PDA

Se full versjon : NVC i praksis?



Luan
05 Sep 2007, 21:41
Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig vanskelig å bruke sjiraff-språk (hvis jeg kan ordlegge det slik)... Jeg føler ofte at jeg blir snakkende litt unaturlig.. Det er en ting å lese og nikke anerkjennende til det som står i boka men noe helt annet å praktisere det ( i alle fall er det slik for meg..)Når jeg gikk på Høgskolen gikk jeg på et kurs i NVC hvor vi skulle trene på dette, og det var så vrient.. Og husker at læreren fortalte at mann og barn hadde syntes hun oppførte seg så rart (dette var da hun trente på å ordlegge seg annerledes) og det er litt sånn for meg og! Så hvordan er det med dere? Går dette helt av seg selv?

Nå er det jo noen år siden jeg gikk på dette kurset og skulle jo kanskje tro jeg kan dette for lenge siden. Men da hadde jeg verken barn eller mann så hadde ikke så mange å praktisere det med. Det som jeg vet virker er at jeg er blitt bevisst på bruken av "aldri" og "alltid" i diskusjoner. Så noe får vi til! Men har et absolutt forbedringspotensiale sånn ellers når det gjelder NVC.

Dette ble noe rotete og uklart, men spør vel egentlig om hvordan dere gjør dette i det daglige?

Marigold
05 Sep 2007, 23:06
1. Det ene er å ikke si ting som: Nå var du dum, eller: Det var dumt,
men heller si, Du slo meg, det gjorde vondt. Eller: Du spyttet på meg, det liker jeg ikke. (Leo er 2 og et halvt år)

2. Og ellers, når det gjelder i samtaler med de større ungene (15 og 17) eller med pappaen til Leo, så prøver jeg å beskrive hva jeg opplever i situasjonen, i stedet for å tolke de andre.
Eks: Du kommer for sent til middagen, da blir jeg redd for at noe har skjedd med deg.
ikke: Du kommer for sent til middagen fordi du ikke bryr deg om meg.

Luan
06 Sep 2007, 07:28
Litt rask nå,er på vei til barnehage og jobb..
Men, takk! Tror faktisk ikke at vi er så langt unna allikevel... Jeg har nok lest meg til at det skulle kanskje være litt vanskeligere, vet ikke helt...

kenguru
06 Sep 2007, 09:54
Hei Luan.!
Jeg hadde også kurs i nvc for noen år tilbake. Jeg synes teorien er dødsenkel, men å prate det i det vanlig kan bli noe kunstig og vanskelig. Men jeg tror hvis man bruker litt tid, så tror jeg det blir en naturlig del av dagligtalen. Å ikke ordlegge seg krenkende, kreve noe eller kritisere...
Men gud bedre så vanskelig...

Men jeg prøver iallefall å bruke dette i en krangel feks..eller i en situasjon hvor man kunne kommet til å krangle.. som marigold skisserer ovenfor..

Ja, dette ble litt rotete..
Har en liten bolle som ratter rundt beina mine..

Klem

Sofia
06 Sep 2007, 10:29
Jeg tror ikke dette kommer automatisk for noen, og selv synes jeg at NVC par Rosenberg blir litt omstendig. Hvis jeg skal forsøke å snakke slik til min toåring er hun long gone før jeg kommer til poenget.

For meg er det aller, aller viktigste empatien - å forsøke å forstå den andres posisjon. Klarer man det har man kommet langt. Spe på litt anerkjennelse av den andres følelser og lære seg å kunne beskrive følelser og egne behov, så har man kommet langt. Men å snakke etter Rosenberg-skjema blir litt sært for min del...

´trikken
06 Sep 2007, 12:46
Her er jeg veldig enig med Sofia. Jeg greier IKKE å snakke Rosenbergsk.

Men, boka er jo helt fantastisk. Prinsippene og intensjonen bak NVC er helt topp. Jeg tror at dette er en prosess som går ut på å endre noen tankemønstre. Fra å vinkle kommunikasjon negativt til å vinkle det positivt. Jeg tror at en slik prosess kan og skal ta lang tid, og at det etterhvert synker inn. Dette er en bok som bør leses flere ganger, men helst med litt tid i mellom, slik at man rekker å inkorporere litt etter litt av tankegangen i sin egen hverdag. Til slutt har man forhåpentligvis greid å bli mer positiv i ens kommunikasjon med andre mennesker.

Cleopatra
06 Sep 2007, 12:55
Jeg har aldri lest NVC-boka, men har lest haugevis av annet nyttig :nikker:

Jeg tenker at det skal være rettet mot mine følelser og ikke kritikk mot den andre..
Unngå krenkende tone, ting som skal gi den andre dårlig samvittighet/selvfølelse, og unngå aggressivt språk.

Behandle alle med respekt, voksne som barn.

Feks. "Jeg liker ikke å bli slått, det gjorde vondt. AU"
Fremfor "du er slem, slutt å slå ??!!"

" Jeg blir lei meg når du sier sånn". "
Fremfor "din dust.. kan du aldri bli bedre.. blabla..?!!"

Behandle andre slik du selv vil bli behandlet i den situasjonen.

Luan
06 Sep 2007, 13:04
Takk! Nå føler jeg mer normal! Mannen og jeg skulle liksom øve oss i går på å snakke etter Rosenberg og det endte jo opp med latterkrampe og tull og tøys! Og det ble litt slik på det kurset for noen år siden. Læreren var veldig bestemt på at vi skulle ordlegge oss veldig etter boka, noe som gjorde at det ble utrolig omstendig og kunstig. Og det var jo de færreste av oss som fikk det til. Jeg fikk nok litt "skrekken" da...
Her i huset er mannen fra USA så vi snakker engelsk. Så litt av problemet mitt blir jo da at når jeg skal prøve å snakket Rosenbergs så knoter jeg enda mer og det blir bare tull. Og særlig når man er litt amper fra før av og kanskje knoter nok fra før av på det som ikke er morsmålet sitt...

Dere har kommet med gode tips og tilbakemeldinger. Jeg har nok hengt meg litt for mye opp i at det skal være etter boka og ikke på "min" måte. Det er godt å få det på plass!

Nå skal jeg la ting synke litt inn og se om vi klarer å få til en endring!