Side 1 av 3 123 SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 21
  1. #1
    Ble medlem
    11 Feb 2007
    Innlegg
    8,961

    Standard Hva bringer frem monstermammaen hos deg?

    Er det spesielle situasjoner der lunta er kortere enn ellers? Eller er det andre faktorer som avgjør når monstermamma entrer scenen?
    Learn from yesterday
    Live for today
    Hope for tomorrow


  2. #2
    Ble medlem
    17 Oct 2006
    Sted
    Trondheim
    Innlegg
    2,894

    Standard

    Jeg tror det mest dreier seg om jeg har overskudd til å takle de ulike utfordringene dagen gir. Er jeg trøtt og sliten hånterer jeg en "rampete" Tulle dårlig og det får henne bare til å rampe mer. Har jeg overskudd så løser det meste seg på et vis.
    Hm hm

    Lille Tulla sept 2005 Kvakklingen aug 2007

  3. #3
    Ble medlem
    16 Oct 2006
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    4,230

    Standard

    Beskytterinstinkt for minstemann.0
    Hilsen Hjertemamma


    08.08.03

    16.04.07

    Alt er faser!

  4. #4
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Repatriert. Igjen!
    Innlegg
    12,571

    Standard

    Når de ikke stopper å egle hverandre, men krangler og småsloss kontinuerlig, til tross for at vi rundt dem står på hodet og vifter med tærne for dem. Argh! Helt greit å krangle om det er noe de virkelig blir lei seg eller opprørt over hos den andre, men den gnagingen kan jeg ikke utstå. Den pågår dessuten ofte over lang tid, og på slilke dager, uansett om vi forsøker å skille dem, så finner de sammen igjen og så er det på'an igjen.
    La hybelkaninene leve!

  5. #5

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Fillipine Vis innlegg
    Når de ikke stopper å egle hverandre, men krangler og småsloss kontinuerlig, til tross for at vi rundt dem står på hodet og vifter med tærne for dem. Argh! Helt greit å krangle om det er noe de virkelig blir lei seg eller opprørt over hos den andre, men den gnagingen kan jeg ikke utstå. Den pågår dessuten ofte over lang tid, og på slilke dager, uansett om vi forsøker å skille dem, så finner de sammen igjen og så er det på'an igjen.
    Den kan jeg skrive under på.
    Og når jeg sier ifra og ingen vil høre, da blir jeg også monstermamma.

    Jeg har ei som nekter og stoppe, hun forstår absolutt ikke når nok er nok. Det er slitsomt for hele familien
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

  6. #6
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,566

    Standard

    Når jeg er alene med E, har hatt en dårlig dag/dårlig periode på jobb og har glemt å drikke nok vann - jeg er dårlig på å drikke nok på jobb. Av og til hjelper det faktisk å få i seg masse vann og juice og sette seg ned sammen.
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  7. #7
    Ble medlem
    11 Feb 2007
    Innlegg
    8,961

    Standard

    Krangling er det som bringer frem monstermammaen hos meg også. Når storebror bare må ta det lillesøster har, eller bare kretser rundt henne og irriterer henne, da blir jeg bare sint.
    Learn from yesterday
    Live for today
    Hope for tomorrow


  8. #8
    Ble medlem
    04 Oct 2006
    Innlegg
    6,443

    Standard

    Mye høye stemmer.
    Liten tid.
    Forventninger fra andre rundt.
    Når jeg føler at jeg mister kontrollen.
    Hvis jeg er på kanten av monstermamma-utbrudd, men kjemper for å holde henne vekke, men så blir jeg kritisert alikevel. Da kommer hun.....

    Og alt blir tusen ganger verre når jeg er sulten, trøtt.
    Vesla 1998
    Junior 2000
    + den unge bonusmannen f.1994 med jevne mellomrom
    Lykkelig gift med mannen

  9. #9
    Ble medlem
    03 Jun 2007
    Innlegg
    250

    Standard

    Jeg synes bråk er veldig slitsomt. Selvsagt krangling, men også regler og sanger som gjentas i det uendelige, dunking i bordet/sparking med benet mot bordbenet osv), høy lyd som gjentas. Jeg kan bli veldig irritert om jeg spør pent om de kan dempe seg litt og det ikke hjelper i det hele tatt. Prøver jo å holde det inni meg, men irritasjonen blir jo lagret opp merker jeg, og dessverre går det ut over den generelle tålmodigheten.

  10. #10
    Ble medlem
    28 Jan 2007
    Sted
    Voss
    Innlegg
    882

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Fillipine Vis innlegg
    Når de ikke stopper å egle hverandre, men krangler og småsloss kontinuerlig, til tross for at vi rundt dem står på hodet og vifter med tærne for dem. Argh! Helt greit å krangle om det er noe de virkelig blir lei seg eller opprørt over hos den andre, men den gnagingen kan jeg ikke utstå. Den pågår dessuten ofte over lang tid, og på slilke dager, uansett om vi forsøker å skille dem, så finner de sammen igjen og så er det på'an igjen.
    Jepp - denne kan jeg skrive under på også.

    Ellers har jeg en tendens til å fly i taket når jeg føler at jeg gir og gir og får bare sutring og klaging tilbake. Mye sutring og gråt kan vippe meg av pinnen - er vel ganske dårlig på mye støy. Det vil si at jeg kan fikse det helt til jeg bare får nok. Problemet mitt er nok at jeg ikke helt vet hvor grensene mine går - og dermed kan monstermammaen dukke opp ganske plutselig. Det synes jeg er ganske skummelt.

    Mat, trening, frisk luft og egen tid er fasitsvaret for min del....
    Mamma til storebror februar 04 og lillesøster oktober 05

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •