PDA

Se full versjon : Når jenta sutrer og griner...



Lottchen
30 Aug 2007, 09:15
...ja, hva gjør vi da?

Jenta vår er 18 måneder og som type vil jeg vel beskrive henne som heller forsiktig, sky og litt tilbakeholdent. Hun er ikke et menneske med de voldsomme utbrutt (foreløpig i alle fall). Selvfølgelig kan hun si fra når hun ikke vil noe eller liker noe, men det er alltid håndterlig og går over når vi trøster henne.

Det er situasjonen:
Mitt spørsmål dreier seg mer om langvarig sutring og grining. I noen uker nå har steminingen hjemme om morgen vært noe amper. Snuppa sutrer og griner mye, mest for å få i gang frokostlaging og spising. (Hun får en liten halv kornmokjeks og vann hver morgen når vi står opp og frokosten er ca. en halv time senere fra når vi har stått opp). Mannen min og jeg liker veldig godt å først kle på oss alle tre og så sette oss ned til frokost. Men så er det altså hennes sutring og grining i en halv time hver morgen. Det har ført til at både mannen min og jeg blir irritert på hverandre faktisk. Stemningen blir rett og slett dårlig.

Hva gjør vi? Jeg har vel et mål om å lære jenta vår at vi forteller i rolig stemme hva vi vil eller ikke vil i stedet for å bruke sutring og grining. Hun snakker ikke mer enn 4-5 ord enda, så det kan jeg jo selvfølgelig ikke forvente enda. Mannen min mener at vi må ignorere henne når hun sutrer. Jeg ser hans poeng. Samtidig tenker jeg at vi må ta hennes følelser og meninger på alvor og reagere på dem, ikke bare ignorere henne. Mannen min igjen tror at ved å reagere på hennes sutring og grining så lærer hun at det hjelper. Det passer jo ikke sammen med mitt mål om å lære henne at vi formidler våre ønsker og frustrasjoner på en annen måte. Hva skal vi gjøre? Jeg ønsker ikke råd om å spise frokost først, det er ikke det jeg ser som løsning, men råd om hvordan vi reagerer (eller hhv. ikke reagerer) på jentas sutring.

Tusen takk for svar og innspill.

Sjalabais
30 Aug 2007, 09:37
Hvorfor er det uaktuelt å endre på frokostrutinene? Skjønner godt at dere vil ha stelt og kledd dere før frokost, foretrekker det selv og, men noen dager går det bare ikke her i huset...

Sutrer hun mindre om dere bærer henne eller inkluderer henne mer i morgenstellet? F. eks. lar henne sitte i dusjen sammen med dere og leke litt mens dere vasker dere selv.

Noe som fungerer bra med L om hun er litt sutrete er å sette på musikk. Hun elsker musikk og koser seg da med å "synge" med og danse litt.

Jeg vil jo tro at sutringen henger direkte sammen med at hun er sulten, siden det tydligvis går over ved å gi henne frokost. Sånn sett så blir det jo galt å totalt ignorere det. For det om hun ikke snakker noe særlig selv enda, så forstår hun mye av det dere sier. Hva med å fortelle henne at nå skal vi skifte bleie og kle oss, så dekker vi på bordet sammen og setter oss og spiser mat? Gjenta det hver dag mens hun sutrer, som en forklaring på hvorfor hun ikke kan få frokost riktig enda.


Håper det løser seg for dere og at dere får en koseligere morgenstund framover :blomsterfjes:

annama & bolla
30 Aug 2007, 23:47
Hun snakker ikke mer enn 4-5 ord enda, så det kan jeg jo selvfølgelig ikke forvente enda. Mannen min mener at vi må ignorere henne når hun sutrer. Jeg ser hans poeng. Samtidig tenker jeg at vi må ta hennes følelser og meninger på alvor og reagere på dem, ikke bare ignorere henne. Mannen min igjen tror at ved å reagere på hennes sutring og grining så lærer hun at det hjelper. Det passer jo ikke sammen med mitt mål om å lære henne at vi formidler våre ønsker og frustrasjoner på en annen måte. Hva skal vi gjøre? Jeg ønsker ikke råd om å spise frokost først, det er ikke det jeg ser som løsning, men råd om hvordan vi reagerer (eller hhv. ikke reagerer) på jentas sutring.

Tusen takk for svar og innspill.

Jeg tror du er inne på noe der med at hun ikke kan sette ord på følelsene ennå. Da blir jo sutringa/skrikinga en måte å formidle det hun ellers ville sagt. Jeg tror dette vil bli lettere i takt med at hun begynner å prate mer.

Men under tiden, hva gjøre? Skjønner at du ikke bare vil ignorere henne. Samtidig må dere jo gjøre dere ferdig med morgenstell, slik at dere kan gå igang med frokosten fortest mulig, siden dette er kilden til frustrasjonen hennes. Hun kommer nok etterhvert å lære at det er slik dere gjør det i deres familie, og jeg synes det høres bra ut at hun får noe å knaske på/drikke mens hun venter. Bare fordi dere ikke avbryter morgenstellet, betyr vel ikke at dere ignorerer henne. Prat med henne underveis (regner med at dere gjør det allerede da...) og forklar rolig at nå skal dere etc etc, mens dere fortsetter med morgenrutinen dere har. Å ignorere helt vil jo bare gi henne følelsen av å ikke bli forstått, tror jeg da. Tror dette går seg til naturlig etterhvert som språket utvikles!

Men skjønner godt at sutring kan gjøre stemningen amper...særlig om morgenen :-S

Nusla
31 Aug 2007, 14:09
Et forslag litt på siden her: Får hun tenner? Når Vesla fikk de første to-års jekslene var hun kjempesutrete og vill bare være opp i armene mine om morgenen. Det gikk over :jupp: Men i denne perioden holdt jeg på å bli gal. Alt tok mye lengre tid enn nøvendig.

Har du en slynge eller noe du kan bære jenta di i mens du lager frokost?

Vims
31 Aug 2007, 15:05
Her hos oss var begge barna veldig sultne på morgenen mens jeg var utrolig trøtt og hadde store problemer med å komme igang. Så da fikk de flaske med melk i dobbeltsengen mens jeg fikk tatt en dusj og våknet. De storkoste seg, jeg hørte glalydene der innefra mens jeg dusjet. Så tok vi klær på oss alle sammen og laget frokost i ro og fred. Fungerte udmerket.

Garfield
01 Sep 2007, 00:04
...ja, hva gjør vi da?

Mannen min og jeg liker veldig godt å først kle på oss alle tre og så sette oss ned til frokost. Men så er det altså hennes sutring og grining i en halv time hver morgen. Det har ført til at både mannen min og jeg blir irritert på hverandre faktisk. Stemningen blir rett og slett dårlig.

.

Min første tanke er.....kan det være en løsning å starte forkosten med en gang? Slik jeg forstår situasjonen er det under tiden før frokosten er klar "sutringen og griningen" pågår? Hvorfor ikke dekke på tallerkener kvelden før, og starte dagen med frokost, og ta påkledning etterpå?

kaje
01 Sep 2007, 06:55
Hei du

Kan det være at jenta di kanskje er i en periode hvor hun er ekstra sulten om morgenen, og derfor må si ifra til dere om dette - med sutring som er hennes språk. Her i huset er matlyst lik søvn- altså stadig i forandring. Kanskje prøve Garfield sitt kloke forslag en periode?

Cleopatra
01 Sep 2007, 08:58
Jeg støtter de andre her, hopp rett til frokosten :dansehund:
Er jenta sulten er det ikke noe annet valg.
Ofte kler vi på minstemann etter frokost her i huset, rutinene i huset må passe inn med det aller minste medlemmet, som ikke kan gå sulten..
Vi voksne må jenke litt på våre rutiner.

´trikken
02 Sep 2007, 22:19
Enig med de som sier frokost først.

LilleUlv var slik for en stund siden at han MÅTTE ha mat med en gang han våknet om morgenen. Jeg trenger tid til å gni vågen ut av øynene, så jeg lagde alltid frokost til ham først og lot ham spise mens jeg traktet kaffe, slo på pc, gikk på toalettet ogsåvidere. Jeg synes det var viktig at han fikk mat med en gang, for han hadde som oftest sovet i ca 12 timer og det var jo lenge siden den lille magen hans hadde fått mat. Og den lille magen, får jo ikke i seg så mye av gangen heller og skal jo optimalt sett spise lite og ofte, så ikke rart den er sulten om morningen tenker jeg. Nå kan han faktisk vente litt, slik at vi kan spise frokost sammen, og ofte koser han seg med en flaske melk først mens han ser på nickelodeon.

Lottchen
03 Sep 2007, 10:34
Hei kjære venner! Tusen takk for alle gode råd. Jeg har ikke vært på nettet siden fredag lunsjtiden, så først nå leser jeg alt dere har skrevet. Bare for å fortelle litt hva vi har gjort. Dagen etter at jeg skrev innlegget her, hvor jeg jo høylytt proklamerte at vi ikke har lyst til å forandre våre rutiner angående når vi spiser frokost, gjorde vi nettopp det. Altså vi spiste frokost med en gang vi sto opp, i stedet for å kle på oss alle, og hele morgenen var sååååååå mye bedre. Hun koste seg ved bordet som vanlig og så kledde vi på oss alle i en rolig og koselig stemning. :blomsterfjes:

Rart at jeg/vi plutselig endret vår oppfatning, men jeg tror det hjalp meg å skrive ned det som skjer hos oss. Jeg fikk det litt mer ryddig for meg hva som faktisk skjer hjemme hos oss, fikk det litt på avstand på en måte, og hadde muligheten til å sitte og tenke litt mer på det i løpet av dagen. Det hjelper så godt å ha dette forumet og fellesskapet for å kunne spørre og lufte sine tanker. Jeg skriver sjelden. Tror jeg egentlig ikke er skapt for å fortelle så mye om meg og mine, heller ikke i IRL. Men det er godt å kunne lese alle deres andre flotte, inspirerende og lærerike innlegg. Det er mye jeg kjenner meg igjen i og det hjelper alltid.:barn:

´trikken
06 Sep 2007, 11:21
Så flott at du har funnet ut av det :)

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver om at det hjelper å sette ord på tankene. Bare det å få skrevet det ned her inne gjør at man kommer nærmere en løsning, fordi man da på en måte blir tvunget til å gå de utfordrende situasjonene i detalj. Mange ganger gir svaret seg selv bare av å tenke gjennom hva man skal skrive :)

Så, ja - takk til et flott forum. Det er helt topp her, synes jeg :)