Side 1 av 2 12 SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 20
  1. #1
    Ble medlem
    27 Sep 2009
    Innlegg
    17

    Standard noen tanker om TiO og det å være konsekvent (nok)

    Hei!

    Jeg har ganske nettopp oppdaget dette forumet, og visste faktisk ikke at det var noe som het TiO. For meg har det i grunn alltid handlet om å følge instinkter og hjertet, og jeg har da altså uten å vite det praktisert TiO hele veien

    Men - mye kritikk, mange meninger, mye hvisking og øyehimlig. I følge mange andre, både familie, venner og fagpersonell så bør jeg være mer bestemt, mer konsekvent og ikke så avhengig av min lille bo. Dette dreier seg i hovedsak om legging, leggerutiner, det å bruke barnevakt, pappans rolle, o.l.

    Heldigvis har ikke andres meninger fått meg til å gjøre noe jeg ikke har følt meg vel med. MEN - de får meg jo til å tenke, og jeg kjenner det på samvittigheten. Gjør jeg egentlig det rette for barnet mitt? Jeg vet(?) at jeg gjør det riktige for meg, fordi jeg får fysisk vondt av å høre ham gråte - så jeg unngår situasjoner som fører til gråt så best det lar seg gjøre (sovne selv, i egen seng osv) Selvfølgelig er det jo ikke noe greit for Bo å måtte gråte seg i søvn heller, jeg ser den - derfor bruker vi andre måter.

    Men så er det dette "men-et". Gjør jeg det riktige? Hva slags barn blir det av TiO barn? Er det forskjell på et "Ferber-barn" og et TiO barn? Blir barna våre tryggere? Eller vil de bære preg av en litt for fri oppvekst? En oppvekst der de i litt for stor grad fikk styre selv? Jeg har jobbet masse med barn opp gjennom årene (barnehage og skole), og jeg merker jo at det å være konsekvent er viktig - og bra for barna. De barna som kommer fra hjem der de så og si aldri får tilsnakk (ganske ekstreme tilfeller sådan), der de får herje fritt, uten grenser - de hiiiger etter grenser når de kommer i barnehagen. Gjør handlinger de vet vil få konsekvenser, nettopp fordi de ønsker å få tilsnakk. Nå er det jo ikke slik at TiO eller jeg driver en fritt-frem-oppdragelse, for all del. Jeg vet at jeg kommer til å være både streng og konsekvent når den tid kommer. Men når? For nå er jeg jo så langt unna som det kan få blitt ...

    Huff, merker dette blir mye rot og synsing. Jeg tenkte ut dette innlegget i går kveld, etter jeg hadde lagt meg - men nå hadde så mange av ordene forsvunnet (i natten?)

    Er det noen som skjønner tankegangen min? Og som kan betrygge meg på at dette er den riktige måten, for både meg og Bo?

    Og - sånn for nysgjerrighetens del; merker man forskjell på TiO-barn og andre barn?

  2. #2
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,841

    Standard

    For meg er TiO det motsatte av fri oppdragelse.

    For meg handler det om å sette grenser ut i fra meg selv. Være tydelig på mine grenser og mine behov, og ønske å lære barna å være tydelig på sine grenser og sine behov. Jeg er konsekvent - i at jeg ikke lar meg overkjøre - verken av omgivelsenes kritikk eller av barna mine. Samtidig som jeg prøver å unngå å overkjøre mine barn.

    Babytiden er en ting - det er en unntakstilstand nesten uansett hvordan man ser på det - og der har jeg i større grad satt mine egne grenser og behov til side. Men etterhvert som barna mine har blitt litt større har jeg i større grad latt det bli fire hovedpersoner i familien igjen. Og det er godt. Mine barn får være seg selv, og jeg får være meg, og hvordan vi får til det i fellesskap er det mest spennende jeg har gjort hittil i livet

  3. #3
    Ble medlem
    04 May 2007
    Innlegg
    872

    Standard

    Om man merker forskjell på TiO-barn og andre barn? I høyeste grad, i følge min svigermor som har jobbet som barnehagesjef i årevis. Barna farges av foreldrene sine - på godt og vondt.

    Jeg har lest litt forskning og synsing på emnet, og funnet ut følgende (kopiert fra søvnsida mi):

    Hva sier forskningen?
    Flere studier bekrefter at foreldre som praktiserer tilknytningsomsorg, får trygt tilknyttede barn. Et trygt tilknyttet barn har en "trygg base og en trygg havn" - illustrert i trygghetssirkelen som du kan se på denne siden. Dessverre viser forskningen at kun 60-70% av barn i den vestlige verden er trygt tilknyttet. De resterende 30-40% har ulik grad av utrygg tilknytning. Dette gjelder også oss voksne.
    Et trygt tilknyttet barn:

    • Er mer selvstendig
    • Lar seg lettere trøste av foreldrene
    • Oppfører seg bedre
    • Har bedre affektregulering (evne til å regulere egne følelser)
    • Føler oftere gode følelser
    • Er lettere å oppdra, og følger enklere instruksjoner.
    • Resonerer ut fra moral og fornuft framfor å benytte følelser når de tar valg
    • Mestrer stress bedre
    • Scorer i gjennomsnitt 12 poeng høyere på IQ-tester
    • Har et bedre ordforråd, kognitivt engasjement og en høyere motivasjon til å tilegne seg nye ferdigheter.
    • Er mindre utsatt for psykisk sykdom, samt en rekke livsstilssykdommer som ungdom og voksne.

    http://www.parentingscience.com/atta...parenting.html er det mye stoff å finne om tilknytningsomsorg og hva forskningen sier om dette.
    På denne adressa http://www.askdrsears.com/html/10/T110246.asp finner du en oppsummering av forskjellene med å vokse opp tilknyttet og uten trygg tilknytning. (Der må du muligens plotte inn ei mailadresse for å få tilgang, dessverre.)
    Joachim Haarklou, en norsk psykologspesialist med mye peiling på temaet, har også skrevet en god artikkel: http://www.haarklou.no/artikler/utvi...pektiv2001.pdf

    Gift med O og mor til IA, født juli 07. Gutta mine er herlige!


  4. #4
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Litt kort fra meg:

    Det er ingen motsetning mellom TiO og det å være konsekvent, tvertimot. Og TiO er ikke det samme som fri barneoppdragelse, en gjengs misforståelse.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  5. #5
    Ble medlem
    27 Sep 2009
    Innlegg
    17

    Standard

    Tusen takk!

    Det var hyggelig lesing

  6. #6
    Ble medlem
    25 Sep 2007
    Sted
    Midt på, cirka
    Innlegg
    5,768

    Standard

    Jeg synes hurramegrundt sier det så godt!
    (Du er så flink til å ordlegge deg hurra, stadig vekk når jeg leser svarene dine, så tenker jeg "Ja, men sånn er det jo!" )
    Men ja, babytiden er en unntakstilstand. Her varte den i godt og vel et år (me da gikk en del ut på å bøte på skade jeg følte var skjedd, da vi hørte på "de andre" og ferberlight-kuret Obo ) .. Jeg kjenner at denne gangen varer den nok kanskje ikke et helt år Men nå har vi samsovet fra start, deler av natten kinn mot kinn Pluss en del andre ting jeg er mer bevisst på denne gangen.
    Lille O , Bo Obo des. 2006, Tobo aug. 2009, Trebo des.2012
    - aka lilletambur

  7. #7
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,566

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av hurramegrundt Vis innlegg
    For meg er TiO det motsatte av fri oppdragelse.

    For meg handler det om å sette grenser ut i fra meg selv. Være tydelig på mine grenser og mine behov, og ønske å lære barna å være tydelig på sine grenser og sine behov. Jeg er konsekvent - i at jeg ikke lar meg overkjøre - verken av omgivelsenes kritikk eller av barna mine. Samtidig som jeg prøver å unngå å overkjøre mine barn.

    Babytiden er en ting - det er en unntakstilstand nesten uansett hvordan man ser på det - og der har jeg i større grad satt mine egne grenser og behov til side. Men etterhvert som barna mine har blitt litt større har jeg i større grad latt det bli fire hovedpersoner i familien igjen. Og det er godt. Mine barn får være seg selv, og jeg får være meg, og hvordan vi får til det i fellesskap er det mest spennende jeg har gjort hittil i livet
    Jepp, veldig godt sagt!

    Det er en utfordring å tenke og handle ut i fra sine egne grenser, for meg er det utrolig krevende å tenke "hvorfor føler jeg behov for å si nei nå?" og finne ut hvor grensene mine går og hvorfor de går akkurat der og om de faktisk like gjerne kunne gått et annet sted. Jeg leser "Ditt kompetente barn" om igjen nå og lærer minst like mye som første gang jeg leste den, synes den dreier seg rundt mye av det du spør om Linemor - har du lest den?
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  8. #8
    Ble medlem
    27 Sep 2009
    Innlegg
    17

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av meloni Vis innlegg
    Jepp, veldig godt sagt!

    Det er en utfordring å tenke og handle ut i fra sine egne grenser, for meg er det utrolig krevende å tenke "hvorfor føler jeg behov for å si nei nå?" og finne ut hvor grensene mine går og hvorfor de går akkurat der og om de faktisk like gjerne kunne gått et annet sted. Jeg leser "Ditt kompetente barn" om igjen nå og lærer minst like mye som første gang jeg leste den, synes den dreier seg rundt mye av det du spør om Linemor - har du lest den?
    Nei, jeg har ikke lest den - men jeg har den faktisk hjemme hos foreldrene mine - så den skal jeg blåse støvet av Takk for tips.

    Ja, jeg har jo som sagt akkurat oppdaget at det er noe som heter TiO, og naturlig nok ikke satt meg helt inn i det enda. Og dette med grensesetting synes jeg egentlig er kjempevanskelig.

  9. #9
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,566

    Standard

    Det er vanskelig fordi de fleste av oss på et eller annet tidspunkt har trodd og ment at grensesetting er noe av det viktigste vi gjør som foreldre. Og så kommer barna, og så blir de større og så skjønner man at det er jammen ikke akkurat slik det fungerer. Rigid grensesetting og regler blir rare/ubrukelige verktøy i en hverdag som forsøksvis er basert på gjensidig respekt for hverandres personlige grenser, synes jeg, og så kræsjer det litt med hva mange andre synes og hva man selv har trodd og så må man kanskje igjennom litt tankekaos før man kommer styrket ut på andre siden. Det er hvertfall min erfaring
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  10. #10
    Ble medlem
    19 Sep 2007
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    1,101

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av hurramegrundt Vis innlegg
    For meg er TiO det motsatte av fri oppdragelse.

    For meg handler det om å sette grenser ut i fra meg selv. Være tydelig på mine grenser og mine behov, og ønske å lære barna å være tydelig på sine grenser og sine behov. Jeg er konsekvent - i at jeg ikke lar meg overkjøre - verken av omgivelsenes kritikk eller av barna mine. Samtidig som jeg prøver å unngå å overkjøre mine barn.

    Babytiden er en ting - det er en unntakstilstand nesten uansett hvordan man ser på det - og der har jeg i større grad satt mine egne grenser og behov til side. Men etterhvert som barna mine har blitt litt større har jeg i større grad latt det bli fire hovedpersoner i familien igjen. Og det er godt. Mine barn får være seg selv, og jeg får være meg, og hvordan vi får til det i fellesskap er det mest spennende jeg har gjort hittil i livet
    Jeg vil gjerne signere dette. Synes det var så godt sagt.

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •