PDA

Se full versjon : Blandede følelser ifht amming og evt tandem-amming...



Ningamor
09 Oct 2007, 12:44
Skriver her for å lufte tankene litt og få noen gode råd.
Gutten min på 2 år er fortsatt veldig glad i å bli ammet. Som regel morgen og kveld, men det hender han etterspør det ellers også. Han er så god når han bedende spør "boh min"(boh er hans ord på pupp), og koser seg så helt tydelig med det.
Jeg derimot koser meg ikke like mye med det, særlig tidlig om morgenen, med litt ømme brystvorter. Kjenner jeg blir litt irritert og etter en stund (han kan die lenge), ber jeg han om å finne smokken istedet. Han blir som regel lei seg og sint da, og det er ingen god situasjon. Han roer seg fort og får mye kos og nærhet og en koselig morgenstund sammen.
Jeg er veldig usikker på hvordan han vil reagere når vi får en til i familien som skal ammes. Det er jo hans boh... Vet heller ikke hvordan jeg vil føle det, å amme to..
Er det best å opprettholde ammingen så lenge han vil, eller forsøke å avslutte sånn at han kan glemme det til nestemann kommer mon tro?
Har dere noen synspunkter?
Jeg vet ikke om jeg har hjerte til å avslutte ammingen heller, når det er tydelig at det betyr så mye for han...

Jeano
09 Oct 2007, 12:58
Jeg personlig ville prøvd å tandemammet.
Men jeg kan ikke si så mye om det iom at jeg ikke er i den situasjonen.

Venter spent på svar fra tandemammerene her inne

Ningamor
09 Oct 2007, 13:07
Jeg personlig ville prøvd å tandemammet.
Men jeg kan ikke si så mye om det iom at jeg ikke er i den situasjonen.

Venter spent på svar fra tandemammerene her inne

Takk for svar.
Jeg venter også spent på svar fra tandem-ammerne :) Jeg kjenner jo at jeg helst vil at han skal styre dette selv. Og når noen har spurt hva vi gjør når den nye babyen kommer, har jeg alltid svart, at da får han få en sup han også da :)
De fleste syns nok det er litt rart, og jeg vil nok ikke være komfortabel med å amme han i offentlighet, men regner med at jeg kan si at han skal få når det passer bedre?
Ett annet aspekt er jo om jeg blir for sliten av ammingen nå. Jeg er veldig utslitt om dagen, men jeg klarer liksom ikke helt å se for meg at det er pga det?

Perle
09 Oct 2007, 13:59
Du får sannsynligvis mindre melk etterhvert på grunn av svangerskapet, og det er ikke uvanlig at barnet avvenner seg selv før fødselen. Du kan jo alltids håpe på det.

Dersom du har bestemt deg for å ikke tandemamme, ville jeg nok avvent noen måneder før fødselen. Jeg tror det blir mer traumatisk og en større spire til sjalusi dersom han får amme fram til fødselen, men så ikke mer.

Å ha motvilje mot å amme i svangerskapet er forøvrig ikke helt uvanlig det heller. Det er muligens et instinkt vi har, for at vi skal prioritere annerledes. I tidligere tider da det kanskje var knapt med mat og det å overleve var en kamp, ble det kanskje for mye for kvinnekroppen å både amme mye og være gravid? Det er uansett ikke noe problem for oss i dag, så det er ingen helsemessige grunner til å slutte å amme. Du ammer ikke så mye, så jeg kan ikke tenke meg at det skal gjøre deg sliten.

Min erfaring ellers er at det går opp og ned med mine følelser i forhold til å amme. Jeg har heller ikke alltid syntes at det er så kjekt å amme. Jeg har vært dønn lei i perioder. På det verste har jeg stålsatt meg for å holde ut å amme mens jeg har telt til femti, for å holde fokuset på noe annet. Så har det gått over og det har vært koselig å amme igjen.

Det høres ikke ut som du er klar for å slutte å amme. Jeg har prøvd å sette grenser for meg selv når det har vært tøft å amme. Både ved å si nei enkelte ganger, (og forklare hvorfor), og ved å avslutte ammestunden når jeg ikke greier mer. Jeg syns det er bedre at du korter ned på hver ammestund og ammer det du greier uten å gå helt i frø, istedet for at du presser deg lengre enn du takler og møter veggen til slutt og det blir full stopp.

Det er umulig for meg å si hvordan du vil oppleve det å amme to stykker. Det er ikke utenkelig at du vil synes det er både praktisk og koselig, men det er også en liten mulighet for at du vil føle motvilje mot å amme den største. Jeg har hørt det kan forekomme, men jeg vet ikke om noen som har opplevd det. Jeg opplevde det bare som praktisk og koselig, selv om det var litt slitsomt i enkelte perioder hvor den eldste også ville ha veldig mye pupp.

Hvis jeg var deg, (men dog preget av de erfaringer og holdninger som jeg uansett besitter), ville jeg valgt å fortsette å amme. Jeg ville prøvd å ta en dag av gangen, men også prøvd å satse på å tandemamme dersom barnet ønsker å fortsette å die. Jeg har tro på å møte de utfordringer som eventuelt måtte komme, når de kommer, og gjøre det beste ut av det da.