PDA

Se full versjon : Mormors "så flink du er" og ros



Lottchen
17 Sep 2007, 09:39
Det er egentlig mest en refleksjon jeg skriver om her, ikke så mye spennende kanskje for dere, men har et behov å fortelle det til noen.

Mine foreldre er på besøk hos oss. De bor langt unna, så vi klarer å treffes maksimalt hver tredje måned. Det innebærer at forholdet deres til vår datter (19måneder) er god nok, men ikke så tett som det sikkert kunne vært om vi hadde bodd nærmere hverandre.

Det jeg egentlig bare vil fortelle er hvor tydelig det er for meg at TiO har forandret meg litt i forhold til hva jeg kunne ha vært som mor. Min mamma er en flott person, det er ikke det i det hele tatt, men det er nesten morsomt å se hvordan hun prater med jenta vår.

HELE TIDEN UAVBRUTT alt det snuppa gjør er: "Så flink du er!" -- "Så bra " -- "Flott" --- Og jeg ser at mamma mener at det hjelper henne til å bli en fornøyd og lykkelig person.

Det er virkelig iøynefallende for meg. Jeg tror ikke at jeg hadde reagert på det om jeg ikke hadde hørt og lest om TiO. Jeg ler litt av det, hisser meg overhodet ikke opp. Som sagt, de er jo sammen altfor sjelden og en uke med en haug med ros av mormor skader nok ikke :barn: . Men fascinerende er det for det.

moo
17 Sep 2007, 09:45
Jeg forstår deg så godt. Når man først er blitt oppmerksom på dette, så er det jo nesten litt morsomt hvor "flinke" barna er til alt mulig fra bæsjing til spising til å leke.

Som du sier, så er det nok ikke noe som vil prege jenta di så veldig når kontakten er så sporadisk.

Men det er et tankekors for meg når folk snakker slik til barna i tro om at de bygge opp barnas selvbilde. Jeg mener at ja, det kan øke barnas selvtillit til å være stolt av det de presterer, men samtidig så kan det være med på å bryte ned deres selvfølelse, da de etter hvert higer etter slik anerkjennelse og begynner å trenge slik ros og treffe avgjørelser på grunnlag av andres folks bedømmelser istedenfor sin indre stemme.

:blomsterfjes:

´trikken
17 Sep 2007, 20:39
Jeg svarte akkurat i en annen "rosetråd" her på forumet om at jeg ofte roser LilleUlv når han har lært noe nytt:
http://ringblomst.no/forum/showthread.php?t=9092

For din mor som ikke ser barnebarnet sitt så ofte, så er det sikkert veldig mye som har skjedd sånn rent utviklingsmessig siden sist og hun blir sikkert veldig positivt overveldet. Det er jo så fantastisk å få være vitne til et lite barn som mestrer stadig nye ting. Men, jeg er helt enig i at det ikke er heldig å rose hele tiden, altså :nemlig:

Tina
17 Sep 2007, 21:13
Det har sikkert mye med at den generasjonen før ros-generasjonen nok ble oppdradd med kritikk. Så ros er liksom det motsatte - og noe positivt og flott for dem. Så kommer vi og skal liksom vite bedre :knegg:

Godt at du klarer å bare lar deg fasinere og ikke irritere!

´trikken
17 Sep 2007, 22:19
Det var et veldig godt poeng, Tina :nemlig:

Ofte føler jeg at vi hører til "balansegenerasjonen". Den generasjonen som er litt verken - eller. Når det gjelder alle ting, altså ikke bare barn....

-diab-
18 Sep 2007, 00:17
Har det akkurat likt. Mormor er bare 3-4 ganger i året sammen med barna, og det blir veldig mye rosing av spising og bæsjing og slikt. Men jeg kjenner at jeg blir ganske irritert på det. Likevel prøver jeg så godt jeg kan å ikke si så mye, for det blir jo totalt sett veldig lite av det i løpet av et år. Men jeg tror også at tilværelsen her inne har gjort meg ekstra oppmerksom på dette, og fått meg til å tenke på det på en helt annen måte enn før.

Selv forteller jeg også barna at de er flinke til ting, men det er mer mestringsmessig, og ikke på slike selvsagte kroppslige ting.