Side 1 av 2 12 SisteSiste
Viser resultater 1 til 10 av 20
  1. #1
    Ble medlem
    30 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,675

    Standard "evig maktkamp"- dagens Juul i Magasinet 23.okt

    For et kraftfullt svar!

    Jeg synes det er veldig spennende når folk uttrykker seg med såpass mye "fynd". Hadde aldri våget det selv da men...

    Uansett- jeg synes artikkelen viser at "sunn fornuft" og dominans (les oppdragelsesmetoder) ikke på langt nær er nok for å få empatiske barn og et familieliv som er harmonisk. Når undringen, dialogen og den empatiske måten å omgåes barna på ikke er tilstede så blir det kamp om hvem sine behov som er viktige...

    Håper det blir en oppfølger på denne artikkelen!

    http://www.dagbladet.no/2010/10/22/m...ldre/13954590/

    Hva synes dere?
    Mange foreldre kunne spart seg en mengde konflikter ved å være høflige

    Bor i Eplehuset sammen med Eplemannen, Eplegutta og Eplejenta. Vi har Eplehund, Epleand, Eplehjort og Eplemus.

  2. #2
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,622

    Standard

    Jeg er den mammaen. Altså, ikke på ordentlig, men jeg kan veldig fort havne i den fella. Men jeg kjenner at jeg skulle ønske det ikke var sånn. Nysgjerrigheten og empatien min strekker ikke alltid til, fordi jeg ikke er så interessert i det barna mine holder på med. Jeg er interessert i DEM, men ikke så mye i leken. Og så blir jeg uinteressert fordi leken tar hele livet til storebror for tiden. Og så havner vi i slike maktkamper som hun mammaen skriver om. Blæ.
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  3. #3

    Standard

    Håper på en fortsettelse! Veldig spennende lesning, skal si JJ er herlig ærlig...

    Gutt 2007
    Gutt 2010



  4. #4
    Ble medlem
    30 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,675

    Standard

    Men Meloni- litt maktkamp er jo helt vanlig. Men når kontakten er preget av kun oppdragelse da blir det jo kronisk!

    En annen ting- om man har flere barn så er undring, empatisk kommunikasjon og genuin interesse lettere i møte med noen av dem. Det er vel også helt naturlig, men noe man må være ops på. Det er en superaktuell problemstilling her nemlig
    Mange foreldre kunne spart seg en mengde konflikter ved å være høflige

    Bor i Eplehuset sammen med Eplemannen, Eplegutta og Eplejenta. Vi har Eplehund, Epleand, Eplehjort og Eplemus.

  5. #5
    Ble medlem
    23 Apr 2007
    Innlegg
    11,622

    Standard

    Jeg er så glad for denne tråden (og facebookstatusen din, Eple) for den ga meg en "lettversjon" av problemstilling og en påminner om en vei som jeg tror jeg var på vei bort fra akkurat nå.
    Storebror, lillestorebror & lillesøster

  6. #6
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,966

    Standard

    Spennende innlegg, altså. Fin påminnelse om at "tydelig voksen" ikke er nok i seg selv. Og all den ignoreringen, stilltiingen og absolutte forbud fikk jeg litt vondt av.

    Og jeg skjønner hva du mener, meloni, og jeg kjenner meg igjen. Jeg når ikke alltid frem til Knott og får ikke alltid til å ha relasjonen i fokus som jeg jo egentlig ønsker. Og da blir det å bruke min makt for å legge de ytre rammer som er løsningen. Men det føles ikke godt når det går over tid, altså. Og Knott er også et barn som kjemper i mot, så det krever så ekstreme tiltak. Håper vår relasjon ser helt annerledes ut når han blir 11!
    Knott 05 og Knert 08 og Knuta 11

    “Be Who You Are and Say What You Feel Because Those Who Mind Don't Matter and Those Who Matter Don't Mind.” dr. Seuss

  7. #7
    Ble medlem
    13 Oct 2006
    Sted
    Lommekroken
    Innlegg
    7,918

    Standard

    Blir litt motløs. Mange andre svar er gjerne av typen: slapp av og vær deg selv så går det så bra så. Men man skal visst ikke være FOR mye seg selv heller..? Altså - jeg vil ikke si meg enig i denne mammaen i en god del av det hun gjør - men det at man kan være langt mer dominerende enn det man innser treffer målet her, ja. De siste to ukene har jeg hørt en del anekdoter som tilsier at kiddo ser på meg som mer autoritativ enn det jeg føler meg.

    Men hva skal man nå egentlig gjøre? Ja, jeg er nok streng til vanlig - fordi alternativet er at jeg er ettergivende blir jeg helt på fælgen ei stund før leggetid og blir sur, irritert og tverr. For å si det mildt. Nuvel - uansett hva man gjør blir det galt på sin måte uansett. For å bruke et slitent og døllt uttrykk - det blir folk av de fleste, tross alt. Satser på at traumene blir milde.
    Gullungen Maya dubbedåre født mai 2005

    I solemnly swear I'm up to no good. UV-ståa akkurat nå finner du ut av på: http://www.nrpa.no/uvnett/

  8. #8
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,695
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Jeg synes brevet hennes var for aggresivt i tonen til at jeg helt trodde på det jeg - er det en reell mor som har skrevet det altså? Ikke fingert, liksom?

    Uansett tror jeg at det helt sikkert er slik det fungerer rundt om i diverse tusen hjem, og min mor har også snakket om det der med "forhandlingsbarn" som skal diskutere og argumentere mot alt (hun jobber i skolen) og at det er utrolig slitsomt, og at vi må ikke la supern og sneipen bli sånn. Jeg ser jo helt klart at jeg kan gå (eller har gått) i diverse feller her altså, et par ferske episoder fra i kveld vitner tydelig om det (maktmisbruk), og jeg hadde allerede begynt å tenke på det før jeg leste denne, som traff veldig godt slik sett.

    Men jeg tenker at undring, empati og nysgjerrighet for barnet trenger ikke nødvendigvis bare være å være helt tilstede i deres lek, altså - eller jeg håper det, for jeg klarer ikke å henge med i superns alle svinger og fantasiverdener sånn til punkt og prikke. Jeg har tenkt at det er "nok" at jeg forstår at han er en slik som veldig gjerne forteller og lager parallelle historier til det som skjer her og nå i virkeligheten, det er hans måte å snakke om ting.

    Jeg håper også veldig på en fortsettelse, for jeg synes Juul svarte veldig bra!
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

  9. #9
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,966

    Standard

    Sitat Opprinnelig skrevet av Al-Kemia Vis innlegg
    Blir litt motløs. Mange andre svar er gjerne av typen: slapp av og vær deg selv så går det så bra så. Men man skal visst ikke være FOR mye seg selv heller..? Altså - jeg vil ikke si meg enig i denne mammaen i en god del av det hun gjør - men det at man kan være langt mer dominerende enn det man innser treffer målet her, ja. De siste to ukene har jeg hørt en del anekdoter som tilsier at kiddo ser på meg som mer autoritativ enn det jeg føler meg.

    Men hva skal man nå egentlig gjøre? Ja, jeg er nok streng til vanlig - fordi alternativet er at jeg er ettergivende blir jeg helt på fælgen ei stund før leggetid og blir sur, irritert og tverr. For å si det mildt. Nuvel - uansett hva man gjør blir det galt på sin måte uansett. For å bruke et slitent og døllt uttrykk - det blir folk av de fleste, tross alt. Satser på at traumene blir milde.
    Men altså, jeg tenker at denne mammaen har mye i seg som sier at det er sånn hun "må gjøre ting" - at det ikke bare handler om magefølelse sånn sett. Jeg tenker at dette er noe hun har med seg fra egen barndom - enten hun har blitt møtt sånn, eller helt motsatt. Og jeg tenker at litt refleksjon rundt egen person og relasjonen til barnet ville ha hjulpet litt. Jeg likte den første kommentaren som har kommet på saken, om dama som har opplevd sin egen mor sånn, og om søsteren som er helt lik - men mer bevisst. Kanskje det er bevisstheten som er cluet? Litt sånn - "om alle rundt deg er idioter, så er det kanskje på tide å se på seg selv?" Det er jo ikke en dum huskeregel, det er mange situasjoner som kan løses om man innser sin egen makt til å forbedre relasjoner - selv om man kanskje ikke var den som hadde mest feil i utgangspunktet.

    Jeg kan også være dominerende, og er i blant redd for å havne i en tyrann-rolle. Og tenker at det som kan forhindre det er å se hvordan gutta reagerer, og gå i meg selv der jeg ser at mine grep absolutt ikke fungerer. Barn som samarbeider på denne måten gjør det jo veldig tydelig, tenker jeg, de barna som lar seg kue er kanskje verre å tilpasse seg selv etter.

    Og jeg er spent på fortsettelsen - om dette er en virkelig dame (jeg deler i grunn din mistro, siemens) - så er det jommen flott at hun skrev til Juul. De har en spennende reise foran seg, tenker jeg.
    Knott 05 og Knert 08 og Knuta 11

    “Be Who You Are and Say What You Feel Because Those Who Mind Don't Matter and Those Who Matter Don't Mind.” dr. Seuss

  10. #10

    Standard

    Hun her var så skarp, jeg forstår så vel hvorfor sønnen var i opposisjon.
    11 år er en alder som det ikke er så enkelt å være i(har ei her også) de er midt mellom barn og ungdommer, og de vil så gjerne.

    Jeg er opptatt av å lage bevegelige grenser rundt meg.
    Den der hun hadde "ikke vekk ett sovende menneske" den hørtes helt forkastelig ut.

    For tiden er vi i en unntaksituasjon, familien er i sorg og vi er sintere enn normalt, sintere fordi vi er tristere og mer slitne en det vi er til vanlig.
    Så hver dag har vi en samtale med barna der vi forteller hvorfor ting er som de er og vi ber dem om å oppføre seg bedre og om å hjelpe til mer en de bruker å gjøre.

    Det jeg er glad for er at de respekterer våre følelser, og grunnen tenker jeg er at vi respekterer dem. At det som regel er høyt opp til taket her hos oss vet de jo også godt.

    Så at alle er bevegelig og at man prøver å snakke åpent om hva man trenger er en god ting tenker jeg.
    Blomst 97
    Bell 99
    Boble 04
    Mille 08
    Knerten 13
    og bestemor til lille Theo 15

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •