• Å bære eller ikke bære - det er spørsmålet.

    Å bære eller ikke bære...
    - det er spørsmålet!


    Retrospektiv studie om å bære barn og dets effekter på motorisk utvikling av Ambivalent

    1. Innledning
    "Dere nordmenn er rare. Dere skal forklare alt. Vi bare gjør det" sa en kvinne, sitert i Wahl (1). Kvinnen hadde bakgrunn i en kultur hvor barn alltid har blitt og fremdeles blir båret på kroppen. Å bære barnet er ingen ny oppfinnelse. Wahl (1) hevder at mennesket er et pattedyr av "bære-sorten", og at bæring av avkommet i millioner av år har hatt utviklingsmessige konsekvenser. Bæring av barn praktiseres fortsatt i to tredeler av verdens befolkning (1). Imidlertid har den så lenge praktiserte og velprøvde form for omsorg gått tapt i vår egen kultur. Men i de senere år har bæring av barn i bæretøy økt også i Norge. Det finnes få studier som undersøker konsekvenser av bæring i forhold til barnets motoriske utvikling. Slik kunnskap er essensiell for at fysioterapeuter og annet helsepersonell som kommer i kontakt med foreldre til nyfødte og spedbarn skal kunne gi råd og retningslinjer for bruk av bæretøy.

    2. Teori
    2.1 Motorisk utvikling
    Motoriske ferdigheter kan defineres som "oppgaver som krever viljestyrte kroppsbevegelser for å oppnå et bestemt mål" (2), og motorisk utvikling kan ses som den "sekvensielle, kontinuerlige, aldersrelaterte prosessen hvor et individ avanserer fra enkle bevegelser til komplekse motoriske ferdigheter" (3). Dette er nært knyttet til motorisk læring, som kan defineres som "et sett prosesser knyttet til praksis eller erfaring som fører til relativt permanente endringer i evnen til å utføre motoriske ferdigheter" (4).

    I mange år ble motorisk utvikling tolket i lys av modningsteoriene, som hevdet at alle bevegelser styres av sentralnervesystemet, og at utvikling av motoriske ferdigheter er forhåndsbestemt, basert på modningen av sentralnervesystemet (5,6). I senere år har dynamiske systemteorier fått økende innpass. Motorisk utvikling ses her på som en kompleks, dynamisk prosess hvor endring over tid er resultat av et samspill mellom flere komponenter og subsystemer, både innenfor og utenfor kroppen (7). Det ser nå ut til å være aksept for at både modning og påvirkning fra omgivelsene spiller en avgjørende rolle for motorisk utvikling (5).

    2.2 Å bære...
    Når et lite barn løftes, trekker det refleksartet opp sine ben og spriker, og med økende kroppsbeherskelse kan barnet klamre seg fast med bena rundt bærerens kropp. I følge Wahl (1) er ethvert menneske født med en sannsynlig genetisk betinget forventning om å bli båret. I tradisjonelle kulturer har barnet kroppskontakt med en omsorgsperson minimum 80 % av tiden, inkludert soving hos mor om natten (1). Forskning har vist at babyer som bæres og har minst 3 timer kroppskontakt daglig gråter 43 % mindre enn barn som får omsorg som er vanlig i vår kultur (8).

    Gjennom sansene konfronteres barnet med et enormt antall hendelser, blant annet gjennom synsinntrykk, hørsel, stimulering av likevektsorganet og taktil stimulering (1,9). Å strukturere, ordne og forbinde alle sanseinntrykk er en forutsetning for å kunne orientere seg. Bearbeiding av disse i sentralnervesystemet gjør at individet kan reagere kontrollert og koordinert på alle signaler fra omverden (1). Når foreldre bærer barnet sitt i bæretøy oppnås nærhet og trygghet gjennom kroppskontakt med omsorgspersonen (10). Barnet kan føle hjerterytmen, kjenne kroppsvarmen, observere ansiktsuttrykk, kjenne lukten, og følelsen av å være i bevegelse kan virke beroligende. Også for premature er det funnet at oppreist, mageliggende stilling (kenguru-posisjon) har gunstige effekter, i form av redusert dødelighet og sykelighet, økt amming og tilknytning (12,13), og bedre kognitiv og motorisk utvikling (14).

    Barn er nysgjerrige, og et "bærebarn" befinner seg nettopp der hvor det foregår aktiviteter og samhandling mellom mennesker (1). Fra begynnelsen av er et bærebarn vitne til hva og hvordan ting foregår i miljøet. I tradisjonelle kulturer oppnås læring og sosialisering av spedbarn for det meste uten andre direkte bidrag fra omsorgspersonen enn å bære barnet på kroppen. Bæring av barn er dermed et fundamentalt bidrag til spedbarns normale kognitive og sosiale utvikling (1).

    Barn som bæres er også selv i bevegelse (1,15). Når bæreren beveger seg, innebærer dette også at observasjonsvinkelen til barnet forandrer seg, og barnet må raskt snu hodet i en ny retning for å kunne følge med. Dermed får barnet mye vestibulær stimulering (15). Ulike bevegelser aktiviserer vestibulærvæsken i øret og stimulerer utvikling av likevektsansen. Plasseres et to til tre måneders gammelt barn på hoften og bæreren beveger seg hjelper barnet aktivt til med sine ben i stabilisering av egen likevekt (1). Dersom bæreren bøyer seg, vil et litt eldre spedbarn gripe klærne til bæreren og holde seg fast (1,15). Bevegelse resulterer dessuten i en mengde impulser til cerebellum, som er gunstig for optimal utvikling (1).

    Når et nyfødt barn eller et spedbarn sitter oppreist med bena spredt og bøyd godt opp, innebærer dette en hoftevinkel mellom 90 og 120 grader, en posisjon som tilsvarer de anatomiske forutsetninger og som er ideell for en sunn modning av hofteleddet (1,10). Gjennom både bærerens og barnets bevegelser overføres stimuli til barnets hofteledd. Dette fremmer blodsirkulasjon og støtter modning av bruskvev. Alt i alt er dette en adekvat måte å bære barnet på for å forebygge hofteleddsdysplasi (10). I gamle kulturer i Asia og Afrika er hofteleddsdysplasi eller luksasjoner et ukjent fenomen (1).

    Wahl (1) påpeker at ikke all bæring i bæretøy er bra for hofteutvikling. Bæretøy hvor barnets front er vendt utover fra bærerens kropp medfører at barnets ben henger rett ned og barnets vekt hviler på bekkenet. Samtidig kan det gi en ugunstig svai i barnets rygg, da skuldrene ofte presses bakover av stroppene i bæreselen (1,10).

    2.3 Eller ikke bære…
    I motsetning til i tradisjonelle kulturer hvor barna "bare er med" der det foregår, er spedbarn i vår egen kultur for det meste er adskilt fra de voksnes sosiale liv og gjøremål, for så å sosialiseres gjennom strukturering og regler (1). Spedbarn tilbringer lange perioder i barnevogn, omgitt av store og tunge varmeposer, kalesjer, regntrekk eller tepper over kalesjen. Barn kan eventuelt høre og muligens lukte, men det ser og kjenner ingen ting på huden av det som foregår i omverden. Bevegelsen som skjer i barnevogn, veier ikke opp den rytmiske bevegelsen og nærheten til bærerens kropp. I følge Wahl burde vi betrakte barnevogn som en evolusjonær utprøving av et redskap som slo feil og som bør erstattes av bæretøy (1). Når barnet bæres ser det verden slik voksne ser den, i stedet for et tak over vugga eller folks knær fra vogna (15).

    Det er bekymringsfullt at så mye som en tredel av alle spedbarn i vår kultur lider av kolikk. Disse barna blir oppfattet som vanskelig å trøste og vanligvis lite mottakelige for stimulering fra miljøet (1). Dette er i følge forskere ukjente fenomener i tradisjonelle kulturer (1). Gjennom forskning er det også framkommet at spedbarn i tradisjonelle kulturer sover betydelig mindre enn det som er vanlig for spedbarn i vår kultur, der de mesteparten av tiden ligger separert fra omsorgspersonen i barnevogn, egen seng, vippestol eller lignende. Barnet på kroppen til bæreren tar seg korte lurer, og klarer seg godt med denne mengden søvn på dagtid (1). Wahl tolker dette som at spedbarn adskilt fra fysisk kontakt og det sosiale liv sover mer fordi de er i mangel på spennende observasjonsmuligheter. De sover på grunn av kjedsomhet, men også fordi de er ensomme (1).

    I europeiske land anbefaler barneleger og helsepersonell ofte at babyer skal ligge flatt på ryggen i en vogn i tidlig spedbarnstid og ikke bæres for å unngå trykk på deres underutviklede kropper (10). Imidlertid kan det å ligge flatt på ryggen alene i en vogn være stressende både fysisk og emosjonelt, noe som kan hemme utvikling. I spedbarnsalderen er en liten C-formet kuppelrygg fysiologisk, mens S-formen som ses hos voksne utvikles mye senere (10). Å bli båret eller være i en oppreist stilling med tilstrekkelig støtte ser dermed ut til å optimalisere både fysisk, emosjonell og intellektuell vekst hos babyen (15).

    Fysioterapeuter har tradisjonelt sett vært opptatt av at barnet skal ligge mye på magen for å kunne utvikle motoriske ferdigheter optimalt. Blant annet er det vist at barn utvikler seg senere med tanke på motoriske milepæler etter at ryggleie ble anbefalt som soveposisjon for å redusere krybbedød (16,17). Ut fra dette kunne man tro at trenden med økende bæring av barna skulle ønskes velkommen. Mange fysioterapeuter virker imidlertid bekymret for eventuelle negative konsekvenser av for mye bæring. Det finnes per dags dato lite forskning som tar opp denne problemstillingen direkte, og formålet med denne pilotundersøkelsen er derfor å se på om bæring av barn i dagens Norge kan ha negativ innvirkning på barnets motoriske utvikling.

    2.4 Problemstilling
    Hensikten var å finne ut om barn som har blitt båret i bæretøy utvikler motoriske ferdigheter på samme måte som barn som ikke har blitt båret i bæretøy. Problemstillingen lød som følger:Har bæring i bæretøy negative konsekvenser for barnets motoriske utvikling, inkludert tidspunkt for selvstendig gange?
    Hypotesen var at bæring ikke har negative konsekvenser for motorisk utvikling, inkludert tidspunkt for selvstendig gange.

    3. Metode
    3.1 Design og deltakere
    I den retrospektive undersøkelsen ble foreldre til bærebarn rekruttert fra nettforum med bæring og tilknytning som hovedtema (www.tettinntil.no og www.ringblomst.no) og kontroller ble rekruttert fra et nettforum som omhandler barn generelt (www.dinbaby.no). Av de 189 barna, var det 97 bærebarn, klassifisert som barn som var blitt båret ukentlig eller daglig, og 92 kontrollbarn, båret månedlig eller aldri.

    3.2 Metoder
    I den retrospektive delen av undersøkelsen ble foreldrene bedt om å oppgi barnets fødselsopplysninger, hvor mye barnet lå i mageleie, hvor mye det ble båret, om barnet hadde kolikk, når barnet begynte å gå samt noen opplysninger om mor ved fødselen. Sosial klasse ble utregnet etter Hollingshead’s index for sosial status (18), basert på mors utdanning og yrke.

    3.3 Statistikk
    Data fra den retrospektive undersøkelsen ble bearbeidet i Statistical Package for Social Sciences (SPSS) versjon 16. En p-verdi på 0,05 ble betraktet som statistisk signifikant. For normalfordelte data ble parametriske metoder brukt (Student’s t-test), mens ikke-parametriske metoder ble benyttet når data ikke var normalfordelt (Mann Whitney U-test). Pearson’s kji-kvadrat ble brukt for å analysere forskjeller i proporsjoner.

    4. Resultater
    Det var ingen forskjeller i fødselsdata, som fødselsvekt, lengde, hodeomkrets og svangerskapslengde mellom bæregruppen og kontroll-gruppen. Det var heller ingen signifikante forskjeller i andelen gutter, andelen født ved keisersnitt, andelen som hadde jevngamle (dvs. var tvillinger) eller eldre søsken, andelen barn som tilbrakte mye tid i mageleie eller andelen barn som hadde kolikk. I bæregruppen var 63% av barna blitt båret daglig, mens ingen av kontrollene (per definisjon) var blitt båret daglig. Av de som var blitt båret daglig, var 12 % båret <30 min, 44 % 30-60 min og 44 % i flere timer. Mødrene i bæregruppen var i snitt 3,4 år eldre enn mødre i kontrollgruppen (p<0,0001). Sosial klasse var høyere i bæregruppen enn i kontrollgruppen, men denne forskjellen forsvant da det ble justert for mors alder.

    Medianen for selvstendig gange i begge gruppene var 12 måneder (ingen forskjell mellom gruppene, p=843). Variasjonsbredden var noe større i bæregruppen, hvor tidspunkt for gange varierte mellom 8 og 23 måneder, mens den i kontrollgruppen varierte mellom 8 og 18 måneder. Analyser gjort når barn med ekstreme verdier ble ekskludert, påvirket ikke medianen.

    Det var ingen forskjell i tidspunkt for gange mellom gutter og jenter. Det var heller ingen forskjeller avhengig av om barnet hadde søsken, kolikk eller ble forløst ved keisersnitt vs. vaginal fødsel (data ikke presentert).I bæregruppen var det ingen forskjell mellom barn som hadde ligget lite, middels eller mye i mageleie, mens kontrollgruppen gikk barn som hadde ligget mye i mageleie 0,5 måneder tidligere enn barn som hadde tilbrakt lite eller middels tid i mageleie (11,5 vs. 12,0 mnd, p=0,04).

    5. Diskusjon
    Styrken med denne delen av undersøkelsen er at det er mange deltakere, noe som øker generaliserbarheten av resultatene. Svakheten er at undersøkelsen er retrospektiv og at det dermed kan være vanskelig å huske hvor mye barnet har ligget på magen og nøyaktig tidspunkt for selvstendig gange. Likevel har mange en oppfatning av om barnet trivdes i mageleie, og det at barnet går selv er en viktig motorisk milepæl, som huskes godt av de fleste.

    Undersøkelsen viste at det ikke var forskjell i tidspunkt for selvstendig gange mellom bæregruppen, som ble båret daglig eller ukentlig, og kontrollgruppen, som ble båret månedlig eller sjeldnere. Selv om både modning og omgivelsesfaktorer spiller en rolle, kan det tenkes at barnets utvikling slik den kan observeres kvantitativt første leveår er mer dominert av sentralnervesystemets modning enn av omgivelsene. På 1930-tallet gjennomførte McGraw en studie, hvor den ene av to tvillinger fikk massiv motorisk stimulering de to første leveårene og den andre tvillingen fikk datidens vanlige omsorg (6). Resultatet var at tvillingene utviklet seg i samme tempo første leveår, noe som ble tatt til inntekt for modningsteoriene. Imidlertid var kvaliteten på bevegelsene forskjellig og tvillingen som var blitt stimulert kunne utføre en rekke mer avanserte motoriske ferdigheter i andre leveår, noe som tyder på at påvirkning fra omgivelsene spilte en avgjørende rolle (6). Langtidseffekten av bæring kan ikke fastslås kun ved alder for selvstendig gange. Kvaliteten på gangen, og andre motoriske ferdigheter, kan være ulik, noe som er vanskelig å måle i en slik studie. Det kan tenkes at effekt av bæring kan ses på andre motoriske ferdigheter inn i andre leveår, som muligens er mer påvirket av omgivelsene.

    Økt tid i mageleie var assosiert med tidligere gangfunksjon i kontrollgruppen, men ikke i bæregruppen. Dette resultatet støtter at mageleie kan virke gunstig for motorisk utvikling, men indikerer også at mye tid i mageleie spiller mindre rolle dersom barnet blir båret.

    Man kan tenke seg flere grunner til at foreldre velger å bære sine barn. Kolikkbarn blir ofte båret mye. Det var imidlertid ikke forskjell i forekomst av kolikk i de to gruppene, noe som tyder på at dette ikke forklarer bæringen. Noen bærer kanskje av praktiske årsaker, mens andre bærer bevisst for å fremme tilknytning og trygghet. Deltakerne i bæregruppen ble rekruttert fra nettforum som har tilknytningsomsorg og bæring som tema, og det er derfor grunn til å tro at sistnevnte årsak er hovedgrunnen til at disse foreldrene bærer barna sine. Dette støttes også i at en stor andel av bærerne hadde båret barna sine flere timer daglig gjennom hele det første leveåret. Mødrene i bæregruppen hadde også høyere sosial klasse enn mødrene i kontrollgruppen. Sosial klasse er basert på en kombinasjon av utdanning og yrke (18). I og med at mødrene i bæregruppen var eldre, hadde flere fullført utdanningen sin og var i jobb. Man kan derfor spekulere i om mødre som velger å bære barna sine er mer modne, siden de har kommet noe lenger i livet og i høyere grad er etablert i arbeidslivet.

    Bæring i utstrakt grad er et relativt nytt fenomen i Norge. Framtidige studier vil gi svar på om man kan se en langtidseffekt i forhold til hofteleddsdysplasi, ryggplager, emosjonell tilknytning, trygghet og andre utfallsmål. Resultatet fra denne delen av undersøkelsen gir ikke grunnlag for å fraråde bæring med tanke på tidspunkt for selvstendig gange.

    6. Konklusjon
    I denne oppgaven er effekt av bæring på tidspunkt for selvstendig gange vurdert retrospektivt. Resultatene gir ikke holdepunkter for å si at bæring har negative konsekvenser på dette utfallsmålet. Å bære eller ikke bære ser altså ikke ut til å være det avgjørende spørsmålet med tanke på tidspunkt for selvstending gange.

    7. Referanser

    (1) Wahl SA. Omsorg for og sosialisering av spedbarn - en evolusjonær modell. Tidsskrift for Psykologi 2003; 55:46-54.
    (2) Magill RA. Motor learning. Concepts and applications. 6 ed. New York: McGraw-Hill Companies, Inc.; 2001.
    (3) Haywood K. Life span motor development. 3 ed. Campaign: Human Kinetics; 2001.
    (4) Schmidt R. Motor learning principles for physical therapy. Contemporary management of motor problems. USA: Foundation for Phys Ther; 1991. 49-63.
    (5) Hadders-Algra M. The neuronal group selection theory: promising principles for understanding and treating developmental motor disorders. Dev Med Child Neurol 2000; 42:707-715.
    (6) Campbell SK. The child's development of functional movement. In: Campbell SK, Vander Linden DW, Palisano RJ, editors. Physical therapy for children. 3 ed. St. Louis: Saunders Elsevier; 2006. 33-76.
    (7) Thelen E. Motor development. A new synthesis. Am Psychol 1995; 50:79-95.
    (8) Hunziker UA, Barr RG. Increased carrying reduces infant crying: A randomized controlled trial. Pediatrics 1986; 77:641-648.
    (9) Hall D, Kirsten G. Kangaroo Mother Care - a review. Transfus Med 2008; 18:77-82.
    (10) Kirkilonis E. Carrying babies facing away from the parents body - is it truly positive for a baby? Mothering Magazine 2006.
    (11) Lawn JE, Mwansa-Kambafwile J, Horta BL, Barros FC, Cousens S. 'Kangaroo mother care' to prevent neonatal deaths due to preterm birth complications. Int J Epidemiol 2010; 39:i144-i154.
    (12) Dodd VL. Implications of Kangaroo care for growth and development in preterm infants. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2004; 34:218-232.
    (13) Anderson GC, Chiu SH, Dombrowski MA, Swinth JY, Albert JM, Wada N. Mother-newborn contact in a randomized trial of kangaroo (skin-to-skin) care. J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2003; 32:604-611.
    (14) Feldman R, Eidelman AI, Sirota L, Weller A. Comparison of skin-to-skin (Kangaroo) and traditional care: Parenting outcomes and preterm infant development. Pediatrics 2002; 110:16-26.
    (15) Antunovic E. Strollers, baby carriers and infant stress. Horizontal versus upright transport in early infancy. NAP Inc.; 2008.(www.sleepywrap.com)
    (16) Fetters L, Huang HH. Motor development and sleep, play, and feeding positions in very-low-birthweight infants with and without white matter disease. Dev Med Child Neurol 2007; 49:807-813.
    (17) Pin T, Eldridge B, Galea MP. A review of the effects of sleep position, play position, and equipment use on motor development in infants. Dev Med Child Neurol 2007; 49:858-867.
    (18) Hollingshead AS. Two factor index of social status. New Haven: Yale University; 1958.
  • Velkommen til Ringblomst!

    Ringblomst er et nettsted bygget på tilknytningsomsorg. Vårt formål er å fremme nærhet og trygge bånd mellom barn og deres omsorgspersoner. Du kan lese mer om tilknytningsomsorg her. Aktiviteten på nettstedet foregår i all hovedsak i vårt forum hvor du kan lese uten melde deg inn. På forumet diskuterer foreldre fra alle landets kriker og kroker foreldrerollens små og store utfordringer med tilknytningsomsorg som ramme. Kanskje er Ringblomst det du leter etter som en inspirasjon til nettopp ditt foreldreskap?

    Du er hjertelig velkommen til å ta en titt!