• Bæring

    Publisert den 23 Mar 2011 19:48
    1. Kategorier
    2. Bæring
    Article Preview

    Høsten 2010 gikk to fysioterapistudenter ved HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) ut på flere internetfora og ba om deltagere til sin bacheloroppgave “Påvirker bruk av bæretøy tidspunkt for selvstendig gange?” Oppgaven har ...
    Publisert den 08 Sep 2010 17:21
    1. Kategorier
    2. Bæring

    Å bære eller ikke bære...
    - det er spørsmålet!


    Retrospektiv studie om å bære barn og dets effekter på motorisk utvikling av Ambivalent

    1. Innledning
    "Dere nordmenn er rare. Dere skal forklare alt. Vi bare gjør det" sa en kvinne, sitert i Wahl (1). Kvinnen hadde bakgrunn i en kultur hvor barn alltid har blitt og fremdeles blir båret på kroppen. Å bære barnet er ingen ny oppfinnelse. Wahl (1) hevder at mennesket er et pattedyr av "bære-sorten", og at bæring av avkommet i millioner av år har hatt utviklingsmessige konsekvenser. Bæring av barn praktiseres fortsatt i to tredeler av verdens befolkning (1). Imidlertid har den så lenge praktiserte og velprøvde form for omsorg gått tapt i vår egen kultur. Men i de senere år har bæring av barn i bæretøy økt også i Norge. Det finnes få studier som undersøker konsekvenser av bæring i forhold til barnets motoriske utvikling. Slik kunnskap er essensiell for at fysioterapeuter og annet helsepersonell som kommer i kontakt med foreldre til nyfødte og spedbarn skal kunne gi råd og retningslinjer for bruk av bæretøy.

    2. Teori
    2.1 Motorisk utvikling
    Motoriske ferdigheter kan defineres som "oppgaver som krever viljestyrte kroppsbevegelser for å oppnå et bestemt mål" (2), og motorisk utvikling kan ses som den "sekvensielle, kontinuerlige, aldersrelaterte prosessen hvor et individ avanserer fra enkle bevegelser til komplekse motoriske ferdigheter" (3). Dette er nært knyttet til motorisk læring, som kan defineres som "et sett prosesser knyttet til praksis eller erfaring som fører til relativt permanente endringer i evnen til å utføre motoriske ferdigheter" (4).

    I mange år ble motorisk utvikling tolket i lys av modningsteoriene, som hevdet at alle bevegelser styres av sentralnervesystemet, og at utvikling av motoriske ferdigheter er forhåndsbestemt, basert på modningen av sentralnervesystemet (5,6). I senere år har dynamiske systemteorier fått økende innpass. Motorisk utvikling ses her på som en kompleks, dynamisk prosess hvor endring over tid er resultat av et samspill mellom flere komponenter og subsystemer, både innenfor og utenfor kroppen (7). Det ser nå ut til å være aksept for at både modning og påvirkning fra omgivelsene spiller en avgjørende rolle for motorisk utvikling (5).

    2.2 Å bære...
    Når et lite barn løftes, trekker det refleksartet opp sine ben og spriker, og med økende kroppsbeherskelse kan barnet klamre seg fast med bena rundt bærerens kropp. I følge Wahl (1) er ethvert menneske født med en sannsynlig genetisk betinget forventning om å bli båret. I tradisjonelle kulturer har barnet kroppskontakt med en omsorgsperson minimum 80 % av tiden, inkludert soving hos mor om natten (1). Forskning har vist at babyer som bæres og har minst 3 timer kroppskontakt daglig gråter 43 % mindre enn barn som får omsorg som er vanlig i vår kultur (8).

    Gjennom sansene konfronteres barnet med et enormt antall hendelser, blant annet gjennom synsinntrykk, hørsel, stimulering av likevektsorganet og taktil stimulering (1,9). Å strukturere, ordne og forbinde alle sanseinntrykk er en forutsetning for å kunne orientere seg. Bearbeiding av disse i sentralnervesystemet gjør at individet kan reagere kontrollert og koordinert på alle signaler fra omverden (1). Når foreldre bærer barnet sitt i bæretøy oppnås nærhet og trygghet gjennom kroppskontakt med omsorgspersonen (10). Barnet kan føle hjerterytmen, kjenne kroppsvarmen, observere ansiktsuttrykk, kjenne lukten, og følelsen av å være i bevegelse kan virke beroligende. Også for premature er det funnet at oppreist, mageliggende stilling (kenguru-posisjon) har gunstige effekter, i form av redusert dødelighet og sykelighet, økt amming og tilknytning (12,13), og bedre kognitiv og motorisk utvikling (14).

    Barn er nysgjerrige, og et "bærebarn" befinner seg nettopp der hvor det foregår aktiviteter og samhandling mellom mennesker (1). Fra begynnelsen av er et bærebarn vitne til hva og hvordan ting foregår i miljøet. I tradisjonelle kulturer oppnås læring og sosialisering av spedbarn for det meste uten andre direkte bidrag fra omsorgspersonen enn å bære barnet på kroppen. Bæring av barn er dermed et fundamentalt bidrag til spedbarns normale kognitive og sosiale utvikling (1).

    Barn som bæres er også selv i bevegelse (1,15). Når bæreren beveger seg, innebærer dette også at observasjonsvinkelen til barnet forandrer seg, og barnet må raskt snu hodet i en ny retning for å kunne følge med. Dermed får barnet mye vestibulær stimulering (15). Ulike bevegelser aktiviserer vestibulærvæsken i øret og stimulerer utvikling av likevektsansen. Plasseres et to til tre måneders gammelt barn på hoften og bæreren beveger seg hjelper barnet aktivt til med sine ben i stabilisering av egen likevekt (1). Dersom bæreren bøyer seg, vil et litt eldre spedbarn gripe klærne til bæreren og holde seg fast (1,15). Bevegelse resulterer dessuten i en mengde impulser til cerebellum, som er gunstig for optimal utvikling (1).

    Når et nyfødt barn eller et spedbarn sitter oppreist med bena spredt og bøyd godt opp, innebærer dette en hoftevinkel mellom 90 og 120 grader, en posisjon som tilsvarer de anatomiske forutsetninger og som er ideell for en sunn modning av hofteleddet (1,10). Gjennom både bærerens og barnets bevegelser overføres stimuli til barnets hofteledd. Dette fremmer blodsirkulasjon og støtter modning av bruskvev. Alt i alt er dette en adekvat måte å bære barnet på for å forebygge hofteleddsdysplasi (10). I gamle kulturer i Asia og Afrika er hofteleddsdysplasi eller luksasjoner et ukjent fenomen (1).

    Wahl (1) påpeker at ikke all bæring i bæretøy er bra for hofteutvikling. Bæretøy hvor barnets front er vendt utover fra bærerens kropp medfører at barnets ben henger rett ned og barnets vekt hviler på bekkenet. Samtidig kan det gi en ugunstig svai i barnets rygg, da skuldrene ofte presses bakover av stroppene i bæreselen (1,10).

    2.3 Eller ikke bære…
    I motsetning til i tradisjonelle kulturer hvor barna "bare er med" der det foregår, er spedbarn i vår egen kultur for det meste er adskilt fra de voksnes sosiale liv og gjøremål, for så å sosialiseres gjennom strukturering og regler (1). Spedbarn tilbringer lange perioder i barnevogn, omgitt av store og tunge varmeposer, kalesjer, regntrekk eller tepper over kalesjen. Barn kan eventuelt høre og muligens lukte, men det ser og kjenner ingen ting på huden av det som foregår i omverden. Bevegelsen som skjer i barnevogn, veier ikke opp den rytmiske bevegelsen og nærheten til bærerens kropp. I følge Wahl burde vi betrakte barnevogn som en evolusjonær utprøving av et redskap som slo feil og som bør erstattes av bæretøy (1). Når barnet bæres ser det verden slik voksne ser den, i stedet for et tak over vugga eller folks knær fra vogna (15).

    Det er bekymringsfullt at så mye som en tredel av alle spedbarn i vår kultur lider av kolikk. Disse barna blir oppfattet som vanskelig å trøste og vanligvis lite mottakelige for stimulering fra miljøet (1). Dette er i følge forskere ukjente fenomener i tradisjonelle kulturer (1). Gjennom forskning er det også framkommet at spedbarn i tradisjonelle kulturer sover betydelig mindre enn det som er vanlig for spedbarn i vår kultur, der de mesteparten av tiden ligger separert fra omsorgspersonen i barnevogn, egen seng, vippestol eller lignende. Barnet på kroppen til bæreren tar seg korte lurer, og klarer seg godt med denne mengden søvn på dagtid (1). Wahl tolker dette som at spedbarn adskilt fra fysisk kontakt og det sosiale liv sover mer fordi de er i mangel på spennende observasjonsmuligheter. De sover på grunn av kjedsomhet, men også fordi de er ensomme (1).

    I europeiske land anbefaler barneleger og helsepersonell ofte at babyer skal ligge flatt på ryggen i en vogn i tidlig spedbarnstid og ikke bæres for å unngå trykk på deres underutviklede kropper (10). Imidlertid kan det å ligge flatt på ryggen alene i en vogn være stressende både fysisk og emosjonelt, noe som kan hemme utvikling. I spedbarnsalderen er en liten C-formet kuppelrygg fysiologisk, mens S-formen som ses hos voksne utvikles ...
    av Publisert den 08 Sep 2010 16:09
    1. Kategorier
    2. Omtale,
    3. Bæring

    Ambivalent kombinerer to av sine lidenskaper - bæring og forskning - for å kunne belyse nærmere hvorvidt bæring faktisk påvirker barnets motoriske utvikling eller ei. Hun har publisert resultatene fra sin første studie, og en studie pågår for fullt. Vi har intervjuet Ambivalent om hennes lidenskaper og resultater.

    Hvem ...
  • Velkommen til Ringblomst!

    Ringblomst er et nettsted bygget på tilknytningsomsorg. Vårt formål er å fremme nærhet og trygge bånd mellom barn og deres omsorgspersoner. Du kan lese mer om tilknytningsomsorg her. Aktiviteten på nettstedet foregår i all hovedsak i vårt forum hvor du kan lese uten melde deg inn. På forumet diskuterer foreldre fra alle landets kriker og kroker foreldrerollens små og store utfordringer med tilknytningsomsorg som ramme. Kanskje er Ringblomst det du leter etter som en inspirasjon til nettopp ditt foreldreskap?

    Du er hjertelig velkommen til å ta en titt!