Viser resultater 1 til 6 av 6
  1. #1
    Ble medlem
    02 Feb 2007
    Innlegg
    11,859

    Question Case uke 21: Lisas mamma trenger forberede seg på barnehagestart.

    Lisa er halvannet år og har fått barnehageplass til høsten.

    Mammaen til Lisa er svært spent.
    Det kjennes så vondt å skulle levere fra seg barnet sitt. Hun sliter med å skulle ha tillit til personalet, hun er urolig for om personalet kommer til å lytte til Lisa slik Lisa trenger.
    Vil Lisa få sove i barnehagen, tro?
    Og ammingen, vil hun våge fortsette med den?

    Lisas mamma er usikker og trenger deres hjelp.

    Hvordan kan mammaen til Lisa forberede seg selv og Lisa til en god og myk barnehagestart?
    Lykkelig gift med mannen min
    Mamma til Storebror mars 89
    og lillebroren Lillebap som ble født i mars 06.

  2. #2
    Blanche Guest

    Standard

    Denne tråden vil jeg følge med på, for jeg er i samme situasjon. Det jeg har tenkt har jeg i stor grad fått med meg her inne på ringblomst, og jeg er sikker på at det er flere gode ting jeg ennå kan plukke opp.

    Så langt har jeg tenkt:
    - snakke med barnehagen tidlig, før innkjøring, og være tydelig på når (dato og klokke) vi kommmer i barnehagen på evt besøk og innkjøring
    - lang tilvenning, tar utgangspunkt i 2 uker. Jeg har ordnet fri fra jobben. Da får vi forhåpentligvis ro til ikke å stresse, eller ikke bli for deprimert dersom Godjenta er skeptisk i begynnelsen.
    - være tydelig i forhold til barnehagen med tanke på mine forventinger til innkjøring. At jeg ønsker å være så og så mye til stede etc. Så kan det være at ikke alt kan innfris, det får vi diskutere da. Men heller fortelle hva jeg forventer og hvordan vi ønsker å ta innkjøringen, enn at jeg brenner inne med ting jeg ikke tør å foreslå, og så hadde det kanskje vært helt topp for barnehagen. Dette har jeg lest at CarinaNW har skrevet, og syns det høres lurt ut.
    - kanskje skrive noen ord om Godjenta, slik jeg har lest at Eple har gjort min sin Eplejente når hun begynte i barnehagen. Jeg er forresten veldig interessert i å lese det dersom mulig, anonymisert og slikt selvsagt

    Kanskje mammaen til Lisa kan vurdere noen av disse tingene, for å se om det kan være nyttig for dem?

    Jeg tror mine største utfordringer ligger i dette med å få tillit til personalet og å vise det til Godjenta. Jeg håper at de tingene jeg har tenkt ut kan bidra til det.

    Jeg er spent på å høre hva andre sier, både de som skal sende i barnet i barnehage for første gang og de som har vært gjennom barnehagestart.

  3. #3
    Ble medlem
    25 Apr 2008
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    7,102

    Standard

    I tillegg til de tingene som er nevnt av Engasjert, så tenker jeg:

    * Forbered deg selv som mor/far på dette å ha unge i barnehage. Bestem deg for at dette skal gå. Gå inn for å få tiltro til de ansatte slik at du føler deg vel med å levere ungen din hos dem. Ungene er så sensitive - de merker det hvis du er usikker. Og som Engasjert sier: TA DEG GOD TID! 3 dager er kanskje nok for noen unger, men slett ikke for alle. Sett gjerne av både 1 og 2 uker til tilvenning. Det er bedre å være forberedt på at det kan ta lang tid, enn å måtte ta "en dag til" hele tiden.

    Jeg legger til litt info om hva vi tenkte angående dette med avskjeder - når jeg skulle gå fra henne i barnehagen. Dette var noe jeg tenkte mye på.

    Ikke si at du skal gå fra ungen før du skal gå. Det er bedre å faktisk gå og så komme tilbake om 5 eller 10 minutter hvis ungen ikke roer seg. (Avtal gjerne med personalet - uten at ungen hører på - at de skal ringe deg før du sier til ungen at du skal gå.) Jeg brukte å vente til jenta mi hadde funnet noe å leke med, til det var litt ro i barnehagen og til det var en ansatt som kunne være sammen med jenta mi når jeg gikk.

    Da gav jeg den ansatte et lite hint om at nå skulle jeg gå slik at hun kunne være i nærheten av jenta mi, og så sa jeg til jenta mi at nå skal jeg gå. Så gav jeg henne en klem, og så gikk jeg. For snuppa mi gikk det nærmest alltid helt greit. De gangene det ikke gikk greit, tok jeg meg tid til å si at "Jeg skal gå, men nå skal Anette være her sammen med deg og trøste deg om du blir lei deg.". Og så gav jeg henne en ekstra klem. Men så gikk jeg! Jeg gikk raskt ut og bort fra snuppas synsfelt. De få gangene hun gråt var det over før jeg var ute av barnehagen.

    Noen barnehager er veldig opptatte av at barna skal vinke når man går - det syns jeg er en uting! Snuppa mi visste at jeg gikk - jeg hadde sagt "ha det". Ved å påpeke at "Nå går mamma, skal du vinke?", så ble det liksom enda en avskjed å ta stilling til når hun uansett var inne i leken. Jeg la merke til at snuppa mi ble lei seg når de ansatte påpekte at jeg gikk, så jeg gav etterhvert beskjed om at de ikke skulle oppfordre henne til å vinke.

    Angående dette med å sove i barnehagen, så er det vel slik at de fleste barnehager har ungene sovende i vogn. Om Lisa er uvant med å sove i vogn, så ville jeg prøvd å få henne til å sove der før barnehagestart. Men dette med soving går ofte forbausende bra! Snuppa mi, som jeg ikke får til å legge uten å amme henne i søvn (på kvelden) eller trille henne i søvn (dagsoving) kunne legges rett ned i seng i barnehagen! Barnehagen er noe annet enn hjemme, det er helt klart, og ungene venner seg raskt til hva som er normen.

    Det sagt, så tror jeg at jeg ville bedt barnehagen å i det minste i starten trille/vugge på vognen om Lisa var vant til dette. Men som sagt: Vanligvis ordner dette seg.

    Angående amming, så vil jeg bare si "Kjør på!". Man kan kanskje tro at det er lurt å gjøre ungen vant til å få mindre pupp, men det har vi aldri gjort. Min jente var like under 10 mnd da hun startet i barnehagen. Hun fikk pupp når vi kom til barnehagen og pupp når vi dro hjem. Jeg ammet i barnehagen, og syns ikke det var noe problem.

    Nå har hun begynt i en annen barnehage og bryr seg ikke om pupp i barnehagen om morgenen. Men når jeg henter vil hun gjerne ha en sup. Jeg syns ikke det er like lett nå (hun er 1 1/2) å amme henne i barnehagen, så jeg har begynt å bære henne hjem i sjal og amme henne der. Det gir også ekstra nærhete som vi begge setter pris på.

  4. #4
    Ble medlem
    04 Oct 2010
    Innlegg
    4,732

    Standard

    Denne var kjempefin og jeg våger meg på å hente den frem igjen jeg...noen flere tips?
    Jr (2010) og lillemor (2012)

  5. #5
    Ble medlem
    04 Oct 2006
    Innlegg
    6,362

    Standard

    Ja, det är väl dags för denna igen... *snufs*
    Tre gutter: 2003, 2006 och 2010

  6. #6
    Ble medlem
    29 Apr 2008
    Innlegg
    438

    Standard

    Jeg tror på barns anerkjennelse av de voksnes følelser. Så når mor har dårlig samvittighet for å levere barnet sitt i barnehagen - så gråter barnet ved avskjed. I alle fall opplevde jeg det slik.

    Da mine barn skulle begynne i bh, så var det like tøft med nr. 2, som det var med nr. 1 - om ikke tøffere. Jeg brukte tid på tilvenning etc, og de første gangene jeg forlot barna, satt jeg på trappa en stund før jeg gikk inn igjen. Deretter tok jeg en tur på butikken, etc. Hadde altså god tid. Jeg var opptatt av å si fra om at jeg gikk - uten å lage rabalder. Ventet til barnet hadde kommet inn i leken, for så å vinke og si hadet - og GIKK. Tror det er viktig å ikke dra denne unaturlig ut. Og gråter barnet, så GÅ. Det er tøft, men de voksne som arbeider i bh har tross alt både utdannelse og erfaring for å ivareta situasjonen. Jeg pleide å ringe 5 minutter etter at jeg hadde gått - før jeg hadde kjørt, for å høre om barnet mitt var sluttet å gråte. Det hadde de bestandig. Har aldri opplevd at de fortsatt gråt når jeg ringte. Den som gråt mest, det var meg det - og ikke barna
    .

    Kommuniser med de ansatte om hva som er vanskelig - de forstår. Og som nevnt over, gi et hint til de voksne om at du er på tur til å gå, slik at de kan ta over. Jeg har vært superfornøyd med barnehagen vår, og de ansatte har vist ekte og god omsorg for begge våre små. Jeg har vært veldig trygg på at mine barn har vært både sett og ivaretatt på best mulig måte.

    Hvis man får konflikter/ikke er fornøyd, så ikke la barnet høre det! Snakk med de voksne, ikke med barnet. Snakk med barnet om barnehagen i en positiv og god tone - slik at barnets trygghet og syn på "sin" barnehage, ikke farges av de voksnes vansker.

    Soving i bh er sjeldent et problem. Barn her herlig tilpasningsdyktige, og fra min barnehage vet jeg at de voksne lå med snuppa mi i armkroken i hvilestunda - til hun fant ro. Trenger jeg å si at jeg forguder "våre" barnehagetanter?

    Jeg er barnepleier i "bunnen", og vet ikke hvor mange timers undervisning vi hadde om akkurat situasjonen omkring å ta imot barn - grunnlaget for barnets dag. Dette er noe gode barnehagetanter/onkler forhåpentligvis kan godt .
    Hønemor

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •