Viser resultater 1 til 6 av 6
  1. #1
    Ble medlem
    04 Oct 2010
    Innlegg
    4,732

    Standard Jeg behøver skjold...

    Jeg behøver skjold.
    Som oftest klarer jeg å være på bølgelengde med de jeg omgås med, og vi forstår hverandre selv om vi ikke er enige eller helt like.
    Men så er det noen mennesker, gjerne damer, som jeg blir en annen med. De utnytter ærligheten min som kan være litt for naiv til tider, og trykker på knappene som får meg til å føle meg mindreverdig.
    Disse er slike som mistolker hva jeg sier, eller sier det videre på en annen måte enn det var ment, og som gjerne lyver om hva jeg har sagt eller gjort. Disse er slike som får meg til å prøve å være en annen for å passe bedre i deres bilde av hvordan jeg burde være, og de spiser meg opp.

    Jeg har fått råd om å lyve til dem for å beskytte meg selv, men det føles ikke rett det heller. Jeg vil være tydelig overfor dem, men mangler verktøyene.
    Noen som har noen tips?

    Målet mitt er å bli så sikker på meg selv om mine meninger at disse ikke vil være noe problem, men foreløpig er jeg ikke der ennå.
    Jr (2010) og lillemor (2012)

  2. #2
    Ble medlem
    23 Oct 2007
    Innlegg
    14,123

    Standard

    Hm. Dette skal jeg tenke litt på. For jeg har noen tanker som kanskje er litt relevante, men kanskje ikke helt heller.

  3. #3
    Ble medlem
    04 Oct 2010
    Innlegg
    4,732

    Standard

    Takk madisonhilyard. Dette er veldig viktig for meg nå før jeg skal tilbake i jobb siden jeg før permisjonen var sykemeldt på grunn av mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Og både under graviditeten og det siste året har behandlingen fortsatt. Jeg skal fortsette hos samme arbeidsgiver, men i hovedsak med andre kolleger (trakasseringen går helt opp i hierarkiet, så nå har jeg slitt lenge med å bli omplassert, og kommer til å måtte forholde meg til en del av de samme lederne), hvis jeg får omplassering.
    Jr (2010) og lillemor (2012)

  4. #4
    Ble medlem
    29 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,576

    Standard

    Hm... du trenger kanskje mer å rydde enn skjold?

    Jeg tenker at man ikke bør være sosial med mennesker som stjeler energi og som ilegger oss hensikter og meninger vi ikke har. Det er jo så utrolig slitsomt! Jeg er sikkert eldre enn deg og har i min tid brukt masse energi og tid på mennesker som har tappet meg. Og jo snillere og mer forståelsesfull jeg blir i møte med sånne jo mer "trollete" blir de.... Og så kommer dagen da jeg skal definere mine personlige grenser og da godtas ikke det. Og da er selve grunnlaget for vennskapet borte. Dette gjelder også familie- som jeg egentlig har et mindre og mindre sentimentalt forhold til.... Og ja- jeg har ryddet.

    Men du- ang relasjoner så er det mulig å styrke dem om det kun er "klossete kommunikasjon" som står i veien. Og det eneste du kan forandre er din egen måte å kommunisere på. Og så må man kanskje analysere dynamikken med et videre blikk? jeg leser Bateson om dagen- og han snakker om linære eller sirkulære årsak-virknings-forhold. Et eks er påstander som "moren kjefter fordi datteren oppfører seg barnslig" er et eks på en slik linær måte å se situasjonen på. Hvis man ser at begges adferd påvirker hverandre så kan man da se situasjonen slik: "datteren oppfører seg barnslig fordi moren kjefter og moren kjefter fordi oppfører seg barnslig" Det kan gi ny kunnskap og en bedre forståelse av situasjonen og en forståelse omkring at skoen kan trykke flere steder samtidig.

    Dette ble langt og kanskje ikke helt hva du var ute etter, men jeg er sånn grublete i dag selv


  5. #5
    Ble medlem
    29 Sep 2006
    Sted
    Regnbyen
    Innlegg
    18,576

    Standard

    ser nå at du skriver om mobbing på arbeidsplassen. Det er farlig for selvfølelsen så her burde du jobbe veldig for å enten stoppe det (det har du nok prøvd på ja) eller finne deg en annen jobb. Ikke bli i noe som kommer til å ta fra deg energi og verne om din egen integritet!


  6. #6
    Ble medlem
    04 Oct 2010
    Innlegg
    4,732

    Standard

    Eple: Jeg har hatt noen ryddeomganger hvor jeg har forsøkt å renske omgangen min for folk som tapper meg for energi. Har vært langtidssykemeldt tidligere på grunn av ryggen, og da fikk jeg virkelig ryddet opp. Skiftet ut både mannfolk, bosted og vennegjeng
    Det at jeg blir så deppete når jeg er full av hormoner, gjorde at hele greia med jobben gikk veldig inn på meg. Dermed fødselsdepresjon i tillegg. Nå har jeg et yrke hvor jeg så godt som kun kan ha èn arbeidsgiver her til lands, så har kjempet det jeg kan for å få endret vilkårene jeg skal jobbe under. Forening og ledelse er involvert, men det spørs om jeg må skifte jobb til slutt.
    Når det gjelder dynamikk, så forsøker jeg å se konfliktene og samhandlingen fra flere kanter, men problemet ligger nok en del i at jeg til nå har vært for opptatt av konformitet. Jeg har ikke "det har du ikke noe med" i mitt vokabulær, og personer som er ute etter å såre meg får mange sjanser hvis jeg tilbringer mye tid med dem.
    Det å rydde opp i familie er vanskelig synes jeg. Jeg er bevisst på at jeg må omgi meg med folk som vil meg vel, men jeg kan som sagt ikke kontrollere det fullt ut på arbeidsplassen til enhver tid. Tidligere har jeg kunne finne måter å omgås folk jeg ikke kommer overens med, men noen er ikke ute etter å få det til å fungere, de er ute etter å bli kvitt meg.
    Familie er familie har jeg lært, og nå når jeg har junior, så må jeg omgås de uansett. Det er det jeg har lært, men ikke nødvendigvis det jeg vil praktisere.
    Kan komme med et eksempel på hvordan jeg kan snakke med min far.
    1: Han spør det sedvanlige "hvordan går det" og jeg har det dritt, så er ærlig og forteller det. Da kommer det formeninger om at jeg må gjøre slik og sånn, og det jeg har gjort hittil er feil. (veldig sunt når man er full av hormoner og sitter med en baby som bare skriker og føler at man ikke får til noe selv om man ammer og trøster og ammer). Hvis jeg sier at jeg vil gjøre det på min måte, er det også feil og hele samtalen blir full av kritikk av meg.
    2: Han spør hvordan jeg har det og jeg svarer flott. Da slipper jeg mer mas. Hvis han spør om spesifikke ting som om jr sover hele natten, så må jeg ikke svare detaljer, men heller si "så godt som".

    Nr 1 er et eksempel på hvordan jeg som oftest har pleid å svare, men samtidig blottstiller meg selv for hugg. Jeg har tidligere svart likt til alle venner og familiemedlemmer, men har etterhvert forstått at jeg bør svare som i nr 2 til de som ikke støtter meg i det JEG vil gjøre. Disse nytter det sjelden å diskutere med, for de kommer egentlig kun med sine personlige meninger/eller tomme automatiske kommentarer, i stedet for å reflektere sammen med meg.


    Huff, veeeldig rotete...
    Jr (2010) og lillemor (2012)

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •