• Om barn, søvn og luksusvaner - kronikk av Thinkerbell

    Foreldre, både de som venter, de nybakte og de som har hatt barn ei stund overøses med velmente råd om søvn. Både dagspressen, foreldremagasinene, tv og radio er fulle av helsepersonell og pedagoger som har satt søvn i småbarnsfamiliene på dagsordenen. Felles for autoritetene som kommer til orde er at de uttaler seg svært tydelig om det de oppfatter som det sunne og normale. Mange tilbyr metoder som, hvis de følges etter boka, skal gi rolige kvelder, harmoniske barn og tilfredse foreldre. Og det er dette jeg protesterer på. Jeg tror dette intense fokuset på normalitet og metoder skaper engstelse heller enn å berolige oss. Vi sammenlikner oss for mye med familiene rundt oss og informasjonen vi har tilgjengelig, og ser problemer selv i sunne situasjoner. Kanskje hadde det vært bedre for totusentallsforeldrene om flere av ekspertene fokuserte på hvor store variasjoner vi ser innenfor det normale?

    Ulike familier opplever ulike løsninger som gode. Det er ikke nødvendigvis slik at faste leggetider og barn som sovner aleine ved seks måneder og ei ukes alder er nøkkelen til det gode liv for alle. Nattamming kan for eksempel gjøre det lettere å opprettholde amming selv om mor går ut i jobb. Fra et likestillingsperspektiv synes jeg dette er interessant fordi det øker muligheten for at foreldre som ønsker det kan få ei jevnere fordeling av permisjonstida mellom barnets mor og far uten at amminga blir skadelidende. Fleksibilitet i leggesituasjonen kan gjøre det lettere å reise med små barn. Der rutiner er nødvendig for å få hverdagen til å gå opp for noen familier, kan litt fleksibilitet i døgnrytmen kan gjøre livet enklere for foreldre som jobber turnus eller skift. Og sist, men ikke minst, barna er individer. Jeg tror det å framstille én løsning som den riktige for alle familier er med og skaper mer stress og bekymring rundt søvn, ikke mindre. Kanskje er det største søvnproblemet vi har i dag ikke små barn som våkner om natta, men foreldre som bekymrer seg for mye?

    Nina Misvær, Karin Naphaug, Caroline Lorentzen Teigen, Atle Jensen Solbue og Gro Nylander er alle aktører som med jevne mellomrom uttaler seg i medier som norske småbarnsforeldre forholder seg til. Alle har sine tilhengere og sine kritikere, ikke minst er de villige til å kritisere hverandre. Der fødselslege Nylander kan kritiseres for å glorifisere morsrollen og skape forventninger som er vanskelige å leve opp til er helsesøster Misværs problem en behavioristisk tilnærming hvor barnets atferd anbefales regulert uten omsorg for barnets behov. Teigen advarte mot ”skrikekurer" i Aftenposten tidligere i år, men ble raskt imøtegått av Solbue, som hevder at ”barn ikke er porselensdukker”.

    Nina Misvær og Karin Naphaug er blant aktørene som har gjort den såkalte ”Ferbermetoden” (også kjent som ”skrikekur”, ”trøstekur” eller ”sovekur”) mer aktuell i den norske småbarnshverdagen. Fra seks måneders alder skal spedbarn i følge disse kunne lære å sovne selv, dette framstilles som svært viktig for barnets selvstendighetsutvikling og for foreldrenes helse og samliv. Ved at barnets gråt ignoreres i tidsintervaller skal barnet lære å finne roen selv og sovne alene. Alle ønsker vi oss vel på sikt trygge barn som er komfortable i sitt eget selskap, men kan vi være sikre på at det er det som er årsaken til at barna sover hele natta? Hvordan vet vi at et barn som trenes til innsoving med varianter av Ferbers metode slutter å protestere fordi han eller hun er komfortabel med å sovne alene, ikke fordi barnet har resignert og konstatert at det allikevel ikke får respons på sine behov? Statistikk kan brukes til så mangt. Noen forskere forteller oss at barn som tidlig har faste rutiner sover bedre om nettene, andre indikerer at tidlig atskillelse kan øke risikoen for angst og stressproblemer seinere i livet. Hvis vi møter barna våre med aksept når de opplever urolige netter som småbarn kan vi kanskje skape et trygt fundament som de tar med seg inn i skoleårene, ungdommen og voksenlivet.

    Selvsagt har Atle Jensen Solbue rett når han sier at unger ikke er porselensdokker. Unger er jevnt over små, robuste mennesker som tåler en støyt. Men jammen møter de mange utfordringer også. Småbarnshverdagen er full av små og store gleder og frustrasjoner. I stedet for å se på det å ta seg tid til å sitte og dvele ved sengekanten inntil en trøtt liten kropp er klar for søvnen som en luksus vi ikke har anledning til å skjemme bort ungene våre med kan vi kanskje se på det som en luksus vi kan unne oss. En liten, fortrolig stund etter en lang dag kan være godt for både foreldre og barn. Det er ikke å yte service 24 timer i døgnet, det er å knytte bånd til barn vi skal se vokse opp og til skolebarn, tenåringer, unge voksne og en dag voksne.

    Min agenda ikke er å framstille meg selv som enda en autoritet med enda en ideell løsning som passer for nesten alle familier. Derimot har jeg to ønsker. Det første er at dere som uttaler dere med autoritet, og som lyttes til av utallige småbarnsforeldre her i landet, skal være med å gi autoriteten tilbake til foreldrene. Fortell foreldrene at det finnes like mange optimale løsninger som det finnes familier, gi dem trygghet nok til å finne sin egen vei. Det andre er at dere som er foreldre skal ta denne autoriteten tilbake allerede nå. Ikke vent på at ekspertene er klare for å gi den fra seg.



    Vil du lese mer?

    http://www.sovlillebaby.com/
    http://www.barnogsøvn.com/

    Emotional Learning in Infants: A Cross-Cultural Examination (Commons og Miller)
    Infant Crying and Sleeping in London, Copenhagen and When Parents Adopt a “Proximal” Form of Care (St James-Roberts, Alvarez, Csipke, Abramsky, Goodwin ogSorgenfrei, Pediatrics 2006; 117;e 1146-e1155)
    Kangaroo Care Benefits – Neurological and Motor
    New Advice on Getting Babies to Sleep – Dr. Ferber Softens Stance On Letting Infants Cry; An Endorsement for Pacifiers (Cherney, Wall Street Journal 2005)
    Randomised controlled trial of behavioural infant sleep intervention to improve infant sleep and maternal mood (Hiscock og Wake, BMJ 2002;324;1062)
    A Systematic Review of Treatments for Settling Problems and Night Waking in Young Children (Ramchandani, Wiggs, Webb og Stores, BMJ 2000;320:209-213)
    Sleeping with the baby

    De eksterne linkene er innhentet av Thinkerbell. Teksten er hentet fra hennes blogg, først publisert der 9. september 2009
    kommentarer 2 kommentarer
    1. Eple sin avatar
      Eple -
      Tusen takk Thinkerbell for at du deler dette med oss her på Ringblomst. Jeg er så enig- der finnes ingen fasit! Og nå tar jeg alle disse "ekspertrådene" med en klype salt- jeg har tre barn og er ganske trygg på det jeg gjør. Men jeg husker den gang jeg var yngre og satt på helsestasjonen med mitt første.... Det var ikke lett å bli klok på alle rådene man fikk!

      Og så kan jeg smile og si at jeg fulgte ikke alle rådene, men samsov med alle tre. Og har aldri kjørt maktkamp ang soving på noe tidspunkt. Jeg VET jeg gjorde det rette når jeg har barn som liker å sove, liker å legge seg. Og etter akkurat 3 år med samsoving har minsten valgt selv at tiden var inne for egen seng. Hun har flyttet inn med stor trygghet og tro på seg selv. Har masse kos i bagasjen- og jeg er så glad!

      Håper mange leser det du har skrevet- og finner trygghet i å velge sin egen vei.

    1. hurramegrundt sin avatar
      hurramegrundt -
      Flott kronikk!

      Den dagen det gikk opp for meg at vi kunne løse dette akkurat som det passet for oss - oss alle fire i familien - så var det en følelse av nærmest uovervinnelighet. Vi kjenner jo oss selv best, nå velger vi å gjøre det som fungerer. Ædda bædda alle som måtte mene noe annet om vår måte å gjøre det på.

      Vi har erstattet "de må jo lære"-argumentene med "vi ønsker å ha det sånn". Da er det en del som faller til jorden. Kanskje har det vært overganger som har vært vanskelig for en eller flere, da har vi tatt oss tiden for å hjelpe hverandre igjennom det vanskelige, som vi pleier. Uansett gjør vi ting fordi vi ønsker å ha det sånn, ikke fordi noen andre forteller oss at barna våre trenger å lære å bli nærmest mulig det de definerer som norm.
  • Velkommen til Ringblomst!

    Ringblomst er et nettsted bygget på tilknytningsomsorg. Vårt formål er å fremme nærhet og trygge bånd mellom barn og deres omsorgspersoner. Du kan lese mer om tilknytningsomsorg her. Aktiviteten på nettstedet foregår i all hovedsak i vårt forum hvor du kan lese uten melde deg inn. På forumet diskuterer foreldre fra alle landets kriker og kroker foreldrerollens små og store utfordringer med tilknytningsomsorg som ramme. Kanskje er Ringblomst det du leter etter som en inspirasjon til nettopp ditt foreldreskap?

    Du er hjertelig velkommen til å ta en titt!