Side 2 av 2 FørstFørst 12
Viser resultater 11 til 20 av 20
  1. #11
    Ble medlem
    02 Feb 2007
    Innlegg
    11,859

    Standard

    Å så mange fine tanker det kommer frem her.

    Takk for forskning også, Hermoine
    Lykkelig gift med mannen min
    Mamma til Storebror mars 89
    og lillebroren Lillebap som ble født i mars 06.

  2. #12
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Sted
    Repatriert. Igjen!
    Innlegg
    12,571

    Standard

    Jeg kan også bare signere hurramegrundt. Men legge til at jeg har funnet det utfordrende å flytte grensene etterhvert som barna har blitt større. Tanker om tilknytningsomsorg har imidlertid gjort det lettere å gruble seg frem til gode prosesser, for å gjøre det på måter som ivaretar (prøver i alle fall) både voksne og barn. Slik overganger gjøres i alle fall ikke med to dager med time out, er min påstand!
    La hybelkaninene leve!

  3. #13
    Ble medlem
    05 Oct 2007
    Innlegg
    2,604

    Standard

    Veldig spennende og gjenkjennbare spørsmål du stiller, Linemor.

    Nå vet jo ikke jeg hvor gammelt ditt barn er. Selv har jeg to gutter på 2 og 4 år. For meg er det veldig viktig å være emosjonelt tilgjengelig for mine barn, det vil si se dem (ikke bare hva de gjør), snakke med dem om, og bekrefte, deres opplevelser og følelser, og generelt vise dem at jeg bryr meg om hvordan de har det og hva de er opptatta av. Dette tror jeg at jeg er ganske god på og dette er, slik jeg oppfatter det, en sentral del av å drive TIO. Utfordringen min er at jeg har lett for å bli ettergivende, inkonsekvent og utydelig. DET er ikke bra, verken for mine barn eller meg, og er heller ikke, slik jeg ser det, en del av TIO. - Jamfør hurramegrundt som skriver at TIO er det motsatte av fri barneoppdragelse.

    Jeg var i begynnelsen litt skeptisk når jeg meldte meg inn her, fordi jeg trodde at mange her drev med såkalt fri barneoppdragelse. Men det er ikke lenger mitt inntrykk. En særdeles viktig oppdagelse for meg har vært at min oppgave som mor IKKE er å for enhver pris unngå at barnet mitt gråter. Nærmest tvert imot faktisk. Barna mine må gjerne gråte. Det er faktisk sunt og bra å gråte når man er frustrert, lei seg, urolig eller redd. MIN oppgave er å ROMME også disse følelsene hos barna mine. - La dem få være i følelsen, eie den selv og oppleve å bli respektert for de følelsene de har. Jeg ønsker å trøste, vise omsorg og medfølelse. På den måten blir barna mine det man kaller emosjonelt kompetente. Hvis jeg alltid skal unngå at de gråter, får de ikke denne viktige erfaringen og i verste fall kan jeg signalisere at jeg ikke tåler at de gråter så jeg gjør alt jeg kan for å unngå det!
    Jeg har to barn som uttrykker seg sterkt uansett hva de føler. Det har vært en utfordring, men også en viktig lærdom for meg, å romme og tolerere deres følelser - uten å føle at jeg må gjøre noe med deres følelser. De skal selv få erfare at de kan regulere sine egne følelser - noe de gjør når de blir møtt med forståelse, respekt og bekreftelser i den følelsesladede situasjonen. Dette gjelder imidlertid ikke når barnet er nyfødt. Da er det min oppgave å regulere deres stress ved å møte deres behov for mat, søvn, nærhet etc.

    Det som er viktig er altså ikke at barne ikke skal gråte, men at barnet ikke skal føle seg forlatt eller alene med følelsene sine! Barnet må gjerne gråte i protest når det er sint og frustrert. Det er en del av det å få ut sine følelser. Men å gråte av ensomhet, redsel og utrygghet er noe heeeelt annet - og bør absolutt unngås.
    Sist endret av Prestekrage : 02 Oct 2009 kl 13:59
    Work with what is given. -Kabat-Zinn

    Mamma til Pludrik (mai 2005), Tumle (juni 2007) og Lykkeliten (ventet april 2012)

  4. #14
    Ble medlem
    05 Oct 2007
    Innlegg
    2,604

    Standard

    Også til den forskningen Hermione viser til. Det er viktig for meg som psykologistudent å understreke at trygt tilknyttede barn SÅ ABSOLUTT fungerer bedre, selv langt inn i voksenlivet! Det kan jeg gi deg hundrevis av forskningsstudier på. Trygt tilknyttede barn har et fortrinn på så mange områder, de fungerer bedre sosialt, bedre på skolen, bedre i arbeidslivet, bedre i senere parforhold, og har generelt bedre fysisk og psykisk helse. Derfor bør vi alle bestrebe oss på å gi våre barn en trygg tilknytning. Det gjør vi først og fremst ved å være sensitive, responderende og tilgjengelig for våre barn helt fra de er født.
    MEN det er viktig å presisere at det er mange barn som får trygg tilknytning UTEN at foreldrene sverger til TIO. Men de elementene som er avgjørende for at barn skal utvikle trygg tilknytning, er nettopp helt sentrale i TIO, og derfor vil jeg snakke varmt om denne foreldrestilen.

    Til slutt vil jeg legge til at forskning viser at det er to akser/dimensjoner som er avgjørende for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Den ene går på hvorvidt man er kjærlig, varm og omsorgsfull (i den ene enden av skalaen) eller avvisende, kalde og ufølsom overfor barnet (i den andre enden av skalaen). Den andre dimensjonen går på hvorvidt man setter klare, tydelige grenser, eller lar barnet styre helt selv. Den optimale foreldrestilen viser seg å være å sette konsekvente, tydelige grenser på en kjærlige, varm og omsorgsfull måte!!! - Altså at man formidler til barnet at det f.eks. ikke har lov til å slå andre eller kaste mat på gulvet, men at man formidler det uten å true, kjefte, skremme eller krenke barnet.
    Sist endret av Prestekrage : 02 Oct 2009 kl 14:01
    Work with what is given. -Kabat-Zinn

    Mamma til Pludrik (mai 2005), Tumle (juni 2007) og Lykkeliten (ventet april 2012)

  5. #15
    Ble medlem
    13 Oct 2006
    Sted
    Lommekroken
    Innlegg
    7,914

    Standard

    Da jeg først kom til å "kjenne" TiO diskuterte jeg ofte på andre forum. Det virker som om mange ser for seg en enten-eller situasjon. Altså enten så gjorde man alt man kunne for at barna ikke skulle gråte eller så kjørte man ferber og den pakka. Fikk spørsmål som: "men hva skal man liksom gjøre med kolikkbarn?".
    Det tok meg lang tid å formulere hva tilnærmingen til gråt var, og det jeg har falt ned på er at gråt er en del av oppveksten, men jeg synes det er galt å gjøre gråt og senere ydmykelser som metoder for "barneoppdragelse". Med andre ord er det helt i orden å gråte av sinne, frustrasjon, smerte, glede... you name it. Men å gå inn for å få barnet til å gråte og oppleve ydmykelse som straff eller "bare" adferdskorrigering synes jeg ikke er greit. Noen vil kanskje argumentere med at et barn som blir utsatt for ferber-metoden gråter av frustrasjon og dermed bør det være greit jfr det jeg nettopp har skrevet, men jeg vil si at likevel er det å ignorere et gråtende barn - uansett hvorfor - en side av saken med å bruke gråt som metode.
    Jeg mistror heller ikke at ferber, skammekrok (eller Time-out om du foretrekker det) og gammeldags disiplin - inklusive vold - fungerer. Problemet er at de fungerer for bra. Det er ikke noe problem å få et lydig barn bare man skremmer barnet nok. Men for meg er det ikke et mål å få et lydig barn, men å veilede barnet til å bli selvstendig. Da kommer dressur til kort.
    Den store utfordringen innen TiO er balansen. Det å ikke bli for opptatt i barnet og å trekke grensene rundt seg selv. For eksempel har ikke Kiddo lov til å slå, sparke eller bite meg. Hun har lov til å slå, sparke og bite puter og ikke-levende ting. Jeg er heller ingen tjener som skal stå på pinne for henne.

    Rotete og ufullstendig - men har hodet fullt av andre ting som gjør meg noe usammenhengende. Mulig jeg kommer tilbake senere for å utdype eller oppdatere.

    Uansett: poenget mitt er at det er ikke fravær av grenser hos meg, men at grensene muligens går andre steder enn for andre.
    Gullungen Maya dubbedåre født mai 2005

    I solemnly swear I'm up to no good. UV-ståa akkurat nå finner du ut av på: http://www.nrpa.no/uvnett/

  6. #16
    Ble medlem
    05 Oct 2007
    Innlegg
    2,604

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Al-Kemia Vis innlegg
    Den store utfordringen innen TiO er balansen. Det å ikke bli for opptatt i barnet og å trekke grensene rundt seg selv. For eksempel har ikke Kiddo lov til å slå, sparke eller bite meg. Hun har lov til å slå, sparke og bite puter og ikke-levende ting. Jeg er heller ingen tjener som skal stå på pinne for henne.
    Det er her jeg strever litt. Jeg er ikke så flink til å sette grenser for meg selv, og blir lett en "tjener" for ungene mine i min streben etter at de skal være fornøyde. Men jeg øver meg på å bli bedre på å sette tydelige grenser for meg selv, både for min egen skyld og for ungenes skyld. De har bare godt av å lære seg å respektere andres grenser.
    Work with what is given. -Kabat-Zinn

    Mamma til Pludrik (mai 2005), Tumle (juni 2007) og Lykkeliten (ventet april 2012)

  7. #17
    Ble medlem
    03 Jun 2007
    Innlegg
    250

    Standard

    For meg er det ingen motsetning i å se barna og å ha trygge, gode rammer. Men i en gruppe vil man alltid finne mange varianter, og vage, vinglete foreldre finnes sikkert også her inne.

    Jeg mener at barnet må slippe å være "lederen" i familien. Barn har mange grunnleggende og viktige behov, men de mangler kunnskap og erfaring på mange andre områder. Jeg tenker også at familien vår er et minisamfunn som skal forberede dem på livet - og for meg er det viktig at vi samarbeider ut i fra alder og modenhet alle sammen.

  8. #18
    Ble medlem
    29 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,576

    Standard

    Takk for fine tanker og gode forskningsoppsummeringer

    Jeg nikker og nikker. Og har ikke så mye å tilføye.

    Mange foreldre kunne spart seg en mengde konflikter ved å være høflige

    Bor i Eplehuset sammen med Eplemannen, Eplegutta og Eplejenta. Vi har Eplehund, Epleand, Eplehjort og Eplemus.

  9. #19
    Ble medlem
    12 Oct 2006
    Sted
    Bergen
    Innlegg
    4,960

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Eple Vis innlegg
    Takk for fine tanker og gode forskningsoppsummeringer

    Jeg nikker og nikker. Og har ikke så mye å tilføye.

    Samme her...
    juni 03 + oktober 04 + november 07

    Alle barn er våre barn.

  10. #20
    Ble medlem
    11 Oct 2006
    Innlegg
    4,387
    Blogginnlegg
    2

    Standard

    Dette blei en veldig fin tråd, syns jeg!
    har ikke noe å legge til egentlig, annet enn at jeg er glad at TiO spres!
    Propellen - 03 Filosofen - 05
    Snuppa - 09
    mamma-pappa- og våre firbeinte:

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •