begge nå.
Godt poeng. Det har jeg òg tenkt på, men ikke i forhold til gutten min enda. Han har begynt å orientere seg litt når det gjelder sosialt miljø, hva de andre gjør og sånt, men han har ikke reagert på at andre sier han gjør noe rart (språkutviklingen er ikke helt der enda). Likevel merker jeg at han stort sett bare vil ha pupp når vi er aleine (når han er med bare familien).

Jeg syns det er tåpelig av halvgamle folk å si til et barn som forstår hva de sier at "det der er du vel for stor til", eller til moren "ammer du den store gutten enda?" og sånt. Men vi kjenner jo den generasjonens historie òg, og må forholde oss til at det er sånn. Så derfor mener jeg at man helst bør skjerme barn for den type kommentarer når de begynner å skjønne hva det betyr, og når de for alvor begynner å oppdage seg og sin identitet og sånn.