Side 3 av 3 FørstFørst 123
Viser resultater 21 til 25 av 25
  1. #21
    Ble medlem
    23 Aug 2008
    Innlegg
    18

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Bærbar Vis innlegg
    Med unntak av gråte-delen er du rett på, alle er forskjellige. Men noe av det grunnleggende ved tilknytingsomsorg er respondering til barns signaler, og gråt er en av dem.

    Nå vet ikke jeg hva du legger i "gråt" men jeg lar feks aldri barna mine gråte alene. Det hender de gråter utrøstelig, men da er jeg ved siden av dem og holder rundt dem.

    Minsten kan rekke å gråte 5-10 sekunder før jeg er nede hos ham, men jeg hører også om det bare er "kor e den forbaska smokken" gråt eller om det er "jeg er redd, og har behov for at du kommer inn til meg" gråt.

    Det er DET jeg føler mye av tilknytingsomsorg er - det å lytte til barna sine, og prøve å forstå behovene deres og respondere på disse! Vise dem at du er der og at de kan stole på deg! Det har med å være bevisst sin rolle som forelder og være bevisst at ens barn er et menneske med reelle behov og tanker og følelser, selv om de ikke er voksne enda. De har bare mindre erfaring og mindre muligheter for kommunikasjon enn oss voksne, og det krever at vi forsøker alt vi kan å la de vite at vi gir dem tilbakemelding på deres måte å snakke til oss på.

    Dette er noe som de fleste gjør veldig naturlig - men ofte kommer "gode råd og tips" fra helsevesen og tanker og svigerforeldre etc i veien for det man instinktivt ville gjort uansett. det er det jeg i alle fall ønsker å gi til foreldre - følelsen av at de ikke gjør noe galt når de handler etter hjertet og magefølelsen.

    Så enig så enig. Veldig bra skrevet, Bærbar.
    Vesla 2007

  2. #22
    Ble medlem
    27 Sep 2007
    Sted
    Møre og Romsdal
    Innlegg
    480

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av LilleTrille Vis innlegg
    Kan man være en nær forelder, etter dine "kriterier" om man:
    -Ikke samsover,-kun litt på morgenkvisten? Småen våkner av oss, og vi våkner av han,-så vi sover på hver våre soverom..
    -Ikke ammer,-men gir flaske
    -Bruker Pampers, og ikke kunne tenke seg noe annet
    -Bærer, men foreløpig lite... Strever med å finne "the one" innenfor bæretøy.
    -Responderer raskt på gråt, men lar han også få grine for seg selv, f.eks. om han må grine seg rolig for å finne søvnen innimellom. (30 sek?)
    -Veldig opptatt av nærhet, av at han skal føle seg elsket, og tatt vare på, samtidig som han får styre for seg selv på gulvet.


    Er ikke dette sånn som "alle" er? Eller?
    Jeg er en smuuule forvirra...
    Ja, det synes jeg! Jeg vet ikke om det er det viktigste, det er vel mer sånne ytre ting. Jeg tenker at det å være en nær forelder er mange andre ting, og mer på det emosjonelle enn sånn litt "ytre" ting, ja (bortsett fra det med gråt, men nå har du jo presisert det). For meg handler det mer om varhet, nærhet følelsesmessig, om tilgjengelighet, å lytte, å se, å ikke styre og bestemme for bestemmingens skyld, om likeverd (blir veldig provosert når det f.eks. skrives at barna må vite hvem som bestemmer, som om det var et mål i seg selv....) og slike ting.
    Men ellers tror jeg ikke "alle" er sånn som du skriver, det er veldig mange måter å være forelder på. Det visste jeg forsåvidt fra før, men det har (dessverre...) blitt enda mer tydelig etter at jeg selv fikk barn...
    Mamma'n til Lille Blomst og Go'klumpen

  3. #23
    Ble medlem
    27 Sep 2007
    Sted
    Møre og Romsdal
    Innlegg
    480

    Standard

    [quote=Bærbar;25112] Dette er noe som de fleste gjør veldig naturlig - men ofte kommer "gode råd og tips" fra helsevesen og tanker og svigerforeldre etc i veien for det man instinktivt ville gjort uansett. det er det jeg i alle fall ønsker å gi til foreldre - følelsen av at de ikke gjør noe galt når de handler etter hjertet og magefølelsen. /quote]

    Først nå så jeg at denne tråden egentlig er gammel, men når det først er kommet opp igjen så...

    Jeg synes ikke det er riktig å skylde på "helsevesen og svigerforeldre", jeg. Og jeg er ikke enig i at dette er noe de fleste gjør veldig naturlig. Kanskje de fleste her inne, men det er jo også mange som strever med disse tingene, er mitt inntrykk. Og vi har iallefall ikke blitt pressa i motsatt retning av helsevesenet, tvert imot, faktisk. Så jeg er blant dem som reagerer på det som står på førstesiden, jeg tror faktisk det er stort behov for en del eksperter, jeg, og konstaterer at noen av dem er hyppig sitert her inne også
    Mamma'n til Lille Blomst og Go'klumpen

  4. #24
    Ble medlem
    03 Feb 2009
    Innlegg
    106

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Bærbar Vis innlegg

    Dette er noe som de fleste gjør veldig naturlig - men ofte kommer "gode råd og tips" fra helsevesen og tanker og svigerforeldre etc i veien for det man instinktivt ville gjort uansett. det er det jeg i alle fall ønsker å gi til foreldre - følelsen av at de ikke gjør noe galt når de handler etter hjertet og magefølelsen.
    Så utrolig bra sagt! Kjente meg hjemme i den beskrivelsen. Så viktig å kjennne etter, og å ha mot (og kunnskap nok) til å følge magefølelsen! Dette forumet er bare gull verdt for meg

  5. #25
    Ble medlem
    08 Jul 2008
    Sted
    Østlandet
    Innlegg
    73

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Magica Vis innlegg
    For meg er tilknytningsomsorg å respektere barnet og sidestille dets følelser og reaksjoner med mine egne,og behandle dem slik jeg vet det selv ville vært godt å bli behandlet.
    Dette føler jeg definerer meg som mor, og preger mye av det jeg tenker på i hverdagen rundt ungene. Det gjelder både i forhold til min rolle, men også hva jeg forventer av barnehage. Det innebærer forventninger til et barn, at man ikke går med en "sånn skal barn være"-tanke, og forsøker å presse ungen til å være eller gjøre noe det ikke vil, og ikke minst handler det om å se og høre barnet. Det gjelder både det som er i barnets verden og det barnet tenker på.

    Ellers har jeg uten å ha lest om et spesielt tankesett samsovet lenge, og ammet lenge. Jeg er dedikert til barnet så lenge jeg ammer. Da planlegges livet rundt det. I starten satt jeg i sofaen hele kvelden. Selvstyrt amming. Så lenge jeg ammet/ammer er det også på natta.
    Vi har hatt de minste sovende i stua der vi var, og gjerne på fanget eller ved siden av oss i sofaen. Så bar vi dem opp til natta. Siste barn forsøkte vi ikke en gang i egen seng. Vi har aldri hatt noen kurer eller opplegg for å avvenne noen på noe spesielt. Natta skal være trygg. Det skal ikke være noen gråt. Jeg er den på barselgruppa som de ikke gir noe særlig råd til, for jeg gjør det på min måte uansett.

    Vi er veldig sammensveiset som familie. Barna er inkludert i det vi gjør. Jeg ønsker ikke å reise fra dem mens de er små.
    Sist endret av Linde : 02 May 2009 kl 00:15
    Mjuk mor til tre barn født i 2003, 2005 og 2008.


Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •