PDA

Se full versjon : Alltid like nydelig og tilknyttet?



Maika
02 Sep 2007, 20:23
http://ringblomst.no/forum/images/icons/icon1.gif
Damer, jeg må spørre om noe! Si meg, i det sekundet dere våkner, eller rettere sagt; Vekkes, er tilknytningsomsorgen skrudd på da? Fra første sekund? Disse såkalte fine instinktene som vi driver og følger ser ikke ut til å komme til meg før jeg har fått kaffe.:flau: Når jeg våkner av at noen sitter på ansiktet mitt er min første reaksjon å bli sint, og jeg sier "nei" i et lettere irritert tonefall. Før vi fikk stått opp hadde jeg kalt jenta mi for både bølle og rampemus :knegg: Ikke store greier, altså, men jeg ble irritert. Særlig siden hun rota og gråt og ikke sovna før ved 11-tida...Hadde nok håpet at hun skulle sove tilsvarende lenge, jeg:huh: Gro Nylanders tanker om at man er en øy i natten og nærheten skal nytes (for snart er hun konfirmant) kommer bare IKKE. Er jeg unormal?

Bill mrk "usikker" :knegg:

Måtte bare flytte søndagsbabbelet mitt ut hit også

http://ringblomst.no/forum/images/misc/progress.gif

Vims
02 Sep 2007, 20:25
Nei, du er langt fra unormal!!
Det verste jeg vet er feks når mannen og ungene har fest i sengen når jeg ikke er skikkelig våken. Da er jeg ABSOLUTT ikke vennlig, tiltrekkende eller grei. Mange dumme søndagsmorgenener der, altså. Men nå har de lært. Mamma er ikke tilregnelig før etter hun har vært på badet...

Bærbar
02 Sep 2007, 20:28
Det er litt av og på for oss - for det meste så nyter jeg av å våkne sammen med dem - MEN det skal sies at mine sover gjennom natta og sover ca 12 timer og er de oppe lengre så sover de lengre - så jeg har drømmesituasjon!

er jeg ikke i humør til å stå opp så prøver jeg å ignorere en stund - men herlige syngende "mamma - våkne - sove godt?" er ikke til å motstå egentlig :firehjerter:

trinny
02 Sep 2007, 21:48
Jeg er ikke skrudd på når Lillemor ikke har sovnet før 23 på kvelden,og vekker meg kl. 06 med et brølende maaaaaaammmmaaaaaaa! tørst!! mat!! brannbij!!(hun liker å se på brannmann sam mens hun spiser frokost)

ulla
02 Sep 2007, 22:01
her er det også litt avhengig av energien min... så det er nok normalt å stirre litt olmt på sine små før man tar seg i nakken og bryter ut i latter. da ler babyen og tror det var en lek... og man kiler det på føttene...
og så er man i god humør igjen! og det gir energi!

*trøtt og surrete*

Cantaloupe
02 Sep 2007, 22:10
Er ikkje mykje vakker og tilknytta når ein liten gut står i senga og rope TISS mens han prøve å trekka av meg dyna. Klokka 6 på ein sundag! Etter mumling om "du har bleie på, tiss i ho" må eg bare innsjå at han skal på do og så er han klar for å starta dagen.

Ma-i
02 Sep 2007, 22:13
Ignorerer selve spørsmålet glatt ;)

Som regel blir jegvekket av et: Nå er kaffen på! Og da er det ikke vanskelig å være bli. Og ellers så er jeg stort sett våken først, spes med et lite spise-baby-murmeldyr i sengen som (Stinker nattableie) glefser etter pupp fra 5-7 om morgenen. Like greit å stå opp å sette på kaffe sjøl.
Med en puppoman kan man jo ikke velge å sove videre, det må jo serveres:)

Bindi
02 Sep 2007, 22:26
Selvsagt. :nikker:

I det jeg står opp om morgenen skrur jeg opp tålmodighetsbrytern og på vennligstemmen, og i det jeg tråkker ned i mine høyhælte sko for så å ta på meg ballkjolen og dagens freshe lag sminke, synger jeg og nynner på politisk korrekte barnesanger i det jeg spaserer inn på kjøkkenet for å lage salater og grove brunostskiver med tran, og i prosessen smiler jeg og duller med barna og ringer mannen for å høre om han fikk med seg helsekostlunsjen jeg laget ham kvelden i forveien. :jupp:

Garfield
02 Sep 2007, 22:29
Jeg følte meg langt fra tilknyttet i dag morges da vesla skulle starte dagen klokken 0430..for meg er absolutt det verste tidlige morgener.

:ammetaake: (dette er for anledningen en søvntåke?)

Men dersom begge sover til nærmere 0700, da har jeg en kjempefin start på dagen, og er riktig så tilknyttet fra det øyeblikket jeg åpner øynene :)

Maika
02 Sep 2007, 22:47
Selvsagt. :nikker:

I det jeg står opp om morgenen skrur jeg opp tålmodighetsbrytern og på vennligstemmen, og i det jeg tråkker ned i mine høyhælte sko for så å ta på meg ballkjolen og dagens freshe lag sminke, synger jeg og nynner på politisk korrekte barnesanger i det jeg spaserer inn på kjøkkenet for å lage salater og grove brunostskiver med tran, og i prosessen smiler jeg og duller med barna og ringer mannen for å høre om han fikk med seg helsekostlunsjen jeg laget ham kvelden i forveien. :jupp::skratte: Det måtte en overskuddskvinne som deg til for å drive forum her!

Bindi
02 Sep 2007, 22:53
:nemlig:

:knegg:

annama & bolla
02 Sep 2007, 22:53
http://ringblomst.no/forum/images/icons/icon1.gif
Er jeg unormal?


Du er nok normal ja :skratte:
Selv synes jeg det er deilig å våkne med ei liten snuppe som sier mammamamma og trykker seg inntil en og vil kose. Men så våkner hun ikke før kl 8 da...;-)

Maika
02 Sep 2007, 23:04
Du er nok normal ja :skratte:
Selv synes jeg det er deilig å våkne med ei liten snuppe som sier mammamamma og trykker seg inntil en og vil kose. Men så våkner hun ikke før kl 8 da...;-)Det med normal eller ikke var litt ironisk :fnis: "Jeg er femten og har nettopp fått mensen, kjære Klara er det normalt?": Litt sånn.

Men tanken bak er forsåvidt alvorlig nok, nemlig noe Krusedull snakket om en gang for lenge siden--hva som er instinkt, hva som er fornuft, og hva som er ren miljøskade :knegg: Det er KUN fornuften som styrer meg, jeg føler at det "riktige" hadde vært å sove videre:bag: og gi ungen en valium ellerno....Jeg stoler ikke på morgenfølelser, rett og slett. De er helt på jordet.

Mamma Mø
02 Sep 2007, 23:28
En "en øy i natten" blablabla er ikke en følelse som kommer naturlig hos meg, jeg må minne meg selv på det og bestemme meg for å det.

Ellers er jeg jo sjelvsaaagt supermamma som er ute av huset før klokken ti, og tursekk med nybakte rundstykker, termos med kakao og synger "Det er sommer, det er sol og det er søøøøøndag". :blafre:

Sannheten er vel heller at jeg nettopp har stått opp, er fortsatt litt morragretten og låser meg inn på badet i en halvtime før jeg orker å snakke med noen....

Lucifer
02 Sep 2007, 23:32
jeg er stort sett alltid godt humør om morgenen (til stor irritasjon for mange opp i gjennom) og våkner ofte før alle andre...

Jeano
02 Sep 2007, 23:39
De dagene jeg våkner av barna er bare fryd og gammen:blåblomst:

Men de dagene vekkeklokken hyler da er det ikke så mye fryd igjen.
Men da må jeg også som oftes vekke ungene.

Så ønsket mitt er å få lagt ungene akurat så tidlig at de våkner før vekkeklokken, det hadde gjort livet mye bedre.

annama & bolla
02 Sep 2007, 23:44
Det med normal eller ikke var litt ironisk :fnis: "Jeg er femten og har nettopp fått mensen, kjære Klara er det normalt?": Litt sånn.

Men tanken bak er forsåvidt alvorlig nok, nemlig noe Krusedull snakket om en gang for lenge siden--hva som er instinkt, hva som er fornuft, og hva som er ren miljøskade :knegg: Det er KUN fornuften som styrer meg, jeg føler at det "riktige" hadde vært å sove videre:bag: og gi ungen en valium ellerno....Jeg stoler ikke på morgenfølelser, rett og slett. De er helt på jordet.

:rødme2: Mente vel egentlig at det er normalen å være litt tregstarta da. Jeg er for øvrig overrasket over at jeg blir så lykkelig over å våkne med snuppa, selv om jeg er trøtt. Har vel noe med at 8 ikke er sååååå grytidlig da...

Enchanted
02 Sep 2007, 23:55
Jeg var skikkelig morgengretten før jeg fikk barn, nå er morgnene kjempekoselige og vi er våkne og opplagte alle sammen. Når kveldene går i reserfart fordi vi har hatt langt program den dagen er lunta kortere desverre, men jeg tar meg i det og tar heller en dusj mens de leker litt så jeg kan bli i bedre humør før vi avlsutter dagen.

´trikken
06 Sep 2007, 21:46
Selvsagt. :nikker:

I det jeg står opp om morgenen skrur jeg opp tålmodighetsbrytern og på vennligstemmen, og i det jeg tråkker ned i mine høyhælte sko for så å ta på meg ballkjolen og dagens freshe lag sminke, synger jeg og nynner på politisk korrekte barnesanger i det jeg spaserer inn på kjøkkenet for å lage salater og grove brunostskiver med tran, og i prosessen smiler jeg og duller med barna og ringer mannen for å høre om han fikk med seg helsekostlunsjen jeg laget ham kvelden i forveien. :jupp:

:skratte: Skikkelig bra.


Det med normal eller ikke var litt ironisk :fnis: "Jeg er femten og har nettopp fått mensen, kjære Klara er det normalt?": Litt sånn.

Men tanken bak er forsåvidt alvorlig nok, nemlig noe Krusedull snakket om en gang for lenge siden--hva som er instinkt, hva som er fornuft, og hva som er ren miljøskade :knegg: Det er KUN fornuften som styrer meg, jeg føler at det "riktige" hadde vært å sove videre:bag: og gi ungen en valium ellerno....Jeg stoler ikke på morgenfølelser, rett og slett. De er helt på jordet.

:skratte:

Jeg har sjelden problemer om morningene, men er desto verre på kvelden. Jeg er A-menneske nemlig. Jammen godt at det ser ut til at LilleUlv også er det.

Tærteluska
06 Sep 2007, 23:09
Jeg må pusse tenner og begynne på kaffekopen før jeg er snakkbar om morgenen.. hehe. Men eldste har skjønt greia tror jeg, for hu bare vekker meg, så drar hu med dyna på sofaen å ligger å venter på at jeg skal pusse ferdig tenner og hente kaffe. :knegg:

Jannka
06 Sep 2007, 23:31
Har ingen problemer med å nyte det de få gangene vi har vært våkne om natten.(somregel dytter jeg bare puppen bort til knerten ved behov, og det kaller jegn ikke våken). Men derimot tidlig på morgenen.... :full:

Hender jeg tyr til både film og kakao, slik at jeg ken sove bare LITT til. Minsten sover så lenge jeg vil, bare puppen er tilgjengelig og bleia er ren.

Eple
07 Sep 2007, 00:32
Hm... Eplegutt listet seg utenfor rommet og tittet inn. Der lå jeg og ammet Eplejenta. Smilte og blinket til ham. Han ble så sjokka at han stammet!:knegg:

Nei- jeg er ikke kjent for å være mild mamma om morgenen:flau:

MonsterMammaEple

Magica
07 Sep 2007, 21:11
Hm..her har jeg mye på hjertet!De siste dagene har vært utrolig heftige,og tilknytningsomsorg har ikke vært like naturlig hele tiden.Lillegutt hadde to netter med oppvåkninger hver 25 minutt,melk hjalp bare litt,pappa kos litt eller ingenting,begge morgenene var alle tre helt slips,og hanglet oss gjennom dagene.Vi vet jo såklart det er noe som plager ham når han er så urolig,men kl tre om natta er det ikke lite lett å være klar og rasjonell,og tårene er ikke langt unna.Igår ettermiddag var han helt pudding,og survet,ville ikke ha mat osv.Jeg la meg inn på senga med ham kl fem,ammet ham,og halv seks sovnet han,og sov nesten til halv åtte idag,med en oppvåkning inatt.
Idag var tre jeksler kommet gjennom!
Vanligvis er jeg stødig som ett fjell,men lite søvn i 1,5 år har gjort noe med meg,og studiestart-barnehage-feber-forkjølelse gjør at man blir prøvd litt.Nå er roen igjen opprettet,og jeg er innmari glad vi responderte på sutring og atter sutring med masse kos,amming og nærhet.

ohelene
07 Sep 2007, 21:20
Før eg fekk ungar var eg eit monster om morgonen. No vinner stort sett fornuften og eg lar være å glefse til den som måtte krype inn under dyna med kalde tær i tidleg morgonstund. For meg er det veldig avgjerande å komme seg i seng i rett tid og få sove dei tilmålte timar uten avbrudd. Nattamming var med andre ord nesten tortur for meg dessverre.

moo
07 Sep 2007, 21:52
Jeg tror jeg skal ta motet til meg og innrømme at jeg er en ganske nydelig og tilknyttet mamma om morgenen, ja! (Men ikke hele dagen gjennom ellers, dessverre.)

En typisk dag begynner med at mannen min er dradd på jobb i 4-tida. Jeg ligger og ammer lillejenta mer eller mindre konstant andre halvdel av natten. De største barna våkner tidlig og leker fornøyd inne på rommet sitt, uten antydning til søskenkranglingen som kommer til uttrykk flere ganger senere på dagen. Jeg våkner og hører på dem i naborommet. Babyen blir endelig mett, og ved tilbud om mer pupp, sier bestemt "Nei!" og setter seg opp og gliser til meg og prøver å kikle meg mens hun sier "Tickley-tickley" til mye latter fra oss begge. Jeg roper til de andre på rommet ved siden av: "Lillejenta is awake!" Så kommer de styrtende inn til oss, full av gjensynsglede med lillesøstera si, klatrer opp på dobbelsengen og alle tre tumler rundt omkring meg i et kvarter. Vi ser sikkert ut som en reklame for Blenda eller noe!

Så, ja, hos meg så er alt idyllisk og tilknyttet akkurat den første halvtimen. Dessverre er det ikke alltid at idyllen varer gjennom hele stå opp, spise frukost, kle på seg, pusse tennene, smøre matpakker, komme oss tidsnok til skolen-opplegget.

(Litt flaut å innrømme, men idyllen blir ofte av en eller annen grunn borte de få morgenene mannen min er hjemme ...)

kaje
08 Sep 2007, 01:23
Er veeldig trett om morgenen jeg. Men når vi hører Lillebap si "pappa" fra sengen sin, og pappa henter han (Det er hans jobb, nemlig) og jeg får bragt til meg en gutt som blir såå lykkelig over å se meg - og pupp - ja da er alt faktisk bare godt. Koser oss i sengen nesten en time hver morgen, elsker å stryke på han, se og flørte med han der han ligger. Siden Lillebap ble født har jeg vært så lykkelig hver eneste morgen. :fargehjerter:

Maika
09 Sep 2007, 11:06
Takk for fine og underholdende svar!

Jeg er jo egentlig ikke morgengretten, det er snakk om dager hvor jeg våkner av at "noen" slår meg i ansiktet, gjerne med en bok, setter seg på ansiktet mitt eller bare gjør noe generelt ubehagelig med meg. Eller f.eks hvis de hyler midt på natta og vil stå opp klokka 4. Min aller første reaksjon er å ville pælme dem ut av senga, men jeg rekker å stoppe meg:flau: Og har dagen starta litt skeivt henger det litt i-- sånn ca til første kaffikopp :knegg:

Zoë
09 Sep 2007, 12:46
Jeg synes det høres svært unormalt ut å ikke være strålende blid når man blir vekt fra sin dypeste skjønnhetssøvn. Jeg er nok som Bindi der :knegg:

Helt ærlig så er jeg ganske blid om morgenen. Det er verre på ettermiddagen. Jeg er allrid trøtt som ei strømpe etter middagen, og da er lunta ofte veldig kort. Jeg takler også dårlig om Gullrusket våkner rett etter at jeg har sovnet for å herje rundt i senga en time eller to. Da blir jeg sint og dum.