Side 2 av 2 FørstFørst 12
Viser resultater 11 til 17 av 17
  1. #11
    Ble medlem
    19 Sep 2007
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    1,101

    Standard

    Jeg synes du skrev veldig fint, Indiana.

    I begynnelsen da jeg leste på dette forumet tenkte jeg på om tio var det samme som å la seg overkjøre, men etter hvert som jeg har lest mer har jeg skjønt at det ikke er sånn. Det handler om å respektere grenser slik tusenogtredve skrev.

    Og så synes jeg tio er med på å lage en god spiral der en familie kan høre på hverandre og respektere hverandre i stedet for stadig å være i konflikt.

  2. #12
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Repatriert. Igjen!
    Innlegg
    12,571

    Standard

    Indiana sier mye bra.

    Ellers kan du kanskje ha nytte om denne tråden, der mange av våre brukere slår ihjel myter om tilknytningsomsorg.
    http://ringblomst.no/forum/showthread.php?t=96
    La hybelkaninene leve!

  3. #13
    Ble medlem
    27 Sep 2007
    Sted
    Møre og Romsdal
    Innlegg
    480

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av indiana Vis innlegg
    Dette ble langt å rotete, men jeg er lagt bedre til å snakke enn så skrive
    Da er du god til å snakke, men synes ikke du trenger å "smekke" deg selv over fingrene for skrivingen likevel

    Enig i det som er skrevet her, måtte bare si at den historien var veldig morsom og tankevekkende - takk for den
    Mamma'n til Lille Blomst og Go'klumpen

  4. #14
    Ble medlem
    11 Aug 2007
    Sted
    Sunnydale
    Innlegg
    3,365
    Blogginnlegg
    1

    Standard

    Jeg har lett for å la meg overkjøre litt av ungene - men det har ingenting med TiO å gjøre. Det handler rett og slett om at jeg ikke er veldig flink til å kommunisere mine behov til menneskene som står meg nær. Når det er sagt, så ser jeg at dette også er et faremoment for meg i samværet med ungene mine - jeg kan lett argumentere overfor meg selv med at jeg er ettergivende i god TiO-ånd, mens sannheten er at jeg unnviker en nødvendig konflikt.

  5. #15
    Ble medlem
    08 Jul 2008
    Sted
    Østlandet
    Innlegg
    73

    Standard

    Når det kommer til oppdragende valg, så er det vel å være smartere enn barnet som gjelder. Ikke overkjøre, bruke sin autoritet bare fordi man har det, og ikke minst forklare hvorfor en del ting er som de er. I de fleste ting her i verden så er det lettere å både godta og forstå ting som skjer som påvirker oss selv, når det er en forklaring ved dem. Det gjelder jo også når man ikke klarer å være slik man egentlig ønsker. Barn som er vante med forklaringer og å bli snakket til som nærmest likesinnede, opplever jeg har en annen selvfølelse enn de som forholder seg til voksne kun i forhold til "det er lov/det er ikke lov". Å få barn til å gjøre ting fordi de forstår selv at det er smart er dessuten mer virkningsfullt. De føler jo da også at de var med på bestemmelsen selv.

    Og ja det kan være vanskelig å oppnå ønsket resultat hele tiden, men jeg har tro på å ha mål å strebe mot.
    Mjuk mor til tre barn født i 2003, 2005 og 2008.


  6. #16
    Ble medlem
    24 Oct 2006
    Innlegg
    3,990

    Standard

    Tenker det dreier seg om å holde og dytte - akkuratt passe- en balansegang..
    Mor til verdens beste plomp og verdens herligste lille trollunge!
    og gift med verdens beste


  7. #17
    Ble medlem
    19 Jan 2007
    Sted
    Trøndelag
    Innlegg
    447

    Standard

    Denne tråden likte jeg godt! Bra at du stilte dette spørsmålet, Daisy. Jeg har tenkt mye på akkurat denne problemstillinga og syns det er en vanskelig balansegang i praksis. Barna overkjører oss hele tida hvis vi ikke er tydelig på våre egne grenser, og så blir det masse kjefting og anklager i stedet.
    Så min mening er at det er veldig viktig å ikke bli en tjener som hele tida oppfyller barnas ønsker og behov uten å ta hensyn til sine egne. Da "ender barna opp med å bli ulykkelige individer som bruker andre mennesker," sier vår alles kjære Jesper Juul. Altså hvis foreldrene ikke har klart å lære barna at andre mennesker også har ønsker og behov som må respekteres.

    Ps. Jeg kjenner deg igjen fra Tettinntil, der er jeg Oliva. Velkommen inn hit!
    Oliven er mamma til Junigutt (06) og Vintermann (des.07) og Desembersol (09).



Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •