Viser resultater 1 til 2 av 2
  1. #1
    Ble medlem
    05 Jul 2008
    Innlegg
    1,073

    Standard "Til hjernen og hjertet - hvordan får man en toåring til å lytte?" Dagbladet 22.5

    Er veldig akterutseilt når det gjeld lesing av Juul - denne hadde eg lagt på leselista for ei stund sidan: "Til hjernen og hjertet".

    Eg synest det er veldig godt skrive, men har eit spørsmål til alle dykk som har vore i situasjonen og som ser tilbake (eller berre har gode råd):

    Det er nemleg ikkje alltid so enkelt som å berre anmoda kva ein vil at barnet skal gjera som det står forklart på slutten av artikkelen:

    ... Da er tiden inne for konsentrert dialog, der den voksne setter seg sammen med barnet, ser det vennlig inn i øynene og sier: «Du, jeg har lagt merke til at du synes det er morsomt å kaste lekene dine rundt omkring. Det liker ikke jeg, og jeg vil gjerne at du slutter med det så snart som mulig. Kan du gjøre det for meg?»

    Ikke for å tvinge barnet til et løfte eller inngå en avtale, men for at barnet skal være helt sikker på hvor han har sin mor, og dermed få mulighet til å gi henne det hun ønsker seg.
    Kva gjer eg so når ungen absolutt ikkje vil? Dette kan jo ikkje vera beste måten når det er noko som er viktig for meg at blir gjort? (ikkje rydding av leiker altso - dei kan eg evt. rydda sjølv)

    Me har kome oss inn i eit kjempevanskeleg spor for tida, og det enda i ein vond situasjon hjå legen i dag med nesten fireåringen
    (Måtte gå derifrå med ein avstandsdiagnose sidan ho ikkje fekk lytta på guten Heldigvis ikkje kjempeviktig, var på helsestasjonen og ho hadde nok måtta senda oss vidare uansett.)
    Mamma til store-S (07) og vesle-S (09)

  2. #2
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Hm, ja si det. Jeg husker ikke helt om dette var så viktig ifht da jeg hadde toåring, men nesten-fireåringen forventet jeg en del mer av (han hadde da blitt storebror), og jeg synes det var veldig avhengig av dagsformen til både meg og nestenfireåringen (og nå også femåringen). Det går liksom ikke å snakke både til og fra hjernen og hjertet om du ikke har de med deg og du ser at barnet ikke har de med seg inn i dialogen. Obs, skriver dette uten å ha lest linken din, må lese når jeg har bedre tid.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •