PDA

Se full versjon : Delte følelser til fortsatt amming. Hva tenker dere?



kaje
24 Aug 2007, 23:41
Her en kveld skulle jeg på møte på jobben, Lillebap ble hjemme med pappaen og fikk hele ettermiddagen og kvelden uten mamma og pupp. Avtalen var at pappaen ringer hvis det skulle bli stort savn for Lillebap.

Det gikk sååå bra. Han spurte etter meg et par ganger,men roet seg med Pappaens forklaring at jeg var på jobb. Når jeg kom hjem sov han lykkelig.


Og jeg ble sååå lei meg. Det gjorde nesten fysisk vondt!!!! Jeg så det komiske i det at jeg ble så lei meg altså, men inni meg var det vondt. Begynte å lure på om ammingen er for min skyld, om dere forstår:reddsofa:

Og så tenker jeg.... Hva nå?
Kanskje er dette en periode hvor det vil være mest skånsomt for Lillebap å slutte? Han eeelsker pupp om morgenen og en gang på ettermiddagen, men ellers lar han seg lett avlede. Kanskje vil interessen tilta hvis vi fortsetter nå, og avvenning med det bli vanskeligere for ham?

Har også tenkt på det med sult og metthet, hvordan er det med langtidsdiere og appetitt, noen som har erfaring? Opplever at han alltid er litt mett, at diingen blir småspising, hvis dere forstår, og at dette kanskje påvirker matinteressen?

Vil så gjerne gjøre dette på en måte som er god for Lillebap jeg. Har dere kloke ammere noen gode råd til oss?

mirimor
24 Aug 2007, 23:55
Min eldste hadde en veldig grei avvenning da han var 19 mnd gammel. På slutten dia han 1-2 ganger per døgn. Jeg jobba mye, han hadde lange barnehagedager. Hadde jeg villet fortsette da, kunne han nok dia lenger og mer i døgnet. Men da var jeg 3 mnd på vei med kyllingen og det gjorde vondt å amme. Han glemte puppen superfort og slutta bare av seg selv. Nå, over ett år etter nekter han plent for at han noensinne har fått pupp..han synes det er en dårlig vits eller noe..

Perle
25 Aug 2007, 01:03
Dette har jeg mange tanker om...

Du sier at det kanskje er best å slutte ammingen nå, fordi en avvenning kan bli vanskeligere for han senere. Da er mitt spørsmål: Må du avvenne han senere da? Hva tenker du om selvavvenning? For meg er det idealet. Jeg lar barna selvregulere (dog innen visse rammer når de er større). Dersom barnet får styre dette selv, vil avvenningen foregå helt på deres premisser. Det går også an å avvenne et barn uten at det trenger å bli traumatisk dersom man heller ønsker det. Da må man ta avvenningen gradvis over tid.

Slik du beskriver ammesituasjonen deres nå, oppfatter jeg det på ingen måte som at du ammer kun for din egen del. Du sier jo at han har glede av ammestundene dere har. Du ammer minst to ganger i døgnet, så vidt jeg kan se. Det er en helt normal ammehyppighet for et barn på Lillebaps alder. Jeg ser ingen grunn til at du ikke skal fortsette med det. Dieinteressen kan svinge og ta seg opp igjen, men kanskje er han også i ferd med å trappe ned for så å selvavvenne om en stund.

Dersom du ønsker å avvenne han nå, kan det høres ut som han er inne i en fase hvor metoden "don't offer, don't refuse", kan fungere. Dersom du ønsker å fortsette ammingen en stund til, kan det komme perioder hvor barnet trenger litt hjelp for å komme seg videre. Å hjelpe barnet videre står på ingen måte i motsetning til selvregulering og selvavvenningsprinsippet. Det har vært perioder hvor jeg også har tilbudt brystet når jeg syns etterspørselen har vært lav. Og så er det opp til barnet å takke ja eller nei.

Mitt beste råd når det gjelder å amme større barn er å tenke minst mulig framover. Ta en dag av gangen. La barnet vise vei, og du følger bare etter.

Rent helsemessig har han fortsatt god nytte av morsmelken lenge enda, om det er en faktor du syns er viktig.

Når det gjelder amming og appetitt, er det helt logisk at barn som får dekt deler av næringsbehovet sitt gjennom morsmelk ikke trenger like mye annen mat. Selv har jeg hatt et barn som levde på bortimot 90-95 % morsmelk til hun var ca 2 år. Det er litt vanskelig å anslå prosenter, men det gikk i alle fall i mye morsmelk og lite annet. Hun er småspist fortsatt selv om jeg ammer betydelig mindre. Jeg har valgt å se slik på det at jeg var sjeleglad for at hun var så interessert i brystet, for da fikk hun i det minste i seg den næringen. Og da gjorde det ikke noe om hun spiste lite annet. Morsmelk er fullgod næring, og ernæringsmessig er det ikke noe stort problem å fullamme en to-åring. Hvorfor bytte ut den spesialtilpasse melken din med melk tilpasset kalver, liksom? Man bør bare være litt obs på jernlagrene. På den andre siden er det veldig mange små barn som spiser vanlig mat som har for lite jern også.

Cantaloupe
25 Aug 2007, 02:52
Me går for sjølvavvenning. Trur eg

Pygméen er 20 månadar no, og for 2 veker sidan var han hos farmor og farfar - det fyrste han sa då han såg meg var "pupp". No er eg i Sverige på forskarkurs og me får sjå kva som skjer når eg kjem heim. Vil han ha pupp så er det ok. Vil han ikkje, så er vel det óg ok. Han får bestemma. Men personleg så har amming vore ein fantastisk måte å skapa tilknytting på for oss. Men er han ferdig med pupp no, så må eg bare finna meg idet. Det er hans val.

Så hos oss er det "han får bestemma"

kaje
27 Aug 2007, 22:19
Takk skal dere ha for kloke ord. :klemse:

Du har så rett, Perle, han har stor glede av diestundene, og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg kan ta bort puppen men samtidig gi den samme nærheten, samspillet, roen og den felles gleden som vi har i diestundene våre.

Jeg tror jeg har følt behov for å legitimere langtidsammingen av en eller annen grunn. Jeg har på en måte legitimert at jeg vil amme til Lillebap har gått i bhg noen mnd. Nå nærmer den tiden seg...

Men vet dere..... nå tar vi en dag av gangen, og nyyyyter det:fargehjerter:

Takk for god hjelp - dere hjalp meg hit:klemse:

Cinderella
27 Aug 2007, 22:53
Lykke til, Kaje! Håper dere begge får glede av ammingen en god stund til.

Trenger ikke supplere når Perle har talt ;). Hun har mer enn nok kloke ord her. Jeg ammet førstemann i 27 mnd. Nr 2 ammer jeg fortsatt, han er 3 år og 3 mnd og dier sånn ca morgen og kveld. Hender han vil ha om natten også, men det er sjeldnere nå. Jeg er gravid med nr 3 og er spent på fortsettelsen. Litt sårt å amme, men det går greit. Det virker litt fremmed for nr 2 at han skal måtte dele puppen med nr 3 om 5 mnd, men heldigvis er det en stund igjen å forberede han. Kan jo hende han ikke vil holde frem så lenge, men jeg tipper han kommer til å ville fortsette lenge enda.

moo
27 Aug 2007, 23:05
Jeg forstår dine tanker om at det kanskje er mer skånsomt å slutte av nå mens interessen dvaler noe, men jeg hadde ikke følt det selv som noen spesielt god grunn til å slutte nå.

At ammingen bare er "for din skyld" er jo nesten en litt morsom tanke, synes jeg! ;)

Hos oss opplever jeg det som veldig kjekt at vi nå har kommet dithen med ammingen (lillejenta mi er 15 mnd) at det går mer på at hun får lyst til å die når hun ser meg, enn at hun absolutt trenger morsmelk f.eks. av ernæringsmessige grunner. Det gir meg en helt annen frihet i forhold til å foreta meg andre ting og til å være borte i noen timer mens hun er med pappa, for jeg vet at hun i den perioden drikker og spiser annen mat/drikke. Og allikevel kan nærhetskontoen lades opp på en så enkel og genial måte når vi er sammen og hun dier titt og ofte. :)

:blomsterfjes: