PDA

Se full versjon : En grepa kar!



Probat
11 Oct 2007, 10:21
En samtale utspant seg i bilen på vei hjem fra besøk hos fostersøstra mi i går. Jeg sa til sambo (uten å tenke på små gryter med ørene sine i baksetet) at jeg syns det er så herlig at hun har blitt ei sånn grepa jente. (Hun har gått gjennom mye i oppveksten, men har greid seg utrolig godt, og har stålkontroll på livet).

Da hører jeg fra niåringen i baksetet: "Hva betyr grepa?" Jeg forkarte det, og han lurte på hva som er det motsatte, så det snakka vi også litt om. Han mente at det var bra å være grepa, men ikke "overgrepa". :konge:

Så kom spørsmålet: "Tror du jeg blir grepa når jeg blir stor?" Og det måtte jeg jo bare si at jeg tror, og forklare hvorfor da han lurte på det - fordi han har sterk vilje og sterke meninger, rettferdighetssans, får til det han bestemmer seg for, og den typen ting.

Etterpå har jeg tenkt på samtalen, fordi jeg syns det var en fin prat, og jeg syns det er så flott at han reflekterer over sånne ting. Men så tenker jeg også litt på det med "flinkhet" og selvtillit opp mot selvfølelse, og føler ikke helt jeg har grepet om skillet.

Var det jeg sa til ham noe som bygger opp selvtillitten? Det tro jeg jo... Men er det noe problem i forhold til selvfølelsen og følelsen av å ha verdi? Jeg husker ikke helt om jeg brukte ordet flink, men det var jo det det dreide seg om i stor grad - å være en person som greier seg bra, har kontroll på livet sitt og trenger lite hjelp.

Dette ble visst mer rotete enn jeg hadde tenkt, men jeg grubler nå litt på det i hvertfall - hvor "redd" skal man egentlig være for å gå inn på flinkhet?

September
11 Oct 2007, 11:21
Min personlige mening er at man ikke skal bli altfor opptatt av dette egentlig. Bruk begrepene flink ol med omhu, men ikke bli for hysterisk på det. Det er min tilnærmingsmåte på det.:klemse:

Jeg er mere opptatt av å "se" hva hun har gjort når hun presterer noe, og da unngår jeg å bare si "så flink du er" (selv om jeg kan gjøre det å innimellom). Altså om hun legger brødet tilbake på bordet istede for å kaste det i gulvet når hun er ferdig, så forteller jeg at det var flott, og at jeg ble veldig glad når hun gjorde det feks. Eller når barn tegner en tegning, så vil jeg snakke med barnet om hva han/hun har tegnet, og at det er veldig koselig å få tegning, istede for å si "så flink du er" og ferdig med det.

Dere snakket om hvorfor han var en bra gutt, og det må da være topp spør du meg!!:klemse: Jeg ser ikke noe annet en positivt i den samtalen slik den utspant seg jeg! Personlig vet jeg at det finnes ingen tkomplimenter som får meg til å føle meg til å føle meg bedre enn komplimenter som går på at jeg er omtenksom o.l.

Løvemamma
11 Oct 2007, 11:54
Min personlige mening er at man ikke skal bli altfor opptatt av dette egentlig. Bruk begrepene flink ol med omhu, men ikke bli for hysterisk på det. Det er min tilnærmingsmåte på det.:klemse:



:nikker:

For en herlig samtale forresten...