PDA

Se full versjon : "mamma-synes du jeg er flink?"



Bærbar
03 Sep 2007, 09:09
Det spurte litjen min meg om i går - og det er så lenge siden jeg har brukt ordet flink at det nesten ble helt feil for meg å si at "ja, du er kjempeflink" - for det var ikke om noe spesielt han snakket.

Jeg har nå vent meg til å si at bildet er vakkert, fargene er fine, nå har du vært tålmodig etc - at jeg har sluttet å bruke ordet "flink" uten å tenke på at det er det de bruker i bhg hele tiden..

Burde jeg bruke det mer flittig?

Jeg har ei venninne som har fortalt at hun har det så vondt fremdeles fordi hennes mor aldri noensinne har sagt til henne at hun var flink... gjør jeg barna mine en bjørnetjeneste ved å forsøke å få de til å lære seg verdien av det de gjør istedet for kun å få en "flink gutt" klapp?

Hva tenker du om ordet flink?

Maika
03 Sep 2007, 09:38
Jeg har en barnehagestyrer-nabo som er allergisk mot ordet flink, det er forbudt å si, liksom. Isteden sier hun at noe var "bra gjort". Jeg tenker at det gir ikke mening å svarteliste ord, tror ingen barn blir nervevrak av å bli kalt flink. Det er hvordan man som forelder bruker det som teller, tror jeg. Hvis "flink" er når man har undertrykt naturlige behov for å passe inn, skjønner jeg at det er vondt. Men da har man strengt tatt andre problemer enn de rent terminologiske.

Lucifer
03 Sep 2007, 09:43
sebastian bruker det mye selv uten at vi har brukt det mye. han får det jo med seg i bhg og besteforeldre! jeg unngår det ikke konsekvent for nen ganger syns jeg rett og slett at han er flink!!

for meg handler det om å bruke ordet, ikke misbruke det.. sånn som:

"så flink du er til å spise"

"så flink du er til å bæsje"

Millami
03 Sep 2007, 09:44
Jeg synes ikke det gjør så mye å bruke ordet flink innimellom. Flink er jo det ordet som "folk flest" bruker til å beskrive en positiv handling og om da mine barn aldri får høre det ordet av meg (selv om det får høre mange andre positive ord)føler de kanskje at de ikke har fått samme hederen som andre?

Det negative med ordet flink er at mange like gjerne som å si at man har vært flink i en sammenheng bruker akkurat det samme om ikke flink, men barn kan i grunnen ikke være "ikke flinke" de lever og lærer opp til noe vi har satt som rammer så av den grunn holder jeg litt igjen siden det er lett å bruke ikke flink også dersom man bruker flink mye. Finnes da mange andre fine ord :)

Chance
03 Sep 2007, 09:46
sebastian bruker det mye selv uten at vi har brukt det mye. han får det jo med seg i bhg og besteforeldre! jeg unngår det ikke konsekvent for nen ganger syns jeg rett og slett at han er flink!!

for meg handler det om å bruke ordet, ikke misbruke det.. sånn som:

"så flink du er til å spise"

"så flink du er til å bæsje"

Helt enig! Syns det er helt greit å bruke ordet flink i noen situasjoner, men i forbindelse med mat, do, osv syns jeg ikke det er naturlig. Hvis man er FLINK til å spise opp maten sin.. Hva er man da, den dagen man er mett og ikke spiser? UFLINK? Da blir det nesten som en straff å ikke få høre at man er flink.
Lukas bruker selv ordet når han har gjort noe han er stolt av, og det føles helt greit.

Ma-i
03 Sep 2007, 10:19
Bruker det ordet emn del, men sikkert annerledes enn mange.
Jeg pleier å si :
Du er flink.
( syns egentling at flink er et merkelig ord :fnis: )
Dere er flinke barn. ( bare sånn som en anerkjennelse av dem)
Nå er vi flinke som rydder opp sammen. ( kan noen ganger være nok til å motvirke krangel)

Om man bruker det som et alternativ til bedre ,å være bedre (enn) så syns jeg det blir feil;
Du erflinkere å tegne ennmange fks.

Man er aller flinkest i å være segselv ;)

Perle
03 Sep 2007, 11:02
Jeg bruker det noen ganger, når jeg syns at ungene er flinke. Lucifer sier det så fint, det handler om å bruke det og ikke misbruke det. Det har jeg blitt flink til etter hvert. :fnis:

Christine76
03 Sep 2007, 13:23
Vi bruker i grunnen ordet flink ganske mye. Men vi bruker det alltid sammen med en forklaring på hva som var bra. Og vi prøver å være bevisst på hvilke situasjoner vi bruker det i.

Vims
03 Sep 2007, 13:35
Her ble det litt snakk om det at jeg bruker ordet i moderate mengder, da vi fikk hund, for til hunden sier vi ofte "fliiink jente " og sånn. Da kom det spørsmål om ikke vi synes barna var flinke også....?
Og det synes jeg jo. Men jeg liker ikke å bruke det "alene" Ofte kombinerer jeg det med å beskrive det de har gjort, hvordan jeg tror det kjentes ut, hvordan de hadde det da og sånn...

fru Potethode
03 Sep 2007, 13:54
Jeg prøver å si andre ting, men av og til så er de jo faktisk flinke til noe også. Det er jo et ord i vokabularet mitt og selv så synes jeg faktisk at det er utrolig godt å høre at jeg har vært flink.

Hverken mer eller mindre egentlig!

Vims
03 Sep 2007, 14:01
Kjenner jo at jeg selv er litt skadeskutt fra å være en "flink jente" selv. Jeg vil at mine barn skal bli mer i kontakt med følelsene og opplevelsene de har enn det jeg ble "lært". Da jeg var liten var det nok og viktigst å være flink, ikke hvordan man hadde det.....

Lottchen
03 Sep 2007, 14:10
Jeg har tenkt mye over ordet eller bruken av ordet "flink". Jeg er tysk og snakker stort sett tysk med jenta vår. Når vi er i lag med nordmenn snakker jeg imidlertid norsk med henne. Det som jeg har lagt merke til er at jeg ikke finner (jeg leter ikke aktivt altså) en oversettelse for "flink" på tysk. Det nærmeste jeg kommer er å si "at det hun gjør, eller holder på med, gjør hun bra" på tysk. Derimot når jeg snakker norsk, blir det oftere at jeg plutselig sier "så flink". Er det et forskjell mellom det å si "så flink" og det å si "det gjør du bra" i det norske språket? Hvorfor jeg spør er fordi jeg vil vite om det er mer ålreit å si på norsk at "..du gjør det bra" enn å si "så flink du er". Er det en vesensforskjell mellom de to måter å uttrykke seg på på norsk eller er det synonymer?

Jeg bruker "flink" når jeg snakker norsk ALTFOR OFTE. Målet mitt fremover er å slutte med denne uvanen. Det samme gjelder for denne ugjennomtenkte, automatisk rosen på tysk om at hun "gjør noe bra".

Ma-i
03 Sep 2007, 14:26
Nå har jeg tenkt litt til, og husker fra et annet forum jeg er på at vi diskuterte ordet FLINK.
Og så kom jeg på dette at
ofte har vi lært min generasjon og den etter at å være flink, er det samme som å være stille, ikke bry de voksne og å være Snill pike; altså ikke bråke, bry andre, gi opp plassen sin ,være oppofrende,føye seg etter andre .
Altså i egenskap av å være FLINK så er man også Flink Pike,SnillPike og det betyr å ikke være til bry, ikke å hevde sin rett men å kueseg og godta at andre styrer og bestemmer.

Kansje er det derfor vi opponerer mot ordet flink?
Er det litt sånn *Good Girl - nedlatende ?

SElv bruker jeg det for å understreke noe bra. At barne er Flinke barn.
At de er Flink til å være seg selv. Ikke nødvendigvis flink i å gjøre noe bedre enn andre.

Men når de gjør noe og sier se her. Så sier jeg, Ja, se hva har du gjort. I steden for Så Flink!

At vi er gode på noe, at vi gjør det bra, da er vi flinke. Men ikke på en måte som gjør oss bedre enn andre. I væremåte.

Mens noen ganger er man flinkere enn andre til noe, som fks å tegne, eller å løpe, altså det man er god på, det er man også flink på.
Men det sier mere å si så fint du har tegnet det og det eller nå løp du fort nå. Det bekrefter hva du har gjort på en bedre og mer direkte god måte enn åsi Nå var du flink.
Synsjeg.

Rivella
03 Sep 2007, 14:43
Hm, dette er et interessant tema. Er veldig enig med Lucifer i at det viktige er hvordan og hvor ofte begrepet brukes, og er enig i mye av det andre som har blitt skrevet her også om i hvilke sammenhenger det ikke er et egnet begrep. Samtidig tenker jeg at det er viktig at vi ikke ser oss blinde på ordet "flink", og gjør det til syndebukk for hele flink-pike-syndromet. Det er mange andre måter å skape en "ros junkie" på, enn ved å stadig bruke ordet "flink" (mye anførselstegn her etterhvert, gitt...).

Lille S. har for eksempel begynt å insistere på å få applaus (selvsagt på en utrolig sjarmerende måte, slik at alle må smile og delta) når hun ser at vi reagerer positivt på noe hun har gjort. Jeg kjenner at jeg er litt delt i forhold til dette. På den ene siden tenker jeg at hun synes det er gøy med lydene og bevegelsene, og at hun ber om en respons på det hun har gjort, på den annen side er jeg redd for å skape et mønster som fanger henne i en ytre motivasjon for å for eksempel danse rundt på stuegulvet.

tullejenta
03 Sep 2007, 14:56
For lenge siden, lenge før jeg fikk barn leste jeg at ordet flink kan føre til prestasjonsangst... Og tenkte at det hørest fornuftig ut.

Har etter det vært mer bevisst på når jeg bruker det, blant voksne også. Driver delvis med opplæring. Ordet flink kan være veldig oppmuntrende.

Som mamma har jeg nok brukt ordet litt mye i ren begeistring. Sønnen min slipper det han har i hendene og klapper når han hører ordet flink. ;)

Vil prøve å unngå -Nå må du være flink.......

September
03 Sep 2007, 16:15
Jeg bruker det innimellom når det faller seg naturlig. Men jeg prøver å variere med andre ord (noe jeg føler jeg er får til ganske bra). Så for meg er kluet å ikke missbruke ordet:jupp:

Jeg lagde en tråd om dette engang. Jeg kan lete den opp for deg om du vil. Jeg fikk mange gode råd der:jupp:

Temu73
03 Sep 2007, 19:06
Jeg bruker å si "flink til..." om det barna gjør. Å være flink til å spise er å f.eks mestre bruken av bestikk;spise spaghetti med skje og gaffel.

Tusenogtredve
03 Sep 2007, 22:31
Jeg unngår ikke ordet flink for enhver pris, men jeg forsøker å bruke andre ord om jeg kan. Mest for å gi jenta mi et så stort ordforråd som mulig. Jeg vil at hun skal få vite at hun er musikalsk, kreativ, hjelpsom og omtenksom og ikke bare "flink".

Imp
03 Sep 2007, 22:35
Har ikke store erfaringen, og husker lite av dette fra min egen oppvekst. Men jeg har lest litt om bruken av ordet flink, og det jeg husker og syns hørtes fornuftig ut, var at det var viktig å tenke på i hvilken sammenheng man brukte ordet flink. Det å bruke det når barnet aker ned ei sklie og generelt leker, blir jo litt feil, det er jo ingen som er "flink" til å leke, det er jo noe alle gjør på hver sin individuelle måte. Men hvis det er en atferd man streber mot, som å holde gaffelen og spise mat med den, burde det jo være greit å bruke ordet?

Twig
04 Sep 2007, 00:51
Jeg bruker ordet flink, rett og slett fordi jeg synes nordmenn generelt er lite flinke (hah!) til å si når vi er flink til noe. Det må være lov å være flink!

Når det er sagt, er "så flink du er" mindre verdt enn å si konkret hva vi mener er bra i mange situasjoner. Men det ene trenger jo ikke utelukke det andre.

Flink blir dessverre ofte misbrukt. Som når man kommer med en nyfødt baby og gamle tanter spør: "Er hun flink til å sove?" :zombie:

Twig
04 Sep 2007, 00:53
det er jo ingen som er "flink" til å leke, det er jo noe alle gjør på hver sin individuelle måte.

Ikke for å kverulere, men akkurat der er jeg faktisk uenig. :blåblomst: Å leke er en ferdighet som blir bygget opp gradvis, noen barn er veldig flinke til å leke og noen KAN det faktisk ikke.
Jeg har hatt barn som rett og slett ikke har kunnet leke i barnehagen. Da må man begynne med helt enkle ting, som "Borte-tittei"-leker, selv om barna egentlig er "for store" til det...Heldigvis er det en ferdighet alle barn kan lære seg, men noen trenger litt hjelp.

nypeblomst
04 Sep 2007, 07:46
Jeg prøver å si andre ting, men av og til så er de jo faktisk flinke til noe også. Det er jo et ord i vokabularet mitt og selv så synes jeg faktisk at det er utrolig godt å høre at jeg har vært flink.

Hverken mer eller mindre egentlig!

:jupp: Helt enig!

Lille O
25 Sep 2007, 22:49
Vi bruker det nok litt for mye. Men, jeg er obs på det ja. Og jeg skal fra nå av prøve å kutte helt ut frasen "Nå må du være flink..".
Det brukes vel mest når han greier å spise selv (med hendene enda, han er ikke så stor) "Så flink du er til å spise"
Eller når han nettopp har lært seg noe nytt. Vise hvor stor han er f.eks. Men, da sier vi det ikke HVER gang han gjør det etterpå. Bare de første gangene. Og deretter smiler vi bare og nikker og sier "Ja, sååå stor".
Eller hvis han står og danser til musikk, noe han ofte gjør; kan vi si "Så flink (du er) til å danse!".

Mange kloke hoder her inne. :ape2:

Løvemamma
25 Sep 2007, 23:16
For meg er ordet flink at man har "klart noe godt". Det kan være lite eller stort. Det å ikke skulle si flink passer ikke for meg. Det blirr litt "Jesper Juul"-overdimensjonert på en måte. Han har absolutt et viktig poeng å formidle i boken sin, men jeg tror man drar det for langt om man eliminerer det fra vokabularet. Men jeg synes at man skal bruke når det faktisk er riktig. Nå man har syntes at barnet sitt faktisk har vært flink, så kan man godt si det. Men hvis man bruker det for mye (om alt mulig - slik Juul slriver om), så forringes begrepet og det har ikke noen verdi for barnet når man sier det. De vet at man sier det til alt mulig.

Så min konklusjon: Bruk med måte når man faktisk synes barnet har vært flink.

Husnissemor
25 Sep 2007, 23:30
Jeg synes attpåklatten er flink til litt av hvert. Han er for eksempel veldig flink til å finne ting, og veldig flink til å skru fra hverandre penner.

Jeg synes ikke det er noe galt i å si "Du er så flink til å finne ting, du!" eller "Du er veldig flink til å skru fra hverandre penner". Da blir det synonymt med "god" som i "du er jammen god til å hoppe".

Men å si "nå var du flink å spise opp maten din eller "nå må du være flink og være stille" høres ikke så bra ut for meg. Det betyr ikke at det ikke finnes situasjoner hvor det sikkert er riktig å si dette, men generelt synes jeg det blir feil å bruke ordet "flink" som et middel til dressur, altså et middel til å få barnet til å gjøre noe som bare den voksne vil. :barn:

Probat
26 Sep 2007, 10:26
Her er det sagt mye interessant!

Jeg bruker ordet flink, men har tenkt en del på det. Jeg knytter skepsisen til ordet til ønsket om å bygge barnets selvfølelse ("jeg er verdifull"), og ikke bare barnets selvtillit ("jeg er flink"). Men jeg har kommet fram til at barna mine mer enn gjerne kan få ha god selvtillit også. Har de gjort noe som ikke var en selvfølge at de fikk til syns jeg det er helt fint med litt ros, "så flink du var til å..." og så videre. Men i tillegg prøver jeg å huske å snakke om barnets opplevelse - "Var det moro å gjøre det?"

Cleopatra
26 Sep 2007, 10:39
Vi bruker det ikke så mye.
Men gutten vår kan si "Nå var du flink mamma!" ..da smelter jeg :knegg:
Så han har nok lært det i barnehagen.

Hvis han hjelper til, så sier jeg gjerne at han er flink som hjelper mamma...
De er nå så skjønne.
Tror ikke det er skadelig ved moderat bruk!

9nemor
22 Oct 2007, 21:04
Jeg synes attpåklatten er flink til litt av hvert. Han er for eksempel veldig flink til å finne ting, og veldig flink til å skru fra hverandre penner.

Jeg synes ikke det er noe galt i å si "Du er så flink til å finne ting, du!" eller "Du er veldig flink til å skru fra hverandre penner". Da blir det synonymt med "god" som i "du er jammen god til å hoppe".

Men å si "nå var du flink å spise opp maten din eller "nå må du være flink og være stille" høres ikke så bra ut for meg. Det betyr ikke at det ikke finnes situasjoner hvor det sikkert er riktig å si dette, men generelt synes jeg det blir feil å bruke ordet "flink" som et middel til dressur, altså et middel til å få barnet til å gjøre noe som bare den voksne vil. :barn:

Veldig enig! :nikker:

Brukar flink av og til til junior, men er bevisst på kva for ein funksjon ordet får i situasjonen. Når han fryyyydar seg over det han held på med og gjerne vil ha oppmerksomhet, er det ikkje for å høyre at han er 'flink' (som alle besteforeldra ville reagert spontant med, trur eg...), eg tenkjer at han vil at eg skal sjå kor kjekt han har det. Og sånne ting. Og det med å vere flink til å gå på do, flink til å ete, flink til å leike etc. vert for meg heilt feil - livet handlar ikkje først og fremst om å vere flink, og det håpar eg me greier å formidle til veslegut.

Og ja, eg er nok sjølv ei 'flink jente', og ja, eg får makk av spm. som 'er han flink til å sove?' eller 'er han snill?' :iiik:

Shoosa
06 Jul 2008, 22:58
Er på besøk fra tettinntil siden det er nede pga flytting, men har lusket rundt her en stund og lest noen tråder her og der.


Når han fryyyydar seg over det han held på med og gjerne vil ha oppmerksomhet, er det ikkje for å høyre at han er 'flink' (som alle besteforeldra ville reagert spontant med, trur eg...), eg tenkjer at han vil at eg skal sjå kor kjekt han har det.

Besteforeldre driver dressur, de. I alle fall de besteforeldrene Lille Sky ser mest til. Og de besteforeldrene jeg av og til treffer på lekeplasser. De er veldig opptatt av oppmerksomhet og ros, men er like kjapt ute med den negative motparten. Heldigvis ikke ris, men kjipe kommentarer er det jo nok av. For å forhindre sandspising, eller å advare mot at barnebarnet kanskje muligens prøver seg på noe som kan medføre knall og fall. Eller skitner seg til. Eller være barn.

Er nok litt for krass her nå, men har nylig hatt oppe nettopp denne diskusjonen med farmor og følte at vi ikke kom igjennom i det hele tatt. "Det er jo bra å rose barna, de lærer mye fortere da og får mye bedre selvtillit!" Jeg hadde ikke så mye argumenter mot det, bortsett fra at det for meg blir helt feil å overforbruke ordet flink. Og det fikk jeg egentlig ikke sagt. Men jeg tror vi fikk dem til å forstå at det er helt mot sin hensikt å drive å skryte av hvor flink Lille Sky er til å tisse og bæsje på potte. Men de klarte ikke å abstrahere det ut fra akkurat den situasjonen.

Og sånne ting. Og det med å vere flink til å gå på do, flink til å ete, flink til å leike etc. vert for meg heilt feil - livet handlar ikkje først og fremst om å vere flink, og det håpar eg me greier å formidle til veslegut.

Jeg var som barn "flink til å spise" og har mange, mange ganger spist alt for mye på grunn av det. Og vært stolt av det etterpå, siden jeg var flinkere til å spise enn for eksempel kusinen og fetteren min. Å være flink til å spise ble for meg en måte å lære meg til å ikke ta hensyn til kroppens signal om at jeg var mett, og det har jeg slitt med i mange år etterpå. Har veid bortimot 20 kg for mye. Var "lubben" fra jeg var ni til lenge etter videregående, men har klart å balansere det nå, tror jeg. Gikk ned i vekt før jeg ble gravid, og enda mer etter fødselen, med god hjelp fra amming. Ehm, digresjon, jeg? Poenget mitt var i alle fall at akkurat det med å fokusere på "å være flink" til ting som er helt naturlig å gjøre for alle, de tingene som er en nødvendig del av det å leve, det er ikke noe lurt.


Interessant tråd, jeg henger med videre og håper å plukke opp litt. Sånn generelt så opplever jeg at det er veldig mye av det som blir sagt om vårt forhold til barna våre som like gjerne kan overføres på mitt forhold til andre voksne. Det med "flink" for eksempel, jeg har slitt med å finne meg til rette på jobben fordi sjefen ikke er noe flink ( ;) ) til å si fra når jeg er flink. Men hadde jeg vært litt sikrere på meg selv, hadde jeg kunnet vurdere meg selv og vært fornøyd med det, istedenfor å være avhengig av andres meninger.

Det å ikke være avhengig av andres anerkjennelse innebærer faktisk også å klare å vurdere seg selv negativt, å si at jeg ikke har gjort noen god jobb der og da. Mange barn får jo høre at de er flinke i hytt og pine, til og med når de bruker fem sekunder på å tegne noe kluss på et ark og viser det frem. Dermed lærer de seg ikke å takle kritikk. Eller? Er jeg helt på jordet nå?

Et spørsmål til helt på tampen: Hvor lenge er et barn flink til å gå? Og når er et barn flink til å gå? Akkurat når hun lærer det? I den tiden det tar til hun behersker det godt og ikke faller så mye? Eller kan man først si at hun er flink til å gå når hun behersker det godt? Gjett hva Lille Sky nettopp har lært, og hva vi har diskutert med besteforeldrene :)

Philomène
06 Jul 2008, 23:05
Ordet flink finnes ikke på fransk...

hurramegrundt
07 Jul 2008, 09:50
Å Shoosa, jeg kan levende forestille meg den diskusjonen. :barn:

Her har vi ikke tatt diskusjonen med svigers, de ser vi så lite at de skal få lov til å si at toåringen er flink når han åpner døra... :bag: Mine foreldre er faktisk mer bevisste på det, kanskje etter å ha hatt tre "flinke" døtre som på forskjellig vis har slitt litt med det stempelet.

Selv bruker jeg flink veldig lite, min erfaring med barne- og ungdomsarbeid har lært meg at det er vel så bra for barns selvfølelse å skryte av situasjonen, om det gir noe mening, altså: "Har du klatret helt opp på toppen? Så bra!" og "så fint at du vil synge sammen med meg!" Da er rosen helt ubetinget, og blir ikke "annulert" den dagen barnet ikke er flinkt....