PDA

Se full versjon : Omsorgssvikt kan gi hjerneskade



´trikken
30 Oct 2006, 20:45
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=135478

Er dette det samme som Sunderland sin forskning viser? De sier riktignok ingenting om spebarn som gråter seg i søvn, men hva ligger i omsorgssvikt liksom??

Noen som vet?

ohelene
30 Oct 2006, 20:57
Stimulering (men heller ikkje overstimulering) gir barnet gode utviklingsmuligheter. Understimulering gjer at barnet stoppar opp eller kanskje til og med går tilbake i utvikling. Spedbarn som sjeldan møter blikket til nokon vil du til slutt ikkje så lett få blikkontakt med t.d. Lydar forsvinner når det ikkje får svar... Mykje kan hentast inn igjen med god stimulering seinare, men noko er nok tapt for alltid.

(Eg har jobba nokre år med gravide og småbarnsforeldre i barnevernsinstitusjon og svarar ein del ut frå dette og utdanningsbakgrunnen min.)

Kva som er omsorgssvikt kan vere så ulikt. Som oftast er det ikkje ein enkelt detalj i barnets omsorg som sviktar (som du skriv - skrike seg i søvn) men fleire små eller større deler av omsorga som har mangler. At barn ikkje blir "sett" er vel eit hovudtrekk.

Var kanskje ikkje dette du spurte om...

nypeblomst
30 Oct 2006, 21:12
Jeg tror det er selvsagt at om barnet ligger å gråte i timesvis og ikke får kos, så fører dette til hjerneskade. Babyen vil ikke utvikle seg normalt uten omsorg eller null hudkontakt. Dette er jeg rimelig sikker på,men har egentlig ingen dokumentasjon jeg kan komme med nå.

mikke
30 Oct 2006, 21:20
Omsorgssvikt kan være så mangt, ja, og det å ikke ble sett er vel kjernen. Jeg ble selv utsatt for omsorgssvikt, men ikke de to første årene. Dermed har jeg klart meg veldig bra, og kommer meg godt gjennom. Skjer det de to første årene, er du som regel "fucked". Min fostersøster, som led av alvorlig omsorgssvikt etter 1. året, blir aldri frisk igjen.

ohelene
30 Oct 2006, 22:13
Omsorgssvikt kan være så mangt, ja, og det å ikke ble sett er vel kjernen. Jeg ble selv utsatt for omsorgssvikt, men ikke de to første årene. Dermed har jeg klart meg veldig bra, og kommer meg godt gjennom. Skjer det de to første årene, er du som regel "fucked". Min fostersøster, som led av alvorlig omsorgssvikt etter 1. året, blir aldri frisk igjen.
Trist å høyre om at du/de har opplevd omsorgssvikt.

Eg vart sjølv plassert under omsorg som toåring etter for dårlig omsorg før det... Kor mykje av dei to åra som var for dårlig og kva det eigentleg var som var for dårleg veit eg imidlertid ikkje og heller ikkje korleis/kven eg ville vore i dag uten dette. Når det gjeld menneske er det (heldigvis?) ingen facit. Syns sjølv eg har klart meg rimelig godt ;)

Marigold
30 Oct 2006, 22:33
så sterkt at dere deler noe av dette med oss. Dere virker som to flotte mennesker begge to, og det er tydeligvis ingen fasit for hvordan vi mennesker blir.

Sjalabais
30 Oct 2006, 23:02
så sterkt at dere deler noe av dette med oss. Dere virker som to flotte mennesker begge to, og det er tydeligvis ingen fasit for hvordan vi mennesker blir.

Enig med deg Marigold! Står respekt av dere som tør og vil være åpne om dette :blomst:

´trikken
31 Oct 2006, 06:08
Tusen takk for fine og lærerike svar.

Vil også takke spesielt til Mikke og Ohelene :klemse:
Jeg har ofte lurt på hva som ligger i begrepet "omsorgssvikt", og føler jeg forstår litt mer nå.

I mine øyne er Ferbermetoden litt omsorgssvikt fordi man lar barnet ligge å skrike uten å gi respons. Når dette gjøres systematisk, kveld etter kveld, så neglisjerer man jo barnet. Sunderland sin forskning viser jo at dette er skadelig, og dette forskningsresultatet underbygger litt Sunderland sine resultater i mine øyne. Hun har jo blitt kritisert for at forskningen er noe "tynn".

Vet ikke - noen tanker om det?

ohelene
31 Oct 2006, 11:32
Jeg tror det er selvsagt at om barnet ligger å gråte i timesvis og ikke får kos, så fører dette til hjerneskade. Babyen vil ikke utvikle seg normalt uten omsorg eller null hudkontakt. Dette er jeg rimelig sikker på,men har egentlig ingen dokumentasjon jeg kan komme med nå.
Eg har høyrt ei historie frå ein barneheim utenfor Norge. Liten bemanning og ungane måtte ligge mykje i sengene sine. Barna vart veldig underutvikla (lurer på om dei var handikappa i utgangspunktet men det spelar ingen rolle for historien). Det viste seg imidlertid at eit barn - det som låg i senga ved døra klarte seg mykje bedre enn dei andre. Forklaringa var at ei dame brukte å ta matpausen sin på ein stol ved senga hennar og snakka til babyen. Unøyaktig gjenfortelling, men poenget er klart. Ungar visnar om ein ikkje ser dei.

´trikken
31 Oct 2006, 11:38
:icon_cry:

Jeg får lyst til å :slyngeto: rundt på de stakkars små du forteller om.

nypeblomst
01 Nov 2006, 07:15
Eg har høyrt ei historie frå ein barneheim utenfor Norge. Liten bemanning og ungane måtte ligge mykje i sengene sine. Barna vart veldig underutvikla (lurer på om dei var handikappa i utgangspunktet men det spelar ingen rolle for historien). Det viste seg imidlertid at eit barn - det som låg i senga ved døra klarte seg mykje bedre enn dei andre. Forklaringa var at ei dame brukte å ta matpausen sin på ein stol ved senga hennar og snakka til babyen. Unøyaktig gjenfortelling, men poenget er klart. Ungar visnar om ein ikkje ser dei.

Ja, noe sånn har eg og hørt. Og såg på et tv-serie der ein lege sa til et par som var på besøk på et sykehus : -Det hadde vært fint om dere kunne holde dette barnet. Det har ikke foreldre til å gjøre det. Og om det ikke får masse nærkontakt,vil det ikke utvikle seg og kan dø.
Det forsto jeg jo med en gang måtte være en sanhet i og jeg fikk frysninger med det samme.
Ved siden av dette barnet var det et barn til der. Og det døde, det var riktig nok prematurt og veldig lite,men kanskje det ville overlevd om det hadde blitt båret og ikke ligget i kuvøse....? Trist trist sak