Gutta boys bruker nesten alltid ryggskinne. Mellomsten bruker det *alltid* på brett, han kjenner jo seg sjæl godt nok til å vite at det er litt. På ski får de vurdere det litt fra gang til gang, avhengig av bakken og hvordan de vil kjøre.
Dagen din var som en interkontinental flyreise. Fin start, lite turbulens underveis, ikke noe å snakke om. Men flymaten var ikke noen höjdare, så tanken var ikke full da du reiste og det ble lite med påfyll underveis. Turen närmet seg slutten, jeg viste på klokken når vi skulle lande. Litt forsent innså jeg at du var i ferd med å gå tom for drivstoff samtidig som du slettes ikke var klar for å lande, du protesterte höylytt og ville fly mer. Trykket fallt i kabinen, turbulensen kom ...
Første gang jeg leste om samsoving så jeg på det som noe merkelig og unaturlig, for visst var det best å ha barnet i egen seng - og om den skulle stå i samme rommet av praktiske hensyn (amming), så burde den ikke stå ved siden av mors, for der lukter det morsmelk. Aller helst burde barnet inn på eget rom så fort som mulig. Og slik skulle det bli. Nå - 4 år og et par måneder etter finnes det ikke engang et eget rom. Uten å ha tenkt over det ble jeg en samsover. Visserligen lå supern ...
Du viser det så tydelig hva du vil. Du vil spise. Du vil sove. Du vil opp. Og du vil framover. Du er så nær så nær å knekke koden, og hele kroppen og all dens energi ligger bak forsøkene. Så da superfar satte håndflatene mot de gode små føttene dine så du ditt snitt til å skyve deg framover - og sprakk opp i et underbart smil! Slik er den søte kløe - å streve mot et mål med friskt mot og en dose pågangsvilje. Men av og til kommer den sure svie, når reservekraften er ...
Ja, jeg vet, det er litt oppbrukt det ordet der. Oppbrukt, misbrukt og feilbrukt. I kveld om lakenskrekk, det er vel mer det jeg har en noe annet. Uten at jeg vet hvorfor. Men kanskje er det fordi månen er sånn ca full i kveld også? Skulle tro at skylaget forhindret dens effekt på min søvnkvalitet, men ikke sann ikke. Vi ligger der på rekke og rad og i min våkenhet hører jeg åndedrettene gå jevnere enn en metronom - på de to største. Den minste er så liten at han fortsatt er uregelmessig, ...
Siste kommentarer