• Sjiraffspråket - empatisk kommunikasjon

    Den amerikanske psykologen Marshall R. Rosenberg har utviklet en kommunikasjonsprosess han kaller for Nonviolent Communication. (NVC). Denne måte å snakke på kalles også for kjærlighetsspråket eller Sjiraffspråket fordi sjiraffens lange hals gir den oversikt, de store ørene gjør den flink til å lytte og det store hjertet gir den empati.

    Sjiraffspråket står i motsetning til sjakal-språket som dessverre er den måten vi oftest uttrykker oss på. Sjakalen holder seg nær bakken og er veldig opptatt av å få sine behov dekket øyeblikkelig. Den ser på andre som kilden til sinnet sitt og tror at ved å analysere og putte folk i bås, så har den forstått dem. Ut fra dette ståstedet kommer sjakalen gjerne med utsagn som «han er en tosk», «hun der er skikkelig dum» eller «du har ikke peiling på hva du holder på med». Med sjakalspråket «biter vi hodet av oss selv og andre» og når vi snakker på denne måten gir vi hverandre sår. Dessuten fører sjakalspråket til at mottakeren går i forsvar og naturlig nok til motangrep. På den måten klarer ingen å finne fram til de følelsene som ligger bak handlingene våre, eller reaksjonene på dem.
    Hvis vi derimot bruker Sjiraffspråket hvor vi relaterer til våre egne følelser og behov er det også lettere for andre å respondere med velvilje.

    Fire trinn
    Rosenberg går ut fra en antakelse om at mennesket i sin natur er godt, og at vi alle har mulighet til medfølelse for hverandre.

    Sjiraffspråket består av fire trinn:

    1. Først observerer du hva som virkelig foregår i situasjonen, og så prøver du å beskrive det for den andre så objektivt som mulig. Her er det viktig å verken evaluere eller dømme. Du sier ikke: Du er lat som ikke har ryddet bort etter at du har spist”. Du sier i stedet: ”Det står kopper og asjetter på bordet”

    2. Deretter utrykker du hva du føler i situasjonen, er du irritert, usikker, sint, flau...

    3. Så sier du noe om hva dine behov er i denne situasjonen. Fokuser på hva du virkelig ønsker deg i stedet for å dømme eller evaluere den andre. Du kan for eksempel si: «Jeg har behov for at kjøkkenet og stuen er ryddige.»

    4. Og til slutt kommer du med et konkret ønske. «Kan vi bli enige om at hver og en rydder opp etter seg selv?» Her er det viktig at du presenterer det som et ønske, ikke et krav. Det skal ikke være sånn at hvis den andre avslår ønsket ditt så blir du sint, eller iverksetter en straff. Derfor er det klokt å mentalt forberede seg på at svaret kan bli nei. Det betyr ikke at du ikke vil få ønsket ditt oppfylt, men først må dere kanskje se nærmere på hva det andre mennesket observerer og føler som gjør at det ikke vil svare ja.

    NVC handler nemlig ikke bare i å utrykke seg selv. Det dreier seg også om å lytte og å ta imot den andre personen med kjærlighet. Når du lytter til den andre, prøv å få tak i hva den andre har observert, hva den føler, hva den har behov for og hva den spør etter for at livet skal bli bedre. Still gjerne spørsmål som lar den andre komme til utrykk gjennom de samme komponentene du selv har utrykt deg gjennom.

    Ansvar for egne følelser
    En grunnleggende tanke i modellen er at hver og en har ansvar for sine egne følelser. Andre mennesker kan være en stimulus til hva vi føler, men de er aldri årsaken. Det står kopper og asjetter igjen på bordet men det er du som velger å reagere på en gitt måte, for eksempel med irritasjon. Du kunne også valgt å rydde bort koppene og asjettene, uten å irritere deg. Følelsene dine må du ta ansvar for selv. Og du må også ta ansvar for å utrykke behovene dine. Hvordan kan ellers et annet menneske ha sjanse til å oppfylle dem? Hvis du sier: «Jeg er så lei av at du roter...» bruker du sjakalspråket. Hvis du bruker sjiraffspråket sier du heller: «Jeg blir lei meg når det er rotete her, for jeg har behov for å slappe av i pene, ryddige omgivelser» . Et slikt budskap uttrykker bade følelsene dine og behovene dine.

    Et annet kjennetegn på sjiraffer er at de ikke bruker energi på hvor fint det hadde vært om ting hadde vært annerledes. De holder seg i nåtid og gir klart uttrykk for hva de ønsker her og nå. Sjiraffer legger heller ikke vekt på hva den ikke ønsker. De sier ikke «slutt med der» eller «hold opp». Verken voksne eller barn kan utføre et «ikke gjør det». I stedet forklarer sjiraffen hvordan noe kan utføres på en god måte.

    Finne gode løsninger for alle
    Når vi møter utfordringer og problemer har vi altfor lett for å ty til gamle oppfatninger om hva som er rett og galt. Vi lar følelser som frykt, sinne, skyld og skam skylle over oss. Det vi heller bør gjøre, i følge Rosenberg, er å få kontakt med våre egne følelser og behov. Det klarer vi lettest ved å utrykke det som skjer inne i oss selv, i stedet for å det som feiler den eller de andre. Kort og godt handler Sjiraffspråket om å uttrykke egne følelser og behov, og om hva vi ønsker annerledes, uten å angripe andre. Fordømming, kritisering, anklager, bebreidelser, diagnose, og tolkninger av andre virker bare hemmende på kjærligheten og kommunikasjonen.

    I sjiraffspråket skal også den andre gis frihet til å uttrykke sin opplevelse av situasjonen. Dette fører til at begge parter føler seg sett og ivaretatt og gjør det mer sannsynlig at man finner en god løsning for alle.

    NVC handler om ikke å sette merkelapper på hverandre, men se på hverandre som selvstendige enkeltpersoner, og forsøke og imøtekomme alles behov. Målet for NVC er å skape en grobunn for vennlighet og samarbeide ved å bruke et språk som er grunnlagt på observasjon, følelser, behov og løsninger.

    Sjiraffspråket for og med barn
    Sjiraffsspråket er ikke bare en konfliktløsningsmodell, det er også en kommunikasjonsmodell som sikrer at begge parter blir sett - og forsøkt forstått. Voksne har for eksempel en lei tendens til å forvente at barn gjør som de blir fortalt, selv om de ikke har lyst til å gjøre det eller forstår vitsen med å gjøre det. For at de voksne skal få gjennom sin vilje bruker de gjerne straff eller belønning i stedet for å komme med forespørsler og gjennom det styrke barnets motivasjon for å lære og for å bidra.

    Ved hjelp av sjiraffspråket kan både voksne og barn lære seg å lytte til hverandre og dermed forstå hverandre. For de voksne er sjiraffspråket et ypperlig redskap til å forstå sitt barn bedre, sette grenser og si nei, samtidig som man respekterer barnets behov og til å skape en god atmosfære hvor alle føler at de blir sett og verdsatt.
  • Velkommen til Ringblomst!

    Ringblomst er et nettsted bygget på tilknytningsomsorg. Vårt formål er å fremme nærhet og trygge bånd mellom barn og deres omsorgspersoner. Du kan lese mer om tilknytningsomsorg her. Aktiviteten på nettstedet foregår i all hovedsak i vårt forum hvor du kan lese uten melde deg inn. På forumet diskuterer foreldre fra alle landets kriker og kroker foreldrerollens små og store utfordringer med tilknytningsomsorg som ramme. Kanskje er Ringblomst det du leter etter som en inspirasjon til nettopp ditt foreldreskap?

    Du er hjertelig velkommen til å ta en titt!