Viser resultater 1 til 7 av 7
  1. #1
    Ble medlem
    05 Jul 2010
    Innlegg
    26

    Standard treåringen finner på så mye "bøll"..

    Nesten treåringen min har hatt en periode nå der han har vært innmari slitsom.

    Det virker som om han "må" ha full oppmerksomhet hele tiden, ellers finner han på mye tull.

    Lillesøster er 8 mnd nå, og de 3-4 timene hun sover om dagen, er vi stort sett ute og leker eller finner på noe inne.
    Og når lillesøster er våken må de naturligvis dele på oppmerksomheten, og det er spising, skifting av bleie osv.
    Men han er også mye sammens med pappaen, og de finner på ting bare de to.

    Vel, greia er den at hvis vi feks snakker og koser litt med lillesøster, kommer han rett bort og tar bort /kaster eventuelle leker, blir hardhendt (føttene i ansiktet på lillesøster, ligge på henne osv..) Det virker som om han blir sjalu, men dette skjer selv om feks mannen sitter å bygger lego med han.
    Når han er ferdig å spise, får han gå fra bordet, men da starter det ofte opp igjen med tull, tømme all legoen over hele stua, hyle om ditt og datt..
    Et eksempel fra i dag:
    Lillesøster ligger på gulvet og koser seg med en leke. Treåringenkomer og tar den, springer ut og hiver den i søla, og tramper på den!! Deretter springer han inn, innpåå soverrommet vårt, oppi senga-med støvler på, og ligger og sparker i veggen når vi kommer til..
    Det er til å bli gal av!!
    På hvilken måte kan jeg håndtere det bra?
    Jeg er så innmari lei for tida, og lunten min er blitt heller kort...

  2. #2
    Ble medlem
    25 Sep 2007
    Sted
    Midt på, cirka
    Innlegg
    5,768

    Standard

    Kjenner meg veldig igjen, har vært omtrent der, og like frustrert - og kan summere opp erfaringen kort.
    Årsak: Alder og søskensjalusi
    Kur: Mamatime (og tid)


    Litt lengre svar - prøv å gi lillesøster over til pappaen når du kan. I stedet for å gi gutten tilsnakk når han tar leker etc. Il til å ta opp lillesøster i stedet, henvend deg til henne om at "Ja, jeg skjønner at du blir lei deg når XX tar lekene dine. Det er ikke noe hyggelig å bli tatt fra leker". Samtal med storebroren om at noen ganger blir man dritalei av søsknene sine, og det er helt greit. Gjerne dra fram noen eksempler fra din eller fars barndom. Obo har vært meget sjalu i perioder, og lytter med hele seg når jeg forteller om hvor lei jeg var av min egen lillebror da jeg var lita, og at vi krangla masse, og at han pleide å bite meg osv. Han blir aldri lei av de historiene. Kall lillesøster ved navn overfor broren, og omvendt. La eldste få være/leke baby hvis han vil. Obo elsker å leke baby, enten som dyreunge eller at han er "lille Obo". Han elsker også å høre om da han selv var liten og at jeg sa akkurat de samme tingene til han som jeg sier til Tobo nå. Litt flaut eksempel fra tidligere i dag. Meg: "Å, Tobo. Du e så søt, du e så søt, du e så SØT!" Obo: "Å, Tobo du e så stygg, du e så stygg, du e så STYGG" Følte meg litt truffet der, så da kom det raskt en historie fra meg om at jeg var akkurat likedan da han var mindre.
    Og det er lov å bli sint for de små, og når de har verste mini-pubertetskrisene sine, så kan man kanskje se gjennom fingrene med noe som ikke er direkte farlig (som å kaste harde leker f.eks), og kanskje bare la raseriet ebbe ut, og så hive sengeklærne til vask uten å nevne mer om det (eller hva det nå enn er de velger å ta ut sinnet på.)

    Og jeg har lært mye av Obo, og vet hvor jeg ikke vil havne med Tobo den dagen han evt.blir storebror.
    Vil anbefale deg å lese "Siblings without rivalry" og "How to talk so kids will listen". Ikke la deg avskrekke av at de er på engelsk, det er masse historier fra virkeligheten, tegneserieillustrasjoner og ikke veldig tungt, faglig språk.
    Lille O , Bo Obo des. 2006, Tobo aug. 2009, Trebo des.2012
    - aka lilletambur

  3. #3

    Standard

    Kjenner meg igjen jeg og...for vår del snudde det ved at vi tok noen grep som innebar mer mammatid for vår eldste...det var en utfordrende tid husker jeg. Vi bestemte bla. at vi skulle begynne å ligge sammen med den eldste når han skulle sove, og ikke bare var han glad for det, vi fikk også ganske mange gode stunder og samtaler ut av det. Og så tilbød jeg han mer massasje, samt at jeg var mer obs på å utnytte tiden når bare han var våken til å være med han, og når han pratet fokuserte jeg på å se på han og lytte, i stedet for å høre etter mens jeg holdt på med den lille. Dette var de tingene som funket veldig fint for oss, og som mettet hans behov for mammakontakt, for det snudde så og si på dagen etter at vi startet med dette.

    Gutt 2007
    Gutt 2010



  4. #4
    Ble medlem
    05 Jul 2010
    Innlegg
    26

    Standard

    Det blir vel litt lite mammatid, utenom når vesla sover-så vi kan prøve at pappaen tar vesla mer når han er hjemme.
    Vi samsover med begge, og ligger med storebror til han sovner, og det som regel en veldig trivelig stund for oss begge.
    Det er bare det at jeg føler sånn på at alt skal gå etter han hele tida. Og hvis han ikke får det som han vil,straffer han oss på en måte med ugagn.
    Et eksempel fra i dag,- jeg og han spiser middag, han er mett og går ifra bordet, og det er helt greit. Går utenfor, og finner en hammer, og forteller at han vil spikre,-greit nok,men han trenger spiker.
    Jeg sier at jeg vil sitte å spise opp maten først, så skal jeg gå å hente spiker til han.
    Dette godtar han selvsagt ikke, og står og hyler etter meg i gangen-Spiker!!
    Så ser jeg han går mot bilen og begynner å hamre på den!!
    Jeg sprang jo ut og tok fra han hammeren og tok han med inn og forklarte at han ikke kunne gjøre dette, for da ville bilen bli ødelagt..

    Vi skal jo liksom være en familie oppi dette, men synes ikke det går så godt for tida.
    Innimellom er han jo så god og søt, men det er spesielt dette med at han gjør ugagn når han får nei elelr må vente litt..

  5. #5
    Ble medlem
    23 Apr 2008
    Innlegg
    11,841

    Standard

    Litt sent på natten for meg i dag, men problemstillingen din minnet meg veldig om Sungifus situasjon i denne tråden.

    Tror du at du kan lese den og se om du får noe ut av den?

  6. #6
    Ble medlem
    18 Jul 2011
    Innlegg
    128

    Standard

    Tipper at det eneste som kommer til å hjelpe på lang sikt er å overøse han med oppmerksomhet en stund. Vår erfaring er at hvis ungene våre får en god og lang tid sammen med oss - f eks en lang tur i skogen der vi konsentrerer oss om å virkelig snakke med dem, pluss tre omganger med ludo eller noe slikt etterpå, da blir de rett og slett litt mette av oss, og så får de mer lyst til å leke for seg sjøl. Har du mulighet til å bære veslejenta di kontinuerlig en dag eller to slik at hun "forsvinner" litt fra storebrors oppmerksomhet? Når jeg bar lillebror i sjalet (han både spiste og sov der i perioder) hendte det at storejenta på tre år spurte forundret "hvor er lillebror?" :-)

  7. #7
    Ble medlem
    07 Mar 2007
    Sted
    Utvandret
    Innlegg
    17,932
    Blogginnlegg
    11

    Standard

    Jeg opplevde Supern på sitt mest utfordrende da han var mellom tre og tre og et halvt (fram til han ble storebror, ble faktisk lettere etter det), og den fasen der den går over den også (trøst).

    Glad hurramegrundt husket Sungifus tråd, for der synes jeg det står mye klokt rundt denne problemstillingen. Jeg tenker dels at du eliminerer det du kan av ting som kan trigge situasjoner. Foreløpig er lillesøster så liten at hun antagelig ikke har tydelige preferanser på leker - kan du be storebror velge ut leker til henne? Jeg gjør det her med Supern, for han vil (fortsatt) ha alt som Sneipen har av biler etc. Men ikke alle gangene, jeg vil ikke at han skal bestemme hele tiden hva Sneipen får ha og ikke ha, men visse kompromisser inngås med Supern. Han er jo større, så litt lettere å gjøre det enn med en treåring.
    Livet med supermann og supersønnene f juni -06 og januar -10 er meningen!

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke skrive svar
  • Du kan ikke poste vedlegg
  • Du kan ikke endre dine poster
  •