Side 4 av 4 FørstFørst ... 234
Viser resultater 31 til 37 av 37
  1. #31
    Ble medlem
    02 Feb 2007
    Innlegg
    11,859

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av MtL Vis innlegg
    Jeg vet ikke om det finnes et fasitsvar på NVC, men for meg fungerer det dårlig dersom motparten ikke føler likeverd, men kritikk eller arroganse.

    I forhold til barn, er min erfaring at for mitt barn er det mer tonefall og kroppsspråk som betyr noe enn det jeg faktisk sier... Mulig dette endrer seg etter hvert, men etter å ha blitt tutet ørene fulle av snakk om følelser fra en mor som ordene renner ut av, har hun blitt veldig god til å forklare hva hun føler i de fleste sammenhenger. F.eks oppfatter hun meg som sint/streng hvis jeg er irritert i stemmen/kroppsspråket uavhengig av hva jeg sier. Og da kan hun svare at hun ikke liker at jeg er streng med henne, eller at når jeg sier sånn får hun den ekle følelsen igjen... Nå høres jeg jo ut som den fæle mora, men poenget mitt er i hvert fall at hun er flink til å sette ord på følelsene sine. Og for meg er det følelsene og hennes opplevelse som er viktigst, ikke om jeg er (skole-)flink i forhold til en kommunikasjonsmetode. For de som behersker dette til fulle kan det tenkes at det fungerer godt, men for oss blir det mer elementer av det til ettertanke som vi kan bake inn i vår øvrige måte å være på.

    Så etter alle de ekstra ordene er vi rørende enige
    Herlig å høre om henne, stor og kompetent - kommuniserer følelser og behov så det ljomer. Syns ikke hun høres for krenket ut, akkurat.

    Hos oss ser du, har vi hatt behov for å søke hvordan vi kan kommunisere godt med Lillebap. Her er det og har alltid vært slik at (særlig) når han er sliten og vi kommuniserer med du-budskap så låser situasjonen seg garantert. Han blir så såret, helt knust. Og vi vet det. Vi kjenner våres realsjon med han og vet at dersom vi derimot starter med en anerkjennelse av hva han ønsker, så er han lutter øre. Da kan vi forklare hva vil vil og hvorfor.
    Lykkelig gift med mannen min
    Mamma til Storebror mars 89
    og lillebroren Lillebap som ble født i mars 06.

  2. #32
    Ble medlem
    27 Nov 2008
    Innlegg
    2,163

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av kaje Vis innlegg
    Herlig å høre om henne, stor og kompetent - kommuniserer følelser og behov så det ljomer. Syns ikke hun høres for krenket ut, akkurat.

    Hos oss ser du, har vi hatt behov for å søke hvordan vi kan kommunisere godt med Lillebap. Her er det og har alltid vært slik at (særlig) når han er sliten og vi kommuniserer med du-budskap så låser situasjonen seg garantert. Han blir så såret, helt knust. Og vi vet det. Vi kjenner våres realsjon med han og vet at dersom vi derimot starter med en anerkjennelse av hva han ønsker, så er han lutter øre. Da kan vi forklare hva vil vil og hvorfor.
    Det er min erfaring også. At jeg sitter på nøkkelen hele tiden. Ta jeg alt med ro og med et smil, er det sjelden problemer. Hvis jeg derimot viser tegn på, eller blir irritert, ja da bryter det løs!

    Jeg tror langt de fleste barn har raserianfall fra tid til annen. De føler mye og opplever mye og det renner bare over nå og da. I slike situasjoner forsøker vi alltid å snakke om det etterpå, og å sette ord på hva det er som er så vanskelig eller leit. Det har hjulpet henne å forklare og å beskrive hva hun føler. Og det gjør det lettere for oss å finne måter å hjelpe henne til å håndtere dem på.
    Mammaen til to fantastiske jenter

  3. #33
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Hedmark
    Innlegg
    9,711

    Standard

    Å, denne tråden var nyttig for meg nå - jeg har vært så kjeftesmelle i det siste.
    Hønemora til miriungen 04 og kyllingen 06 og lillesøster 10

  4. #34
    Ble medlem
    02 Feb 2007
    Innlegg
    11,859

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av MtL Vis innlegg
    Det er min erfaring også. At jeg sitter på nøkkelen hele tiden. Ta jeg alt med ro og med et smil, er det sjelden problemer. Hvis jeg derimot viser tegn på, eller blir irritert, ja da bryter det løs!

    Jeg tror langt de fleste barn har raserianfall fra tid til annen. De føler mye og opplever mye og det renner bare over nå og da. I slike situasjoner forsøker vi alltid å snakke om det etterpå, og å sette ord på hva det er som er så vanskelig eller leit. Det har hjulpet henne å forklare og å beskrive hva hun føler. Og det gjør det lettere for oss å finne måter å hjelpe henne til å håndtere dem på.
    Det er dette jeg tenker med at relasjoner er prosesser og at ingen metode vil funke uten dette i minne Vi kjenner barna våre, og vet når vi kan utfordre og ikke. Iblandt blir vi også sinte og klarer ikke møte slik vi ellers ønsker. Så søker vi sammen igjen, og har erfart en bitteliten ting til sammen.
    Lykkelig gift med mannen min
    Mamma til Storebror mars 89
    og lillebroren Lillebap som ble født i mars 06.

  5. #35
    Ble medlem
    27 Nov 2008
    Innlegg
    2,163

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av kaje Vis innlegg
    Det er dette jeg tenker med at relasjoner er prosesser og at ingen metode vil funke uten dette i minne Vi kjenner barna våre, og vet når vi kan utfordre og ikke. Iblandt blir vi også sinte og klarer ikke møte slik vi ellers ønsker. Så søker vi sammen igjen, og har erfart en bitteliten ting til sammen.
    Hos oss har det vært veldig virksomt å be om unnskyldning, legge seg flat og å forklare at det var dumt at man ble sint. Nå ber hun alltid uoppfordret om unnskyldning hvis hun mister besinnelsen eller blir veldig sint.

    Det er veldig fint, for det gir en sånn god bekreftelse på at vi uansett elsker hverandre, og at det å bli sint av og til er en naturlig del av livet.
    Mammaen til to fantastiske jenter

  6. #36
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    kaje, likte påminnelsen om at relasjoner er prosesser
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  7. #37
    Ble medlem
    06 Jun 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    3,369

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Belladonna Vis innlegg
    Denne tråden fikk meg til å tenke... Tror nok jeg bruker veldig mye forkledte du-budskap når jeg tenker meg om... Jeg bruker mye "jeg vil ikke at du...", skal tenke meg mere om fremover, og prøve å fokusere mer på mine grenser.
    Signerer.

    Denne tråden traff akkurat der den skulle, rett i hjernen. Jeg trodde faktisk at "jeg vil ikke at du ... fordi ..." var å kommunisere mine grenser. Men jeg ser jo at det neppe oppfattes sånn. Så mye jeg har å lære! Og så utrolig glad jeg er for at jeg kan lese her
    (Lille) Sky, mai 2007Lille Måne, aug 2013Lille Komet, mai 2017

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •