Side 4 av 4 FørstFørst ... 234
Viser resultater 31 til 36 av 36
  1. #31
    Ble medlem
    01 Jan 2007
    Innlegg
    5,268

    Standard

    Jeg tenker også at "sånn er det bare" er et for tynt argument. Gjør det egentlig noe om jenta mi kommer i rosa eller orange strømpebukse selv om jeg egentlig hadde planlagt rosa? Av og til må jeg utfordre meg selv på sånne tanker. Jeg MÅ ikke på død og liv gjennomføre ting som jeg hadde bestemt, når Tullas alternativ egentlig er like (eller tilnærmet) like godt.

    "Choose your battles" er er god levesetning for min del

    Et eksempel fra i dag: Hun ville ikke ha på utenpå klær da vi skulle dra hjem fra bhg. OK- du kan gå i kun stillongs, men du må ha på sko og den tynne ulljakka. Det var greit for henne. Her unngikk vi en kjempe krangel som ville resultert i en hylende unge (antakeligvis)

    Senere på dagen kom en annen situasjon. Hun ville ha brødskive med gomme og med prim til kvelds. Vi liker ikke at hun spiser mye søtpålegg, og pleier egentlig ikke ha noe særlig av det heller. Men nå har vi altså begge disse sortene. Hun fikk da velge en skive med enten gomme eller prim. Hun valgte gomme. Etterpå ville hun veldig gjerne ha en med prim i tillegg! Hun får altså ikke den brødskiven med prim, og blir følgelig sint. Vi anerkjenner hennes lyst (for jeg ver hvordan det er å ha sjokolade i skapet, uten å kunne få den), forklarer henne hvorfor hun ikke får, og tilbyr henne noe annet. Hun vil ikke ha noe annet. Ok, da trøster vi, og etter en liten stund er det over og vi går å leser en kjempe koselig bok istede.
    Sånn går no dagan! Og jeg elsker det!


  2. #32
    Ble medlem
    03 Oct 2006
    Innlegg
    12,952

    Standard



    Vi er veldig klare på det at ungene bestemmer over egen kropp, jeg (eller andre) vet ikke når han kjenner at magen er full, kun han vet når han er mett. Og sulten. Men vi øver på å ikke ta så mye på tallerkenen, at det er bedre å forsyne seg flere ganger slik at vi slipper å kaste maten (hvorpå Tipp ser forundret ut og sier at det jo er hunden som får matrester og han blir så glad når han ikke har spist opp ). Vi prøver å innføre en regel om at vi legger de ingrediensene vi har til middagen på tallerkenen hans, så spiser han det han vil. En så lenge så fungerer ikke det helt.

    Påkledning får han/de også styre selv så langt som mulig. Vi har lagt ned regel om ull-undertøy og at klærne skal være rene, så får han lov å gå og plukke seg de klærne han vil ha utenpå. Mange dager går han i college-shorts, busserull, to forskjellige sokker og Metallica-trøye Pappaen sliter litt med å ta han med seg ut døra slik, spesielt om vi skal noe annet enn bare på nærbutikken, men han tar seg i det når jeg minner han på det. Jeg (og mannen er enig) vil at barna skal ha rom for å være individualist, få lov å ta på klær som de ønsker en dag, noen andre en annen dag. Og om vi skal si at han ikke kan gå slik, så sender vi jo signal om at hans lyst og ønsker er rart. Det ønsker vi ikke

    Lurer på om jeg roter meg utpå her, har jeg gått langt bort fra kjernen i tråden?

  3. #33
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,566

    Standard

    [ame]http://ringblomst.no/forum/showthread.php?t=28283[/ame]

    Jeg tror denne tråden innholder noen kloke tanker
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  4. #34
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Dette var en veldig fin tråd! Føler jeg kommer inn litt post-festum her.

    For meg har det vært en prosess som fortsatt pågår i det å lande i at "hvor viktig er det egentlig", og superfar har nok enda mer "kontroll-behov" enn det jeg har - ikke i forhold til mat og klær som er diskutert spesifikt her i tråden, men en del andre ting, hva supern får lov å leke med i huset. Jeg tror det henger igjen fra hva man selv er vant med gjennom oppveksten - og det å gi slipp på vanens makt er noe av det vanskeligste som finns.

    Et eksempel hos oss er at supern vil ikke bytte nattbleia om morgenen, det gjentar seg hver eneste dag. Selv om den etterhvert blir så tung av tiss at den henger ned vil han ikke skifte. Min mor kom med det geniale forslaget her akkurat nå mens vi diskuterte innholdet i denne tråden: Ha på ham to-delt pysj, så ramler den ned av seg selv. Det er notert og skal gjøres så fort "ull-sesongen" er på hell. Men det gjelder dessverre også når han har bæsjet, og jeg tror at det handler om at han vil ha kontroll på dette "området" selv, siden han er såpass stor, men likevel ikke klarer det helt (gjennom at han fortsatt vil ha bleie, vil ikke bæsje på potte/do riktig enda).

    Jeg synes lirypas beskrivning av hennes og kyllingens hverdag sier det så fint om hva som er viktig og mindre viktig og hvor man velger sine kompromisser. Og at man skal la barna få erfare selv. Første gang et barn vil ut i regn uten regnklær er det ikke sikkert det virkelig forstår betydelsen av "du blir klissvåt", det må erfares selv.

    Nok en gang fra min mor og meg rundt frokostbordet her: Min søster elsket sånne ballerinaklær, så hun gikk i vinterklær med ballerinaskjørt utenpå og duker på hodet fordi hun selv hadde så tynt og pistrete hår. Min mor hadde på henne ullbuksene. Og min bror var veldig kresen, feks spiste han ikke bærene i jordbærsyltetøyet, og bare svartpølse og gulost ellers. Mor lagde aldri egen mat, men han ble mett likevel.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  5. #35

    Standard

    mange gode tanker rudnt dette siemens

    og det å bryte en vane som ligger så godt innprentet i ryggmargen er det vanskeligste ja. Og det å skulle stå med hode hevet når "alle andre" syns du er en tulling av en mamma. Hos oss hr vi ryddet bort det vi ikke vil skal bli ødelagt og det som er farlig for lillemor, men vi har ett pyntet hus alikevel og lillemor er stadig bortom stuebordet og ommøblerer litt på lysestakene og noen andre pynteting. Her mener da mange at man skal si nei og lære henne at slik skal være i fred. Klart vi får litt problem når vi er på besøk hos andre som ikke vil at deres lysestaker skal lekes med... Men som oftest her hjemme er det ikke lenge en lysestake er interresant liksom... Jeg har jo mine grenser for hva som er greit og de vet hun om. F.eks ikke t jorda ut av potteplantene "Nei, lillemor blomstene må ha jorda si ifred og det blir masse møkk for mamma å ta opp..."

    Så koselig å lese at du og mammaen din leser sammen her inne og diskuterer dette Jeg har noen ggr prøvd å diskutere litt rundt slike temaer med min mamma og svigermor men de er så innprentet i det gamle mønsteret og fnyser av at lillemor bæres i gardiner (les sjal) og at hun får spise selv. Mamma syns hun er søt som er bestemt da, svigermor syns det er vår skyld at ungen er bestemt. Ja, det er det jo også siden vi ikke har fått henne til å gi opp for sine meninger og det er jeg kjempeglad for!! Her skla barna høres og forståes og jeg som mamma må lære meg å tenke ut at det er greit å bryte mønstrene! For jeg vil det jo så gjerne.

    Noen av foreldrene på dette kurset klaget over at ungene overkjørte de som foreldre (autoritetspersoner) og at det tok så laaang tid å alltid skulle kommunisere på denne måten. Foreleseren sa at det tar ikke tid, det gir tid! Dette er slik man kan kommunisere i en familie i stedenfor slik man vanligvis gjør med å stå over barna og bestemme over de. Da ble noen av foreldrene litt paffe

    Jeg tenkte med meg selv at mine tanker med dette å tolerere barnets grenser og meninger er at det også vil lære barnet å tolerere mine grenser på gjensisdig respekt ikke fordi jeg er en streng mamma som kan bli mye sintere enn barna og som kan bestemme over de!
    Lykkelige meg med 2 fantastiske jenter født i 04 og 09, gift med verdens beste mann og pappa

  6. #36
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Likte foreleserens kommentar!

    For ordens skyld: Mor leser ikke her, hihi, jeg vil ikke avsløre nicket mitt for henne, men jeg forteller henne om diskusjonene hvis det passer seg sånn. Hun er steinerpedagog, så har litt annen innfallsvinkel på ting enn meg.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •