PDA

Se full versjon : Ikke-krenkende komunikansjon rent praktisk!



Bærbar
03 Sep 2007, 08:59
Fortell meg - hva er dine tips til å holde seg til ikke-krenkende kommunikasjon når det bobler inni det av lyst til å bli en sjakal?

kaje
03 Sep 2007, 13:11
Må liksom tenke på dette i forkant jeg for at det skal gå bra. Er helt avhengig av nok søvn, overskudd og positiv energi, ikke for mange hatter på på en gang osv. Har blitt ganske flink til det med årene egentlig. Når dette ikke er i balanse ligger sjakalen nære, kanskje særlig i menstruasjonsstarttider. :rødme2: Det er nok ektemannen og storebror som kjenner sjakalen i meg best:reddsofa:



Når jeg er blandt andre mennesker så er det oftest en liten stemme inni meg som forsøker å hviske at jeg ikke skal gå inn i diskusjonen før jeg har tenkt meg om - når jeg merker sjakalen nærmer seg. Da tar jeg ofte med meg frustrasjonen hjem og lufter den der, eller her inne, oioi som det hjelper. Føles godt å sortere, syns jeg. Men etter sortering er det egentlig skjelden jeg går tilbake og tar opp diskusjonen - men de gangene jeg har gjort det, har jeg følt at jeg greide å legge igjen sjakalen hjemme - og det føles godt:nikker:

Rivella
03 Sep 2007, 14:02
For meg hjelper det å tenke på hva jeg faktisk prøver å oppnå. Har jeg bare lyst til å få ut masse eder og galle, eller ønsker jeg å formidle hva jeg har behov for og hvordan jeg opplever situasjonen? Ofte kjennes det i kampens hete ut som om jeg bare har lyst til å få ut aggresjon og komme med flest og verst mulig stikk til den andre parten, men jeg vet jo (både av erfaring og teori) at det er veldig mye mer effektivt og kjennes mye bedre ut å snakke om ting på en ordentlig måte, og for hver positive erfaring med NVC blir det litt lettere å velge en slik fremgangsmåte fremfor sjakalen i meg.

Jeg er nok en veldig verbal type, i motsetning til min bedre halvdel, og i diskusjon med ham vet jeg også at det låser seg veldig fort hvis jeg overkjører ham med en masse ord, uansett om de er aldri så velvalgte og forsåvidt ikke spesielt anklagende heller. Gjennom snikinnføring av NVC, derimot, føles det endelig som om vi klarer å kommunisere om vanskelige temaer på en likeverdig måte, og det føles veldig godt for meg også, selv om jeg fortsatt i blant har lyst til å dra i gang en lengre tirade, og nærmest sable mannebeinet ned verbalt bare for å vise hvem som har mest rett :pirat:. I slike situasjoner må jeg rett og slett puste dypt og tenke på hva jeg egentlig ønsker å oppnå, og minne meg selv på hvordan jeg lettest kan nå dette målet. Jeg tenker også at jeg, i egenskap av å være den verbale overmakten, har et særlig ansvar for å unngå at kommunikasjonen havner i en negativ spiral.

Vet ikke om dette var fornuftige innspill, men jeg må si at jeg er sjokkert over hvor godt det faktisk funker for oss, sammenlignet med de håpløse diskusjonene vi har hatt tidligere :blomsterfjes:.

tullejenta
03 Sep 2007, 14:11
Hmm... dele ansvaret for 'konflikten'
Beskriv hva du føler og at det gjør deg så sint at du får lyst til å bli urimelig. Snakke sammen og finn ut hvordan man kan samarbeide om å gjøre situasjonen bedre for alle parter.....

Lett å si det..... vanskeligere å gjennomføre hver gang.


Selv har jeg litt for lett for å bli sarkastisk, desverre. Eller begynne å gråte.

Ikke hold alt for deg selv i alle fall :klem:

Ville Vanilje
03 Sep 2007, 15:37
uff jeg er håpløs for tiden.


Supermegamenstruell, og rekker finger til idioter som kjører opp i ræva på meg på motorveien og sånt og er generelt veldig frekk med idioter rundt meg, så jeg leser denne tråden med omhu.


....kan noen forklare meg hvor alle disse imbesilene kommer fra i begynnelsen av hver måned? en spesiell steinhelle de bor under eller?

nypeblomst
03 Sep 2007, 16:30
uff jeg er håpløs for tiden.


Supermegamenstruell, og rekker finger til idioter som kjører opp i ræva på meg på motorveien og sånt og er generelt veldig frekk med idioter rundt meg, så jeg leser denne tråden med omhu.


....kan noen forklare meg hvor alle disse imbesilene kommer fra i begynnelsen av hver måned? en spesiell steinhelle de bor under eller?
:fnis: Ja vet du hva, kan de ikke bare holde seg under steinhellene.

Neida...har nettopp vært mega pre-menstruelle selv og forstår deg godt,men er vel igrunnen litt håpløs hele tiden,men kommer meg. Det synes jeg da, må lese mer her inne nå når jeg begynner å jobbe også.

Mange baller i lufta og null kontroll er ikke bra.... Søvn er også alfaomega for meg.
Telle til 10,kan funke også, rett og slett være førevar,når man kjenner det begynner å boble,gå ut av deg selv(rar måte å si det på). Det jeg mener er at man må jo ha et overblikk,se situasjonene utenfra. Innenfra er det jo bare aaaaaaaaarrrgh,hos meg iallfall.
Litt morsomt når jeg har lillemann på ryggen og han grrh med, hihi.
-grrh, er jo bare forspillet hos meg da.... Vrææææææl,hyl skrik av frustrasjon er mer likt meg til tider.....
Jeg ble veldig glad når mannen skrøt av at jeg var tålmodig en gang ved kveldsmaten, sant, en gang...Usj. Det høres ut som det heller er unntaket at jeg har oversikt over "krise-situasjonene...."(Tenke heller at mannen er lite flink til å skryte,hehe)
Samarbeid er tingen her, jeg må "tvinge" mannen til å bli med på kveldsmat laging og mating. Ellers blir jeg bare stressa, om ungene hyler i munnen på hverandre etter mat,hehe.
Stress rett før legging er min svake side! Og før vi skal ut,forberedning og samarbeid er tingen ja!


Oi, dette ble langt....masse jabbing på meg idag...

Jeano
03 Sep 2007, 17:06
Når jeg blir så sint at jeg bare må prelle av med det ene og det andre, så prøver jeg å ta meg selv i nakken og dra meg vekk fra åstedet.
For 10 minutter etterpå så klarer jeg ikke å huske hva jeg egentlig var sint for.

Marigold
03 Sep 2007, 17:13
Søvn er alfa og omega.

Først og fremst prøver jeg å ikke kalle folk for kjøtthue, idiot etc. Det er ikke så vanskelg da. Eller, jeg vet liksom når jeg gjør det og kan si unnskyld, bortsett fra til andre bilister da.

Dernest er det ikke tolke, men la folk få forklare hvordan de opplever situasjonen. Litt tvanskeligere.

Men jeg synes jeg har lært veldig mye av å sette meg inn i modellen.

Vims
03 Sep 2007, 18:08
Søvn. Mat. Og hagearbeid eller tur.
Eller Ikea-tur med Eple, feks.

Cleopatra
03 Sep 2007, 18:30
Telle til ti inni meg.

Unngå de verste kverulantene man kjenner, og vet at man ikke liker :duh: ..

Gå ut og ta en time-out på seg selv.. puste ut.

Prøve å le av personen inni deg, se for deg at det hele er latterlig.
Å synes synd på personen som går over streken.
Dette gjelder folk som virkelig går deg på nervene..

Ellers alt det andre har sagt, å få nok søvn, mat, egentid etc.
Men må legge til at sjakalen kan komme ut i ny og ne uansett, og kanskje det rett og slett er påkrevd ?

Almara
03 Sep 2007, 21:47
Prøve å forstå andres motivasjon og følelser.

gjest
03 Sep 2007, 23:21
Når det bobler hos meg trekker jeg pusten dyyypt og lukker øynene og prøver å kjenne etter hvordan det er inni meg. Så åpner jeg øynene og prøver å fortelle tulla hvordan jeg har det, hvordan jeg føler. Og så ser hun på meg med verdens nydeligste blikk og spør "trøste deg mamma?"

fru Potethode
03 Sep 2007, 23:51
Jeg har prød den med å telle til ti, men hos meg virker det ganske motsatt. Blir bare surere...

Nå ser jeg ikke mannen nok til å rekke å krangle, men min store svakhet er å avslutte diskusjonen med et argt og dypt ironisk: Jada, det er jeg som er idioten, du er perfekt, du er en engel og jeg kan ikke forstå at du gidder å ha noe med meg å gjøre...

Jeg ER en sjakal...

Ma-i
04 Sep 2007, 02:14
Jeg burde kansje ikke svare på denne..

Det er lite som stopper meg i å gyve løs, annet enn å gå min vei.
Telle til 10,20,100 eller tusen har ingen god effekt .. Å gå å slå på noe hjelper ..litt. Men det som hjelper er å fjerne meg fra situasjonen.
Jeg pleier å si at nå må jeg gå å være litt sint og forsvinner som regel inn på do. Bare et par skritt vekk fra selve stedet kan være nok.
Ellers blir det bare feil:(

nypeblomst
04 Sep 2007, 07:20
Jeg burde kansje ikke svare på denne..

Det er lite som stopper meg i å gyve løs, annet enn å gå min vei.
Telle til 10,20,100 eller tusen har ingen god effekt .. Å gå å slå på noe hjelper ..litt. Men det som hjelper er å fjerne meg fra situasjonen.
Jeg pleier å si at nå må jeg gå å være litt sint og forsvinner som regel inn på do. Bare et par skritt vekk fra selve stedet kan være nok.
Ellers blir det bare feil:(

Vet du hva, det er slik her også. Jeg må også fjerne meg fra situasjoen noen ganger. Ellers blir det jo bare hyl skrik,noe som skjer,i perioder ofte. Det er da jeg prøver å skjerpe meg,men det er jo ikke så lett alltid.
Jeg burde vært flinkere til å telle til 10,da kan jeg jo greie å summe meg litt og prøve å se det hele litt utenfra...Any sense in what I'm saying?