Viser resultater 1 til 5 av 5
  1. #1
    Ble medlem
    24 Nov 2007
    Sted
    Finnmark
    Innlegg
    2,256

    Standard Trenger hjelp til å snakke med elevene mine...

    Jeg har bare fire stykker to i 4., en i 5. og ei i 7., men de kan være en håndfull alikvel. Jo færre de er jo "særere" blir de.

    To av elevene er søsken og rett som det er i tottene på hverandre og her er det mye krenkende kommunikasjon ute å går spesielt får storesøster høre det fra lillebror og han vet akkurat hvilke kanpper han skal trykke på og elsker å terge henne. Denne eleven har også mye uro i kroppen, er høyt og lavt og har problemer med konsentrasjon (ingen diagnose). Søsknene går også fysisk løs på hverandre, det skjer helst når voksne ser en annen vei eller ikke er tilstede.

    Sikkert ikke så uvanlig når det gjelder søsken, men finnes det noen lure grep jeg kan gjøre for å dempe den krenkende kommunikasjonen både mellom søsknene og elevene forøvrig?

    Trenger også noen lure tips til hvordan jeg bør takle uro i klassen. Noen ganger virker det som om det eneste de forstår er at jeg brøler til dem, men det liker jeg ikke å gjøre og føler at jeg egentlig taper ansikt når jeg gjør det. Jeg prøver å belønne god oppførsel og arbeidsinnsats med ros og aktiviteter som elevene liker å gjøre.

    Har ikke lest noe om ikkevoldelig kommunikasjon, tar gjerne i mot tips i så måte (gjerne på norsk).
    Mammaen til fjordjenta født i april 06 og fjordgutten født i juni 2010.

  2. #2
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Innlegg
    3,332

    Standard

    Er ikke så god på dette, og har ikke lest så mange bøker.

    MEN, jeg har lest How to talk so kids will listen, and how to listen so kids will talk, og jeg synes jeg fikk utrolig mye ut av den. (Enda min bare var ett år da jeg leste den, boken har mest fokus på større barn)

    Vil anbefale den på det varmeste

  3. #3

    Standard

    Jeg ga spørsmålet ditt videre til ei god veninne, her få du svaret fra henne

    -----------------------------------------

    Ja, mange måter å gå frem på her.

    Hun kan snakke med en og en av dem. Det har hun jo tid til når de er så få. Snakke med hele gruppa om problemet. Spørre dem hva de tenker om det som skjer i gruppa. De er jo ikke små lenger akkurat. Snakke med foreldrene om problemet. Men i hovedsak gjøre ungene oppmerksomme på deres egen oppførsel. I tillegg forklare dem at hun ikke liker å kjefte på dem. Men at skal de ha det hyggelig sammen så må også de samarbeide. I det hele tatt, ta ungene på alvor, snakk med dem og vis at du er den som bestemmer men at du er rettferdig.

    Vet ikke hva mer jeg skal komme med, men dette er essensen tenker jeg...

    He he ikke sikkert du fikk noe ut av dette, men det er sånn jeg jobber, og jeg jobber stort sett bare med de såkalte "Problembarna".

    ------------------------------------------------------------
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  4. #4
    Ble medlem
    29 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,576

    Standard

    Det du spr om er både klasseledelse og kommunikasjon dem i mellom. Jeg vet litt om klasseledelse- men er litt trøtt i kveld...

    kommer tilbake i morgen:lærer:
    Mange foreldre kunne spart seg en mengde konflikter ved å være høflige

    Bor i Eplehuset sammen med Eplemannen, Eplegutta og Eplejenta. Vi har Eplehund, Epleand, Eplehjort og Eplemus.

  5. #5
    Ble medlem
    27 Sep 2007
    Sted
    Møre og Romsdal
    Innlegg
    480

    Standard

    Synes det høres bra ut det som allerede er foreslått. Ellers:
    Etter at dere har snakket sammen, bli enig om et tegn du kan bruke for å si ifra før det har gått for langt, helst slik at bare den det gjelder ser deg og dermed kan prøve å ta seg inn.
    Kan du gjøre noe med plasseringen i arbeidsrommet deres?
    Bruke blikkontakt og fysisk nærhet aktivt. F.eks. sette dem slik at du lett kan få blikkontakt i vanskelige situasjoner. Det kan være nok.
    Når en elev er veldig urolig, ikke snakk, men bruk kroppsspråk. Ikke sikkert eleven klarer å høre hva du sier. Plasser deg nær eller langt unna (alt ettersom hva som virker), legg en hånd på skuldra, smil eller se "oppfordrende" ut, o.l.
    Jobbe bevisst med klassemiljø, f.eks. å lage et felles produkt som de kan være stolte av og som kan knytte dem sammen (f.eks. en klassesang, et bilde, et dikt el.a. Noe som du føler du kan få til dem dem).
    Ikke hev stemmen, senk den.
    Kan du synge, så syng. Kanskje starte timen med en sang? Eller ta en pause med hodeskulderkneogtå når du kjenner at noe er under oppseiling. Eller kanskje bryte av ei lang eller vanskelig økt med å lese for dem fra ei spennende bok.
    Kan dere bruke måltidene? Lage og spise noe godt sammen, eller gjøre spisetiden til en hyggestund, f.eks. dempet belysning, bakgrunnsmusikk og virkelig snakke sammen.
    Kanskje du vil gjøre noe med arbeidsplanene? Dette kan være en god investering for å gi alle godt nok tilpasset opplæring/skoletid.
    Hvis du må rose, vær spesifikk og konkret. Hvis du kan la være, vektlegg indre motivasjon. Involver elevene i å lage sin egen arbeidsplan, dermed er det sine egne mål de når.
    Bare noen ideer, nå må jeg være mamma litt...
    Mamma'n til Lille Blomst og Go'klumpen

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •