Side 2 av 4 FørstFørst 1234 SisteSiste
Viser resultater 11 til 20 av 36
  1. #11
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,566

    Standard

    Jeg liker så godt det du sier om å videreutvikle og bygge opp under nestekjærlighet. For det finnes ingen annen måte å gjøre det på enn ved å vise respekt. Respekt både for seg selv og sine personlige grenser og for barnet og dets grenser.

    Når det gjelder det med spising - jeg velger å tro at om vi serverer variert mat og vi som foreldre spiser sunt og variert, så er det det barna kommer til å gjøre. Og så vil det være perioder med det ene og det andre underveis. Målet - både når det gjelder mat og mye annet - er ikke umiddelbar endring eller "lydighet" her og nå, tenker jeg, målet er trygge barn/voksne (sånn på sikt) som tar gode valg på vegne av seg selv og som viser respekt for mennesker rundt seg.
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  2. #12
    Ble medlem
    01 Jan 2007
    Innlegg
    5,268

    Standard

    Nå ser jeg at jeg ikke har svart på hovedessensen i innlegget ditt. Beklager! Men jeg signerer de andre over her. Dette med kommunikasjon, og det å skape trygge barn er vanskelig. Men å virkelig lytte til barnet, se hva som ligger bak en reaksjon er noe jeg tenker mye på. Som det sykkeleksemplet ditt
    Sånn går no dagan! Og jeg elsker det!


  3. #13
    Ble medlem
    11 Oct 2006
    Sted
    Nordpå
    Innlegg
    2,675

    Standard

    Bare kort. Hva med å heller innføre Biovit eller Sanasol for å få i litt ekstra vitaminer?

    Jeg personlig (og jeg legger vekt på personlig) har ikke tro på at tvang (selv om det er kommunisert med IVK) gir barna en god opplevelse av matsituasjon/mat, og heller ikke gir de en lyst til å smake på noe nytt, nå eller senere. Man kan jo også tenke seg at barna i tillegg kanskje begynner å grue seg til måltidene, fordi de vet at de kommer til å bli tvunget til å spise noe de ikke liker.

    Det sies forresten at barn må smake en ny ting 10 ganger før de evt liker det. det kommer av forventninger til hva en ting kan smake, tilvenning av konsistens osv. Og om de ikke liker en ting første gang, bruker jeg ikke å gi opp, jeg serverer det flere ganger. Men der og da tvinger jeg ikke de til å spise det opp el, fordi de liker det jo ikke der og da. Og jeg ville ikke like at noen tvang meg til å spise noe jeg bare ikke liker.

    Bare et lite eksempel til til slutt. Jeg lang lang tid likte ikke Rusketusket gulrot. Han lot det alltid ligge igjen på tallerkenen. Men nå elsker han gulrot og spør etter mer når han har spist det som er på fatet. Vi har bare gitt han tid. Han har blitt vant til å se gulrot på fatet, og etterhvert fikk han lyst til å smake.
    Mamma til Rusketusket som er storebror og Vesla og Søta

    "...raising kids is not for wimps."
    -Alfie Kohn

  4. #14

    Standard

    jeg føler at jeg ikke tenker på dette som en metode (vanskelig å skulle formulere alt iom at det er så nytt) og noe med denne kommunikasjonen vi øsnker hos oss er at vi skal respektere hverandre og at vi tenker forskjellig, ikke at det er en måte jeg som mamma får vilja mi men på en annen måte. Men noen ggr må jeg som mamma "få vilja" mi kun fordi det er for barnets beste og det ikke ser det selv med gode argumenter type - fisk er bra for at hjernen din utvikles riktig osv...

    Jeg syns dette er kjempespennende og for meg er det helt nytt. Jeg har hele veien ment at mye av den tradisjonelle "sette barnet i rammer" mønsteret har vært helt feil for meg og mine. Og å gi barna det de har behvo for er for meg noe sunt og ikke bortskjemmende. Jeg føler ikke at jeg er en veldig ettergivende mamma men jeg føler at jeg avviser deres ønske om noe på en respekterende måte overfor at de har lyst på men ikke kan få... vanskelig å formulere igjen.

    Vi får stadig høre at lillesøster har så mye vilje og er så trassig (hun er 13 mnd og jeg syns vel ikke trass og så ung alder hører sammen i det hele tatt) så jeg føler at det er sunt, hun sier ifra hva hun vil for hun vet at hun blir hørt og forstått av mamma og pappa. Så om hun står og gråter og vil opp til meg hos bestemor så sier bestemor at hun må lære seg at hun ikke alltid kan komme opp når hun vil... Jeg tar henne opp og hun smiler fornøyd og bestemor sier "du blir bortskjemt du og du vet det selv lillemor" jeg tenker at det er flott at hun er sta og bestemt. Er hun like bestemt på å ikke bruke narkotika når hun blir voksen som å komme opp på fanget nå så er det supert
    Lykkelige meg med 2 fantastiske jenter født i 04 og 09, gift med verdens beste mann og pappa

  5. #15
    Ble medlem
    11 Oct 2006
    Sted
    Nordpå
    Innlegg
    2,675

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av September Vis innlegg
    Nå ser jeg at jeg ikke har svart på hovedessensen i innlegget ditt. Beklager! Men jeg signerer de andre over her. Dette med kommunikasjon, og det å skape trygge barn er vanskelig. Men å virkelig lytte til barnet, se hva som ligger bak en reaksjon er noe jeg tenker mye på. Som det sykkeleksemplet ditt
    Ja ja, ser at jeg heller ikke svarte på hovedessensen. Så jeg signerer bare September.
    Mamma til Rusketusket som er storebror og Vesla og Søta

    "...raising kids is not for wimps."
    -Alfie Kohn

  6. #16
    Ble medlem
    01 Jan 2007
    Innlegg
    5,268

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av lykkeliky Vis innlegg
    jeg føler at jeg ikke tenker på dette som en metode (vanskelig å skulle formulere alt iom at det er så nytt) og noe med denne kommunikasjonen vi øsnker hos oss er at vi skal respektere hverandre og at vi tenker forskjellig, ikke at det er en måte jeg som mamma får vilja mi men på en annen måte. Men noen ggr må jeg som mamma "få vilja" mi kun fordi det er for barnets beste og det ikke ser det selv med gode argumenter type - fisk er bra for at hjernen din utvikles riktig osv...

    Jeg syns dette er kjempespennende og for meg er det helt nytt. Jeg har hele veien ment at mye av den tradisjonelle "sette barnet i rammer" mønsteret har vært helt feil for meg og mine. Og å gi barna det de har behvo for er for meg noe sunt og ikke bortskjemmende. Jeg føler ikke at jeg er en veldig ettergivende mamma men jeg føler at jeg avviser deres ønske om noe på en respekterende måte overfor at de har lyst på men ikke kan få... vanskelig å formulere igjen.

    Vi får stadig høre at lillesøster har så mye vilje og er så trassig (hun er 13 mnd og jeg syns vel ikke trass og så ung alder hører sammen i det hele tatt) så jeg føler at det er sunt, hun sier ifra hva hun vil for hun vet at hun blir hørt og forstått av mamma og pappa. Så om hun står og gråter og vil opp til meg hos bestemor så sier bestemor at hun må lære seg at hun ikke alltid kan komme opp når hun vil... Jeg tar henne opp og hun smiler fornøyd og bestemor sier "du blir bortskjemt du og du vet det selv lillemor" jeg tenker at det er flott at hun er sta og bestemt. Er hun like bestemt på å ikke bruke narkotika når hun blir voksen som å komme opp på fanget nå så er det supert
    Eller når Tulla vår ikke vil gi bort klemmer når noen maser om det, så er det selvfølgelig noe hun slipper! Hun skal fra barnedommen av være vant til at hun bestemmer over kroppen sin (innen rimelighetens grenser seff. Hun MÅ pusse tenner liksom..). Dette tror jeg skaper et trygt barn, som forventer at andre lytter når hun sier nei. Når hun er 15 og det kommer en litt innpåsliten gutt, så vil jeg at hun skal vite at et nei betyr nei! Enten hun er liten og noen vil ha klem, eller når hun er 15 og noen vil noe annet.
    Sånn går no dagan! Og jeg elsker det!


  7. #17

    Standard

    Maten var bare ett eksempel for jenta vår er egentlig veldig flink og spiser godt og spiser så og si alt. Og når hun "må" spise opp (her går det på skjønn fra middag til middag syns jeg etter hva vi har, hvor mye hun har fått hvis jeg f.eks. har tatt bare litt av det hun ikke er så glad i osv) og jeg oppforder alltid og bruker vel i grunn ikke så mye mamma bestemmer at du skal spise selv i hyggelige former (det blir jo bare å pakke inn en krass kommando på en fin måte og slik vil jeg ikke at det skal være) men noen ggr er det ikke så lett...

    bønner er slik her. Noen ggr går hele bønnene ned på høykant og hun ber om flere, så vil hun bare plukke ut frøene og neste uke er det kun skallet og ikke frøene som er ålright da blir det som regel litt sånn " jeg forstår at det ikke alltid frister å spise bønner men i dag er det grønnsaken vi har til middag og jeg vet at du liker det men ikke alltid like godt. Men det er viktig å spise litt. Da inngår vi ofte kompromiss om hvor mange og hun er strålende fornøyd. Jeg lar henne kjenne etter selv hvor mye hun orker til hver måltid og forteller at hun kjenner det best selv. det hender at hun ber om mat i mellom måltidene om hun da ikke har spist nok (ofte har hun ikke tid fordi hun vil ut å leke etter middag) og det er greit, vi voksne spiser litt i mellom innimellom når vi er sultne.

    Men når det kommer til uønsket adferd man virkelig ønsker en slutt på så syns jeg det er vanskelig?!! F.eks. i ettermiddag så var vi inne fordi alle klærne til lillesøster var våte (vi var ute lenge i hele formiddag) og storesøster ville ut men ikke alene. Jeg forklarte hvordan det var med klærne og at hun kunne gå ut alene eller være inne med oss. Da valgte hun å være inne men sutret og var lite "samarbeidsvillig" jeg tok henne til side og spurte hva hun følte og hvorfor hun virket så sint og brå og bråkete selvom jeg spurte fint mange ggr om hun kunne roe ned litt til inneleketempo. Da svarte hun vet ikke og jeg spurte om hun var sint eller lei seg for at vi ikke kunne gå ut alle sammen. D afikk jeg ja, og så så jeg at jeg ble veldig sliten og sint når hun bare maste inne, det var ikke min eller pappas eller lillesøsters skyld at klærne var våte. det var hun enig i og når jeg da spurt om hvordan hun syns det var å være sint på meg for det så sa hun at det var jo dumt. Og så løste det selg litt og hun ble igjen roligere og mer fornøyd, men bare en liten stund før hun argumenterte mange mange ggr for å kunne gå ut alle sammen. Jeg sa at hennes forslag var smarte (de var av typen låne hennes tøy til ettåringen, spørre besta om hun kunne ha lillesøster osv..) men at nå ville mamma og pappa og lillesøster være inne og at hun kunne velge hva hun ville.. føler at jeg tenkte febrilsk på en måte å si at sånn er det bare akkurat nå!! Noen ggr er det slik at vi ikke får det som vi vil og det må vi lære oss å leve med....

    oi, dette ble laaangt... blir litt engasjert men er ikke så god på å formulere dette. Blir sikkert en del rot og usammenheng mellom tankene mine
    Lykkelige meg med 2 fantastiske jenter født i 04 og 09, gift med verdens beste mann og pappa

  8. #18

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av September Vis innlegg
    Eller når Tulla vår ikke vil gi bort klemmer når noen maser om det, så er det selvfølgelig noe hun slipper! Hun skal fra barnedommen av være vant til at hun bestemmer over kroppen sin (innen rimelighetens grenser seff. Hun MÅ pusse tenner liksom..). Dette tror jeg skaper et trygt barn, som forventer at andre lytter når hun sier nei. Når hun er 15 og det kommer en litt innpåsliten gutt, så vil jeg at hun skal vite at et nei betyr nei! Enten hun er liten og noen vil ha klem, eller når hun er 15 og noen vil noe annet.
    ja, ikke sant. Det er jo viktig å respektere at barna har meninger og ønsker som vi voksne syns er vanskelige å takle. (som å ikke kunne kose den lille som man ønsker så veldig) Eller at vår lille da sier høylytt ifra at hun rett og slett ikke finner seg i å ikke få komme til mamma når hun vil det!! Akkurat når det kommer til slike behov så gir jeg etter men ikke når hun protesterer like høylytt på nesevask eller tannpuss da trøster jeg og sier at vi vil jo ikke ha karius og baktus og avleder med at storesøster pusser alle sine tenner Litt dullete og snullete men vil jo at de skal føle at de får lov å mene at tannpuss er noe dritt!! Men at noen ggr må man gjøre det man ikke vil.
    Lykkelige meg med 2 fantastiske jenter født i 04 og 09, gift med verdens beste mann og pappa

  9. #19
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,566

    Standard

    Jeg har lyst til å utfordre deg litt, jeg, håper du synes det er greit . Fortsetter med det med maten, fordi det er et godt eksempel - kan du si noe om hvorfor du synes det er så viktig at hun spiser bønner en dag hun ikke har lyst på det?
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  10. #20
    Ble medlem
    11 Oct 2006
    Sted
    Nordpå
    Innlegg
    2,675

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av lykkeliky Vis innlegg
    men ikke når hun protesterer like høylytt på nesevask eller tannpuss da trøster jeg og sier at vi vil jo ikke ha karius og baktus og avleder med at storesøster pusser alle sine tenner Litt dullete og snullete men vil jo at de skal føle at de får lov å mene at tannpuss er noe dritt!! Men at noen ggr må man gjøre det man ikke vil.
    Jeg tenker litt på det Eple (?) sa om å velge sine kamper. Klart noen ting er veldig viktige at man får gjennomført, som feks tannpuss. Men jeg tror det hjelper veldig å tenke grundig igjennom hver situasjon selv hvorfor man ikke vil at barna skal gjøre så eller slik. I hvert fall har det hjulpet meg masse. For forbausende ofte kommer jeg frem til at jeg ikke vil de skal gjøre det fordi "man ikke gjør sånt", eller at jeg vil de skal gjøre noe på en viss måte fordi "det er sånt man gjør". Og det er ikke et gode nok argumenter tenker jeg. Når man er helt klar på hvorfor man ønsker noe, da tror jeg man bedre klarer å formidle det til barna også.
    Mamma til Rusketusket som er storebror og Vesla og Søta

    "...raising kids is not for wimps."
    -Alfie Kohn

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •