PDA

Se full versjon : Jeg vil være rolig



´trikken
24 Sep 2007, 07:23
LilleUlv er nå 2 år og tre måneder og vi er i ferd med å få en liten forsmak på hva som venter oss av utfordringer fremover, tror jeg.

Han er veldig til å ødelegge alt mulig for tiden. Både hjemme og borte. Han sparker ned lysestaker og slår harde leker i gulv og vegger. Nå har han begynt med å kaste stein på bilene også. Og når han har holdt på sånn over tid, uten pause, så klarer ikke jeg å forholde meg rolig lenger. Jeg røsker tingene fra ham og er bare rett og slett sint, sur og dritt lei. Jeg lurer egenlig på hvorfor jeg har kjøpt leker til ham, han er ikke interessert i å leke med de likevel, han synes det er mer givende og drive med hyss virker det som.

Jeg tar fra ham de tingene han holder på med når han er i ødeleggelsesmodus og forklarer at jeg ikke vil at ditt og datt skal bli ødelagt, han reagerer med et rasende sinne. Jeg klarer ikke å holde meg rolig.

Jeg lurer litt på om det kan være en slags oppmerksomhetstrang fra ham. Han er i grunn verst når jeg holder på med husarbeid, snakker med andre eller gjør noe som ikke gir ham full oppmerksomhet. Det er forsåvidt greit, men jeg må jo gjøre litt mer enn å bare leke med ham hele dagen. Jeg har jo plikter hjemme her, jeg også. Det ser jo ikke ut her, hvis jeg ikke gjør litt husarbeid. Eller er det meningen at jeg skal leke hele dagen?

Jeg vet at jeg kan gjøre husarbeid om kveldene, da jeg normalt bruker å gjøre ting for meg selv, som å strikke, være litt på pcen, eller se tv. Jeg føler liksom at jeg synes det er vanskelig å skulle korte ned på de to timene jeg har for meg selv om dagen. Jeg trenger de til inspirasjon og hvile. Jeg legger meg tidlig for å være uthvilt, så det er uaktuelt for meg å legge meg senere for å få tid til mer.

Noen tips? jeg er forvirret om dagen...

ohelene
24 Sep 2007, 08:05
Eit kort svar frå meg. I kva grad kan du involvere han i husarbeidet?

Sofia
24 Sep 2007, 09:14
Jeg synes ikke det er meningen du skal leke hele dagen. (En hel dag med lek hadde tatt knekken på meg ;) )
Jeg ville tenkt involvering i det du gjør.

Lille My liker dette: (av husarbeid)
- rydde ut av oppvaskmaskinen (rekker meg ting, jeg setter i skapet)
- henge tøy (hun henger opp sokkene)
- brette tøy (begrenset praktisk verdi, men hun liker det)
- stå på stol og grise med vannet når jeg skreller poteter
- bake muffins (men det skjer ikke så ofte som hun ønsker ;) )
Kan dette inspirere deg litt?

Om du føler du trenger det synes jeg ikke en kveld alene i uken er et urimelig ønske når han er såpass stor. Føler du du trenger det synes jeg du skal forsøke også se om det gjør at du synes du har mere å yte!

Ruffenmamma
24 Sep 2007, 09:39
Jeg skriver ikke så ofte her men ruffen hadde de samme tendensene.

Først kan jeg dermed berolige deg med at dette går over :glad:!

Ute tok jeg med ruffen til steder det var ok å kaste stein etc., f.eks. vann og jorder. Ellers, f.eks. parkeringsplass, satte jeg ned totalforbud mot å kaste noe som helst. Vi bor i by og det er faktisk nesten ingen steder hvor det er ok å kaste stein og det måtte ruffen forholde seg til. Han ble kjempesint og jeg var ganske frustrert. En periode samlet han på stein i stedet, han plukket med seg omtrent alle steiner han så og skulle ha de med seg i senga omtrent...

Inne sørget jeg for å ha myke baller det var ok å kaste. Prøvde å lære han å trille i stedet, men nei :gliser:.

I sommer fikk han kaste seg mett fordi vi var så mye på stranda, til slutt gikk han faktisk litt lei!

Kanskje ikke noen supertips på hvordan takle det "gentle", det er sikkert andre måter å møte det på. Hadde han vært eldre hadde jeg tvert meldt han inn i handball eller noe sånt, men det er jo det med 2-åringer at de ikke er så lett å organisere... Ruffen elsker fremdeles å kaste men nå gjør han det stort sett ute og han kaster ikke bevisst på noe. :ball: Han er snart tre år. Han har også begynt å forstå at man kan kaste til hverandre, vi prøver å øve litt på det innimellom.

Lykke til!

Cleopatra
24 Sep 2007, 21:48
Spille innefotball med ganske myk ball.
Spille innehockey med liten ball, tennis med ballonger..
Spille fotball på en bane ute.
Modelleire eller klippe og lime små kort.
Tegne, male og lese bok.
Ellers er det nok ikke så enkelt, barn trenger mye aktivitet..
:hoppere:

Marigold
24 Sep 2007, 22:17
går vi alltid ut etter tolv og gjør noe barnevennlig - gjerne noe som krever litt energi av han. Å møte andre unger er jo optimalt - og mødrene deres.

Ellers trodde jeg at det skulle bli lettere å "gjøre" ting, men han lekende rundt meg. Jeg hadde bilder av de såkalte gamle dager i hodet - hvor arbeidet på gården måtte gjøres, mens ungene lekte under bordet, under trappen, ja, i nærheten - men jeg fikk det ikke helt til selv. Det endte med at Leo måtte ha oppmerksomhet mens han var våken og jobben måtte gjøres etter sengetid.

Men det er spennende å høre hvodan andre løser det.

kaje
24 Sep 2007, 22:25
Sender deg en stooor klem jeg :klemse:

Kjenner at vi har fine dager, og at jeg blir urolig mtp tiden som kommer... Sluker gode råd, i forkant, kjenner jeg;)


Og en klem til:klemse:

Tina
24 Sep 2007, 22:37
Ah, er du meg? Jeg blir sååå siiiint når Prinsen holder på sånn. Og han gjør det ganske mye, og har holdt på en stund. Det er verst når pappaen er hjemme, tror jeg. Eller at han tydelig er frustrert og trenger oppmerksomhet og jeg ikke oppfatter det i tide. Men reaksjonen er likevel at jeg blir sint! Etterpå klarer jeg å samle meg, som regel.

Jeg ville aldri lekt en hel dag ;) Ikke en halv, heller. Jeg er hjemme med ham 24/7, han må delta i mitt liv og jeg i hans. Vi er mye ute, da er det mer på hans premisser. Inne styrer jeg stort sett med mitt. Han hjelper meg eller styrer på med egne ting. Og så skjærer det seg... Og så blir det bra igjen. Så går no dagan :rolleyes:

´trikken
25 Sep 2007, 20:35
Takk for mange fine svar og klemmer :blomsterfjes:

Jeg har som deg, Marigold, best erfaring med å ta med meg LilleUlv ut et sted han kan kaste litt stein og være fri. Han er et utebarn, han tar liksom for stor plass til å være inne, han :)

Noen ganger undrer jeg meg over om jeg har lagd litt ris til egen bak. Jeg har alltid tatt ham med meg rundt omkring på utflukter og vært med ham 24/7. Jeg har aldri egentlig forventet at han skal la meg styre med mine ting, så han vet vel ikke om noe annet.

Jeg synes det var lettere å involvere ham i husarbeid før faktisk. Nå i det siste har han vel egentlig rotet ut igjen det jeg har ryddet på plass. Når jeg gjør ting i huset, setter han umiddelbart i gang med å gå i skaper han ikke får lov til og forsøker å dra ut innholdet og kaste rundt. Når sant skal sies, er det en stund siden vi prøvde å gjøre dette sammen, så jeg skal gi det en sjans til. Ta ham med i husarbeidet og se om det kan være en løsning. Kanskje jeg ikke har vært flink nok til å gi ham oppgaver som han kan greie??

Husnissemor
25 Sep 2007, 22:18
Ta ham med på husarbeid er mitt tips også. I tillegg til de tingene Sofia nevner (minus muffins, det har vi aldri laget), liker attpåklatten å:

- vaske gulv og alt mulig annet
- skjære opp grønnsaker (han får en bit av en litt myk grønnsak og en smørkniv - da kan han sitte ved bordet og skjære i den ganske lenge)
- putte ingredienser (løkbiter, f.eks.) i gryta (før den blir for varm, ellers får han putte dem i en skål og så heller jeg dem i gryta etterpå)
- kaste søpleposer og papir i søplekassene ute (dette er av en eller annen grunn kjempegøy)
- støvsuge (morsomst av alt)
- putte klær i / ta ut klær av vaskemaskin / tørketrommel
- trykke på knapper (vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin, kjøkkenvifte)
- rydde mat inn i kjøleskap
- rydde alt mulig (for eksempel ting som har blitt slengt utover mens man ryddet noe annet) inn der det skal være
- feie gulv

Det er jo ikke slik at det går noe særlig fortere å få gjort ting når attpåklatten hjelper til. Men jeg får i det minste gjort dem (som regel). :barn: Og av og til er det bare umulig å få gjort noe. Da setter jeg meg ganske ofte rett ned på gulvet og er til disposisjon en stund. Dette gjelder for eksempel dager da han har puppedilla.

I dag var også det umulig, da MÅTTE jeg få laget mat selv om begge de små var helt rabiate og det gikk rundt i hodet mitt. De var altfor ville til at de kunne stå på stoler og "vaske opp" eller hjelpe til med maten. Noen ganger er det så mye dytting og spillopper at jeg vurderer det som for farlig.
Da endte det til slutt med at jeg fikk satt begge to oppi tripp-trapp-stolene sine og sa at de måtte sitte og vente litt. Så rakte jeg dem etter hvert ting de kunne dekke på - en gaffel her og en kniv der, hvor skal koppen min stå, og hvem er det som ikke har fått kopp? Det er første gang jeg har beordret dem til å sitte stille på stolene sine og vente til jeg er ferdig med noe, og jeg følte meg litt streng, men de gjorde det faktisk, utrolig nok! :barn:

Ellers er det helt livsnødvendig for oss også at vi får vært ute før middagsduppen hver dag, og at han da får så mye oppmerksomhet som han vil ha.